Har merka meg boka og forfatteren, og på et eller annet tidspunkt blir denne boka lest. Jeg grugleder meg...
Har null og niks peiling på hva jeg vil ha, og som en annen i denne tråden sier så er det bøker på tilbud hele tida. Mammutpiffen er gått litt ut av meg. Ei bok og to kanskje...?
Ti Små Negerbarn er ei konsentrasjonsbok. En av mine store favoritter :-)
Kjente meg dønn igjen i det du skriver. Er ganske flink til å finne bøker jeg virkelig har lyst til å lese, trolig fordi jeg bruker å snikkikke flere ganger i bøkene før jeg kjøper dem. Og underveis i bøkene må jeg flere ganger stanse og lese både setninger og avsnitt om igjen, fordi forfatter`n skriver så himla godt. Toni Morrison er et superb eksempel på dette.
Jeg er altfor dårlig på biblioteklån, innrømmer det. Her i Odda har vi et bibliotek som har hatt stor betydning for den lille hæren av forfattere som har slått gjennom på landsbasis, så som Grytten, Eikemo og Seljestad. Det er udiskutabelt dyrere å kjøpe for å eie. Når jeg kjøper bøker er det som oftest innbundne for dem holder lenger, paperbacks kjøpes bare unntaksvis. For meg blir bøker som aviser, jeg er nødt til å holde dem fysisk i henda. Har så langt ikke brukt lydbok eller lest ei bok på brett. Avisoverskrifter går til nød an. Kan jo ikke kjøpe alt av aviser, må vite :-)
Fullt og helt enig i at sex blir overfokusert i media. Alle mulige vinklinger blir særlig brukt av de to største løssalgsavisene VG og Dagbladet, det sjølsagt for å selge flere eksemplarer. Latterlig og slitsomt, har jeg tenkt mang en gang - og blar videre.
Per Petterson skriver knallgodt og jeg har lest alle bøkene hans to ganger. Det samme med Toni Morrison. Begge har det til felles at de knapt nevner seksuelle ting foruten i enkelte bisetninger. Forfriskende, som du sier. Disse forfatterne trenger ikke det seksuelle i sine bøker. Men om en forfatter f.eks vil personbeskrive en myk mann som nyter å underholde sin kvinne, som nyter å bli underholdt, ja, da vil en følsom og god beskrivelse være god lesning. Såfremt forfatteren håndterer språket på en delikat måte, kanskje får det til å kile litt godt hist og her hos leseren også. Men grensa mellom delikat, klamt, klissete, pornografisk og spekulativt er syltynn.
Mange meninger om dette, jeg veit. Fifty Shades-serien funker ikke for meg. Ut i fra salgstallene er mange uenige med meg i det...
Jeg leser alle typer bøker. Jeg bryr meg katta om det er seksuelle beskrivelser i dem. Ei bok fenger meg uansett om den har en god historie, gode personbeskrivelser mv. Inneholder boka en eller flere gode erotiske skildringer, gjerne det, men som mange andre i denne tråden skriver, må det være en del av historien. Spekulative skildringer kan faktisk ødelegge hele inntrykket av boka. Dette gjelder jo underforstått sex på film også.
Sex er for mange vanskelig, det har jeg skjønt. Vi er jo så forskjellige og psykologi har mye å si. Egne erfaringer, gode eller dårlige, betyr nok en del.
Jeg tenker videre at samme søren har vi ikke mer moro enn vi lager sjøl. Det gjelder så absolutt i seksuallivet også..
Ei strålende bok! Løper en god del sjøl som fotballdommer og har lenge lurt på om alt de store skofabrikkene har satt fokus på stemmer - og blodprisene deres, må vite. Denne boka bør være ei vekkerklokke for alle som tar på seg et par joggesko.
Og uansett har vi alle godt av å være litt barbeint i livet...
Trur pinadø jeg må lese denne boka snart for å gjøre meg opp en egen mening. Denne har fått litt tyn har jeg sett. Heivolls to foregående har fått to sterke seksere av meg.
Dette er en av mine favoritter, en sidevrenger. Har lest den to ganger og leser den garantert igjen om ei stund. En strålende penn, den godeste Heivoll. Fikk terningkast seks av meg. Kan forøvrig også anbefale Kongens Hjerte av samme mann, etterfølgeren av denne. En sekser her også!
