Lyttet til boken, det var en stor opplevelse. De ulike karakterene er lest av ulike innlesere, noe som gir boken en ekstra dimensjon. Anbefales!
Der norli skriver "Se lesernes omtaler av boka" er det en lenke som fører til vår bokside for en gitt bok.
Når man klikker denne, forlater man norli.no, og flyttes til bokelskere.no.
Massevis av andre nettsider lenker også til våre boksider.
Vi er selvfølgelig bare glade når det skjer.
Heisann Lillevi, takk for innlegg!
Vi er klar over denne funksjonen hos norli.no.
La meg fortelle om hvordan den kom til:
Norli kontaktet oss i fjor og spurte om et samarbeid.
De ønsket å bruke anonyme terningkast fra bokelskere.no på sine nettsider.
Vi takket ja til dette.
De mottar i praksis en liste fra oss om hvor mange terningkast 6, 5, 4 osv som er trillet for en gitt bok.
I retur gir de oss et månedlig vederlag. I tillegg lenker de tilbake til oss slik at brukere fra norli.no kan klikke seg til bokelskere.no.
Disse lenkene fra norli.no fører til bokdetaljsider på bokelskere.no. Bokdetaljsidene våre inneholder bokomtaler.
Norli mottar ingen brukerdata og ingen bokomtaler fra bokelskere.no. De henter heller ikke noen bokomtaler.
Vi har tre inntektskilder: Bannerannonser, "kjøpeknapper" som fører til ulike bokhandlere, samt utleie av anonyme terningkast til norli.
All disse inntektskildene er kommersiell virksomhet.
Jeg skjønner skepsisen til til denne delen.
Terningkastene og bokomtalene som deles på bokelskere har en stor verdi for oss her inne.
I tillegg vet vi at de brukes av biblioteker, i bokhandlere, forlag, og at de leses flittig av mange forfatttere.
Denne verdiskapningen er det altså mange som nyter godt av.
Samarbeidet med norli gir oss en flott mulighet for få en liten del av disse verdiene som vi kan bruke til drift og utvikling av dette nettstedet.
Bokelskere.no skal være er et vennlig og åpent nettsted som det er gratis å bruke.
Nettstedet er imidlertid ikke gratis å drive.
Dette gjør at vi er nødt å ha inntekter.
Langsomt begynner vi å snakke om bøker, litt prøvende, som om vi forsøker å gjenlære et språk vi ikke har snakket siden barndommen. Ingen av oss har lest på uminnelige tider,
Jeg har alltid syntes det er uvanlig vanskelig å trekke på skuldrene av inkonsistenser. Jeg ser folk gjøre det, og jeg misunner dem […] Det må være mye lettere slik. De som husker dårligere, virker mye mindre mistenksomme på verden, mindre kranglete.
Flott at du har varslet og gitt beskjed. Jeg holder på med å slette brukerne som er innvolvert i dette.
I grunnen har jeg alltid lest bøker for å flykte, for å finne trøst i setninger eller en historie. Før ville jeg på død og liv bli en romanfigur. Være udødelig og leve evig i en bok, mens hvem som helst kunne lese og observere meg utenfra.
Den ettermiddagen lå jeg i senga og skrev på en ny fortelling. Den handlet om et bibliotek der bøkene snakket sammen i skjul om natten, de skrøt av sin forfatter eller beklaget seg over den dårlige plasseringen i en av de bakerste hyllene.
Og ingen tyv med selvrespekt ville bli sett død mens han brøt seg inn i en bokhandel.
..., og ingenting var vakrere enn kunnskap. Bøker var de eneste gjenstandene hun behandlet varsomt. Hun vasket hendene før hun tok på dem.
Så vakre bøker er, tenkte Lemá med seg selv. Den hun hadde fått av Store mor var lærinnbundet, illustrert på hver side og duftet deilig av papir.
Han har i hvert fall bruk for biblioteket, han har har bestandig hatt det og er skråsikker på at flere enn ham føler det samme. Ådne ler derfor hjertelig når han må betale purringer på bøker, kjenner at han er med på å bidra økonomisk til noe som er bra.
Ikke hadde de lest Karen Blixen heller: Den afrikanske farm, Syv fantastiske fortellinger - I Gråbbå leser man Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant og Alkymisten. Det vet jeg inntil det kjedsommelige, for jeg hadde sommerjobb på biblioteket i Gråbbå sentrum tre år på rad.
Ta hvilken som helst bok med eselører. Du kommer ikke til å bli skuffet, hadde hun sagt i et av sine forsøk på å få ham til å lese.
Jeg lurer på hva han ville sagt til at jeg nå kunne finne fram til en låt eller en bok med et tastetrykk, klikke den hjem, om han ville omfavna mulighetene som lå i det, eller om noe ville gått tapt for ham - at den fysiske leitinga, det å tråle Apollon eller Bokgarasjen, var noe av målet i seg selv.
Når ikkje eg kan kome til London, får London kome til meg. Eg har vore på reise saman med Richard Herrman. Stemmen hans inn i øyra mitt via lydboka. Fantastisk levande og frydefullt. Eg gler meg stort til å reise igjen. Her er bloggen min om boka: Mine gleders by
Om formiddagen skrelte hun grønnsakene med en oppslått bok foran seg. Hun gjemte bøkene i forklelommene og satte seg av og til på en haug stryketøy for å lese romaner av Henri Troyat eller Anaïs Nin som hun hadde fått låne av enkefru Mercier.
Noen ord fra Lars Noren i boka Fragment gjorde meg nysgjerrig: "Elias Canetti, uutholdelig å lese, dypt fascinerende i minnet - altså vender jeg tilbake - til minnet."
Bokelskerne har gitt terningkast 6 i gjennomsnitt, 6 lesere har boka som favoritt. Forfatteren fikk Nobelprisen i 1981, dette er hans eneste roman. Den er uutholdelig å lese, jeg har skummet de siste par hundre sidene. Det er noe fascinerende der, det skal han ha. Men når jeg ikke orker å lese, - da gir jeg terningkast 1.
På vei til bussen leser hun, på bussen leser hun, på vei fra bussen leser hun. Hun leser gående, sittende og liggende. I hver krok og pause leser hun, hver gang det oppstår en luke.
Dette var ei inspirerande bok. Ingeborg Refling Hagen var litt av ein kjempe i kampen for oss som menneske. Det står òg ein del om Kunsten å lese. Refling Hagen sin pedagogiske lesemetode. Sitat frå boka:
*
Å skjønne teksten. Hva er nå det? Jeg husker at Anne Jorunn forklarte og forklarte. Ord for ord, setning for setning, gjennom dikt, sanger og skuespill. Når vi likevel ikke skjønte, var dette trøsten: Ordene flyttet inn i oss. De ble lagret der inne. En gang i fremtiden vil de komme til overflaten igjen, stå tindrende klare i bevisstheten og gi mening. Når vi bare hadde fått erfaringene som trengtes, hadde gjort refleksjonene som trengtes, når ordene hadde modnet i oss mens vi selv modnet som mennesker. (Marte Spurkland)
*
Les gjerne blogginnlegget mitt om boka her: Leselukke - bokbloggen min