Bokelskere.no

Dette var min første Jo Nesbø bok ja. Jeg har noen Harry Hole bøker liggende, har bare ikke lest de enda. Men mamma lånte de og hadde samme oppfatningen av dem som jeg hadde av denne, så jeg skal innrømme jeg er litt skeptisk. Men skal gi de en sjanse bare jeg kommer meg gjennom noe annet først.

Idas dans. Det er en bok som bare må leses. Mer vakkert og tragisk på en gang skal man lete lenge etter. Boka mi har gått på rundgang til alle jeg kjenner etter jeg leste den og alle er enige med meg.

Jeg liker krim, har lest masse god krim. Men den her falt ikke i smak sånn sett. Språket er så enkelt at et barn kunne skrevet den. Følte som sagt jeg leste en barnebok for voksne. Historien fenget greit nok den, men jeg hadde forventet langt mer. Kanskje fordi alle skryter Nesbø så langt oppi skyene at jeg hadde for høye forventninger, jeg vet ikke. Favorittene mine er vel Henning Mankell og Robin Cook

Har lest alle Broder Cadfael av Ellis Peters også, har også sett hele TVserien basert på bøkene hennes. Se ellers hyllene mine for krim fra antikken og middelalderen.

Her er linken til Norske klassikere, lånte den på biblioteket og skumleste den på slutten av året og viste med en gang at dette var en bok jeg ville ha i bokhylla. Fikk den til jul av venner, bad spesielt om denne boka.

Har også en svensk utg som jeg har skumlest tidligere, Tusen svenska klassiker, som jeg kjøpte på et mammutsalg for noen år siden. Linket til adlibris.com/no siden det er mere omtale der enn her på siden, da den er egeninnlagt, og det på adlibris er mulighet for prøvelesning av boka.

Er ikke ferdig med den enda, men holder på med Ond vilje av Robin Cook, så det blir min første bok i år.

Mitt er det samme som jeg desperat forsøkte meg på i fjor, men feilet. Jeg skal IKKE kjøpe flere nye bøker (med unntak av siste Sookie Stackhouse som kommer i mai) før jeg har lest unna en del av de rundt 100 uleste bøkene jeg har liggende. De 100 bøkene var forresten rundt 50 i fjor på samme tida, så ja...

Jeg kan ikke annet enn å være skuffet over denne. Jeg har hørt så mye om Jo Nesbø og også Hodejegerne, men nei. Alt for mye unødvendige detaljer og alt for enkelt språk. Er som å lese en barnebok for voksne. Et par veldig ulogiske brister også gjør at det trekker ned for meg. Historien fenger, så jeg klarte å lese den ferdig, er ikke der det stopper for meg, men jeg hadde forventet langt mer enn dette.

Har lest det meste av Agatha Christie som ung og siden har jeg lest Wexford bøkene av Ruth Rendell, Thanet bøkene av Dorothy Simpson og C D Sloan av Catherine Aird. Du finner dem som egne hyller på lista mi, se også Fantastic Fiction for liste på engelsk språklige bøker. Har også lest flere av Ed McBain's 87's distrikt. Som du ser liker jeg politiserier. Det meste av Christie, Redell og McBain er utgitt på norsk mens D Simpson tror jeg 4-5 var på norsk og kun 2 av C Aird's leste jeg på norsk.

Jeg holder på med Knoll og Tott - 100 år i Norge, Det spøker i Østfold, og skal se om jeg får begynt på Historien om Oslo av Nils Petter Thuesen

Mine seksere i år er:

• Norske klassikere, en bok jeg skal beholde, ba om den i julegave
  etter at jeg hadde lånt den på biblioteket
• Pondus 11 i hatten
• Knoll og Tott 100 år i Norge, ikke lest ferdig enda, men blir det før
  årets utgang, denne skal også beholdes (har bestemt meg for å samle
  på Knoll og Tott julehefter, i hvert fall ned til 1970)
• Star Wars souvenir program, kjøpte det først og fremst til en venn
  som samler på Star Wars

Har også vunnet 23.12. Noen av vinnerne er ikke vist, så jeg kan ha vunnet en gang til. Skal dra ned i morgen og hente dem.

Bør leses av førstegangsforeldre og de som tenker på å skaffe seg barn!

Mye harde pakker, men ingen bøker her til jul.

Grunnleggende ernæringslære
Bedre uten brød
(begynner kostholdsveilederstudiet i januar)
Soul body fusion
Hope and help for you nerves

Takk for det. :0)

Det er godt å høre. Den og resten av bøkene til Rushdie er nemlig på leselista :o)

Jeg skal fortsette å oversette noen linjer fra engelsk til norsk av diktet 'Mara' av Robinson Jeffers i diktsamlingen Be angry at the sun. Når jeg først har fått en storslagen ide gir jeg meg ikke før jeg har satt den ut i livet og oppgaven er utført. Tåpelig av meg men nå er det for seint og jeg har allerede oversatt til Del 7, såå..