En skikkelig sidevrenger. Denne brukte jeg ikke lang tid på for ukjent antall år sida. Skal leses igjen. Boka er i salg igjen, ser jeg.
En av mine favoritter, dette. Trist, som du sier, men sant. Skal jeg komme med en bokanbefaling som har samme røde tråden må det bli Cormac McCarthy og Blodmeridianen.
Dette er en av mine favoritter. Jeg sammenligner denne med Cormac McCarthy sin Veien (The Road). Du som leser håper som besatt på at det skal gå bra mens den ubehagelige følelsen av at det går ad undas aldri slipper taket i deg. Lettlest roman, den nøkterne skrivemåten gjør ubehaget enda større. Fikk en sekser av meg!
Så synd. Dette er en av mine store favoritter fra det siste tiåret. Skal lese denne om igjen snart. Gleder meg som en ... unge? Du har sikkert dine favoritter som ikke funker for meg. Så fint at det fins bøker for alle :-)
Har boka hjemme men har ikke lest den ennå. Gruer meg!
Hei Michaela :-) Du burde definitivt være med på Litteratursymposiet i Odda som arrangeres f.o.m i morra t.o.m. søndag. Her er Frode Grytten en betydelig skikkelse. Han trakterer bl.a sin egen Bikubegong; han har et enormt haleheng av publikummere når han går rundt i fotsporene til personene i Bikubesong og forteller historiene rundt dem.
Jeg gråter sjelden av både filmer og bøker. Men da jeg leste Regines Dagbok var det gjort. Det blei for sterkt for en mann på 48 år å lese om Regines kamp for å overleve kreften. Har enda ikke lest om Kristoffer i Vestfold som døde, Ragnhild Hellsengreen i Bergen og Pappas Prinsesse, om utukt og drap. Jeg har noen tårer igjen og trur disse kan løsne noen.
Mange i trehusnorge har et forhold til flammer. Andre har opplevd andre bygg brenne ned, og om sommer`n står ofte skog i flammer. Dette er nære og skremmende opplevelser for de som får det tett på seg. Jeg er heldigvis ikke blant dem. Så langt, må vite.
Gaute Heivoll er en eminent forfatter. Før Jeg Brenner Ned er en sidevrenger av dimensjoner. Måten han bygger historien opp, som du så korrekt beskriver, ordvalgene, persongalleriet - alt dette bygger jo på en sann historie. Det renner på meg en viss ubehagelighet når jeg leser boka, og jeg skal neste år lese den på ny. Det er 2 år sida jeg leste boka, da på ferie på Jylland. Jeg utsatte faktisk en badetur til sjøen med en times tid, tilden yngste dattera mi sin store fortvilelse. Jeg klarte ikke å rive meg løs før boka var lest ferdig. Shame on me...
Når du har tatt for deg Arto Passilinna kan du vende tilbake til Heivoll og Kongens Hjerte, ei bok om ei reise i båt til København for sjukdomshelbredelse. For å gjøre en beskrivelse urettferdig kort. Om du har lest Veien (The Road) av Cormac McCarthy er det åpenbare likheter. Og det ubehagelige når høyere luftlag. Velbekomme ;-)
Jeg leste ei bok av Edvard Hoem i sommer, Kjærlighetens Fergereiser. Den foregår i et øysamfunn utenfor Molde, og der skriver Hoem seg selv inn som en slags iakttager. Ikke ved navn men som Han Som Skriver. God bok forresten. Den vant visstnok en eller flere priser i sin tid.
Veit du at denne og veldig mye annen krim leste jeg allerede i 5-6. klasse på Kringler-Slattum Skole i Nannestad og videre ungdomsskolen etterpå. Det var særlig Den Svarte Serie som fikk gjennomgå, men også bøker utover dette også, slik som Dick Francis, Ken Follett, Alistar McLean, Ed McBain mv. Altså rett fra Donald og Sølvpilen til Hardy-guttene til tidvis beinhard krim og spenning til ... ingen krim på sikkert 20 år :-)
Av innholdet i Poe sitt mesterverk husker jeg ganske nøyaktig null :-)