Bokelskere.no

Måtte ta en pause da boka var ferdiglest ...
Nadia Murad har reist rundt og fortalt om overgrepene som yezidiene ble utsatt for av IS i den islamske staten.
Yezidiene er en minoritetsgruppe som var tolerert som en egen fredelig monoteistisk religiøs gruppe i det nordlige Irak, der de har et hellig fjell og en hellig dal, litt inneklemt mellom arabere og kurdere, men som sagt tolerert som en egen gruppe.
Hun forteller mye om den yezidiske kulturen, så her er det også mye kunnskap som formidles om en gruppe mennesker jeg ikke visste så mye om.
Boka er viktig, for det er en sterk og grusom historie Nadia forteller:
Fra å ha vokst opp i nokså enkle/fattigslige kår i en fredelig yezidi-landsby nord i Irak, der alle kjenner hverandre og stoler på hverandre, som tilhører den samme religionen der ingen gifter seg ut av det religiøse miljøet, og heller ingen kan konvertere inn,
der dagliglivet handler om å dyrke jorda og passe dyra,
der familiene gikk ut og inn av dørene hos hverandre og diskuterte hverdagslige ting,
for eksempel det neste bryllupet som skulle arrangeres,
- fram til den dagen IS kom inn i landsbyen, drepte alle voksne menn, tok barn og unge gutter til opplæring i våpenbruk og i islam, - og tok alle jenter som sexslaver, som så ble solgt, byttet, mishandlet og misbrukt av krigerne i IS, da de okkuperte Nord-Irak.
Alle som ble tatt til fange ble tvunget til å konvertere til islam, hvis de ville overleve. Yezidiene ble systematisk dømt av IS til slaveri i den islamske staten.
Nadia Murad har overlevd grusomme voldtekter og mishandling, - men har snudd sin offerposisjon til kamp mot undertrykkelse, voldtekter og sexslaveri.
Hun klarte til slutt å rømme, og det er en spennende del av boka.
Nadia håper hun blir den siste jenta som er nødt til å oppleve noe slikt ...

Her er ei yezidijente til, som forteller om sitt fangenskap under IS. Hun heter Lamya Bashar.

Måtte ta en pause da boka var ferdiglest ...
Boka er viktig, for det er en sterk og grusom historie Nadia forteller:
Fra å ha vokst opp i nokså enkle/fattigslige kår i en fredelig yesidi-landsby nord i Irak, der alle kjenner hverandre og stoler på hverandre, som tilhører den samme religionen der ingen gifter seg ut av det religiøse miljøet, og heller ingen kan konvertere inn,
der dagliglivet handler om å dyrke jorda og passe dyra,
der familiene gikk ut og inn av dørene hos hverandre og diskuterte hverdagslige ting,
for eksempel det neste bryllupet som skulle arrangeres,
- fram til den dagen IS kom inn i landsbyen, drepte alle voksne menn, tok unge gutter til opplæring i våpenbruk og i islam, - og tok alle jenter som sexslaver, som så ble solgt, byttet, mishandlet og misbrukt av krigerne i IS.
Alle som ble tatt til fange ble tvunget til å konvertere til islam, hvis de ville overleve.
Nadia Murad har overlevd grusomme voldtekter og mishandling, - men har snudd sin offerposisjon til kamp mot undertrykkelse, voldtekter og sexslaveri.
Hun håper hun blir den siste jenta som er nødt til å oppleve noe slikt ...

Her er ei yezidijente til, som forteller om sitt fangenskap under IS. Hun heter Lamya Bashar.

Moser er virkelig interessante og spennende å studere!
Nå ble jeg minnet om min tid på agronomstudium på landbruksskolen for et helt liv sida. Den gangen hadde vi en flink og hyggelig skogbrukslærer som visste mye om moser, og han underviste engasjert om skogens alle forskjellige moser.
Det førte til at jeg - og flere andre - ble "mosegale". Vi dro ut i skogen til stadighet og fant forskjellige mosesorter, studerte dem og ble kjent med dem.
Kanskje burde man verdsette mosene mye mer? Noen moser har faktisk medisinske og antibiotiske egenskaper.

Ja, du har selvsagt rett i at det hadde vært nok å skrive "frihet fra religionstvang", særlig da den religionstvangen som mange barn blir utsatt for fra sine omgivelser, ofte allerede fra den dagen de blir født.
Mange mennesker som vokser opp med slik religionstvang, vokser opp med frykt. For i religioner og sekter handler det ofte om å skremme (og true) de troende med hva som kan skje med dem om de ikke underkaster seg de religiøse lovene og reglene fullt ut, uten å få lov til å stille noen kritiske spørsmål til dem.
Dette kan skape vonde traumer for resten av livet til mange av de som blir utsatt for det.

Det viktigste med religionsfriheten for meg personlig er nettopp friheten fra religion.
Det var derfor jeg formulerte meg på den måten.
- Og jeg vet at selv om Vebjørn Selbekk er en kristen mann, forøvrig en meget sympatisk, hyggelig og tolerant kristen mann,
så mener han at ethvert selvstendig tenkende menneske skal selv ha rett til å velge sin vei i livet, om man vil tro på en eller flere guder eller ikke tro på gud(er) i det hele tatt.
For ham er også ytringsfriheten viktigst, noe han poengterer i boka si.

Dine klipp-og-lim-svar imponerer ikke mye, Julie Stenseth.
Uten ytringsfriheten vår, som er vår aller viktigste frihet, den alle våre andre friheter bygger på, så har vi ikke lenger noen frihet.
Skal vi i Europa kneble alle ikkemuslimers stemmer for at "fredens religion" ikke skal kritiseres, på grunn av faren for nye opprør, terroraksjoner, overfall, drapstrusler og dødelige fatwaer mot enkeltmennesker?
Slik som blant annet Salman Rushdie og hans bok Sataniske vers ble utsatt for, og som William Nygaard ble utsatt for da han ga ut Sataniske vers på norsk, da han ble beskutt utenfor huset sitt 11.oktober for 25 år siden?
Vi må kjempe for å beholde ytringsfriheten. Hvis det blir slik at alt annet kan diskuteres og kritiseres og plukkes fra hverandre, unntatt islam, - da har vi ikke lenger demokrati eller ytringsfrihet - men et diktatur.
Mener du virkelig at den "religiøse freden" i Europa skal opprettholdes ved å innskrenke ikkemuslimers og eksmuslimers ytringsfrihet?
Hvor går vi da?
Toppstyrt islamfrykt preger mange land i dag.

Er du klar over hvor mange islamske stater som har dødsstraff for blasfemiske utalelser?
I islamske stater har folket ikke tankefrihet eller ytringsfrihet.
Hele 13 land i verden i dag har dødsstraff for blasfemi og kritikk av "profeten".
Derfor trenger vi mye mer islamkritikk, slik at religionsideologien islam kan settes på plass i dagens virkelighet, akkurat som vi i mange generasjoner kritiserte kristendommen, til kristendommen måtte reformere seg og tilpasse seg samfunn og menneskeskapte lover og regler.
Ytringsfriheten og frihet fra religion er noen av de viktigste frihetene vi har i vår tid. Mister vi de frihetene, da er vi virkelig ille ute ...
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Vebjørn Selbekk skriver:
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Misforståelser om blasfemi