Bokelskere.no

"Har de det slik, unge herr Thomasius, slik som jeg har det, at når livet går en imot, så er det å holde en ny bok i hendene den aller største lykken?"

Så gikk de andre hver til sitt, særlig Jørgens far

...så på henne i smug når hun trakk seg tilbake, utstyrt med en lampe, et teppe, et glass vin eller likør og en bok, til en verden vi ikke hadde tilgang til.

For meg har bøkene alltid vært som venner, som snakker til meg med hver sin stemme. De har fortalt meg hver sin fortelling om hvordan verden og livet kan være, de var dører til andre virkeligheter. Jeg kunne vært en annen. Jeg kunne et annet sted, i en annen tid.

Hun tenkte på lappen som moren hadde lagt i matboksen hennes den morgenen. Bibliotekaren er den viktigste læreren på skolen. Det hun ikke vet, kan hun finne ut. Dette er ikke en mening; det er et faktum. Ikke si det til Mrs. Mudford.

Hvert bibliotek er unikt, og som noen sa til meg en gang, ligner det alltid på bibliotekaren sin. Jeg beundrer disse mange hundre tusen menneskene som fremdeles har tro på bøkenes fremtid, eller rettere sagt bøkenes evner til å oppheve tiden. Som gir råd, pønsker ut aktiviteter og finner påskudd for at en lesers blikk skal vekke de sovende ordene som av og til har stått urørt i en bokreol i årevis.

Vi redder ikke de unge fra dårlige tanker ved å fjerne alle bøkene vi mener er upassende. Tvert imot: Vi gjør dem ute av stand til å gjenkjenne dårlige tanker.

Med dem kunne han snakke om tanker og følelser som ble vekket i ham når han leste. Og dette var nok grunnen til at han alltid ble tilfreds og rolig til sinns etter å ha vært sammen med en bibliotekar.

For første gang, Jeffers, funderte jeg over muligheten for at kunst - ikke bare L's kunst, men kunst som sådan - i seg selv kanskje er en slange som hvisker oss i øret, undergraver all vår tilfredshet og tro på ting i denne verden med ideen om at det finnes noe høyere og bedre inne i oss, som det vi har rett foran oss aldri kan måle seg med.

Bibliotekarer har kunnskap. De veileder folk til de rette bøkene. De rette verdenene. De finner de beste stedene. Som søkemotorer med sjel.

Mrs. Flowers peker mot de endeløse bokhyllene. "Hver av disse bøkene er en dør, en portal til et annet sted og en annen tid. Du har hele livet foran deg, og hele den tiden kommer du til å ha dette. Det blir nok. Tror du ikke det?"

Hvorfor dras man mot bøker slik man dras mot mennesker? Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?