Inn i mellom lytter jeg til lydbok, når jeg tar meg en hvil og ligger å ser opp i taket, når jeg tegner, når jeg lager middag, når jeg rydder.. Da lytter jeg til en favorittbok (av alle Harry Potter bøkene) som jeg har kommet til: Harry Potter og Føniksordenen

Og forhåpentligvis begynner jeg å lese i American Gods av Neil Gaiman. Den skal visst være svinbra.

Julen bryr jeg meg ikke så mye om men ser frem til å spise julemiddag hjem til mamma på mandag og dra på julepønk-konsert to dager senere. Ellers skal jeg sitte under teppet og prøve å ikke fryse i den latterlig kalde leiligheten min. Og det er jeg godt fornøyd med! :-D

Jeg er nok noe 'spesiell' i mange av deres øyne da jeg alltid fullfører boka jeg har begynt på. Uansett. Noen vil si det er å å kaste bort tiden men jeg, jeg er ikke så opptatt av tid og hvordan å bruke den best mulig. Jeg setter pris på følelsen av disiplinen, utfordringen og oppnåelsen det å lese bøker som er tunge eller som ikke falt i smak gir meg. Jeg må også påpeke at om jeg ikke liker boken etter endt lesningen kan jeg slakte den med god samvittighet.

Jeg lurer på hvilke bøker andre har slitt seg igjennom/ følt at var krevende å lese og konkludert med at det var de verdt?

• Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine står øverst på listen.
  Positive: Språket er en drøm. Boka er pakket med gode sitater og livsvisdom.
  Negativt: Den er kjedelig. Det hender ingenting samtidig som det hender noe hele tiden bare at forfatter toner dette ned til det søvnige. Historien er også tragisk og forbausende negativ (dog ikke så negativ som jeg trodde den ville være!) Romanen har fått terningkast seks av meg, den.

• Kentauren av John Updike
  Favoritt boken til Watanabe i Norwegian Wood av Haruki Murakami (derfor jeg lånte Kentauren på biblioteket). Språket er vakkert og godt men historien er meningsløs og sær.

• Hell's angels av Hunter S. Thompson.
  Journalistiske bøker er ikke helt min stil. Likevel lærte jeg en hel del og jeg er ikke lite stolt av å ha fått meg gjennom den.

• Sataniske vers av Salman Rushdie. For en forfatter! Nå i ettertid fremstår historien som levende og stødig. Men spennende, det er det ikke. Litt sånn som Reisen til nattens ende: Hvor vil forfatterne hen? Kommer vi frem snart?

• Silmarillion av John Ronald Reuel Tolkien. En bok jeg svært gjerne vil lese om igjen. Sammen med resten av alle leste og uleste bøker av Tolkien.

Og hvilke du slet deg igjennom og konkluderte med at dette var bortkastet tid?

Bortkastet tid vil jeg vel ikke kalle det, man må jo lese dårlige bøker for å vite hvordan gode bøker føles. La meg heller kalle det bortkastet tid fra forfatterens side:

• Et forbløffende, talentfullt, dypt rystende verk av Dave Eggers. Biografisk bok. Forfatteren frastøter meg. Ikke bare for at han var uhygenisk men også fordi jeg hverken satte pris på arbeidet hans (drev et klissent dårlig kjendismagasin) eller personligheten hans, Når jeg skriver dette rynker jeg på nesa bare av å måtte tenke på denne boka.

• Første spørsmål av David Nicholls. Hovedpersonen frastøter meg. Jeg liker ikke 'skrivestilen' til forfatteren (stilen jeg ikke liker, språket hadde jeg ingenting i mot). Boka er også fylt med klisjeer (dårlige klisjeer sådan).

• Mørkets elsker av J.R. Ward. Søppel. Jeg lo meg gjennom hele boka.

• Der regnbuen ender av Cecelia Ahern. Grusomt.

• Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Tåpelig.

• Mennesket og maktene av Olav Duun. Faktisk. Min søster ville så gjerne jeg skulle lese den. Tvang meg gjennom. Hadde det ikke vært for alle analysene jeg leste på nettet om boken etter endt lesningen hadde det meste av bokens gode kvaliteter og poenger gått meg hodet forbi. Språket er tungt også.

• Stormfulle høyder av Emily Brontë. Mørk, dyster, ondskapsfull, deprimerende!! Tvang meg gjennom. Gråt av lidelse underveis. Ville det aldri noen ende ta?

• Store forventninger av Charles Dickens. Dickens vet å dra det ut i langtekkelige (han også, merk Emily Bronte).

Nå fikk du et lengre svar enn jeg hadde planlagt men jeg ble så ivrig.