Bokelskere.no

Hm, nå blei jeg nysgjerrig !^^!

Som det gode medmennesket du er, tipper jeg du flyr rundt som flaggermusmannen og handler i ganske god tid før ungdommene på bensinstasjonene ringer jula inn. Ikke for det, de har både vindusspylervæske og bøker der...

Det stemmer at det er ei oppfølgerbok. Den heter Brev Til Min Datter og er "Eline"s beskrivelse av livet etter rettssaken og hennes forhold til sin egen datter, de nye møtene med barnevernet, som i følge en trailer gjør alt for å rette opp egne fadeser fra forrige tragiske saksbehandling. Må lese den etter hvert!

Jan Werner synger strålende på O Helga Natt. Kongen er dog Jussi Bjørling! Andrevalget blir Happy Christmas, War Is Over, med Lennon.

Kan være riktig med vakker sang og musikk inniblant denne helga, for boka jeg er halvveis i er Mammas Svik, boka omhandlende Gjerdrum- og Alvdalsaken. Grusom lesning. Helt forferdelig!

Denne diktsamlinga leste jeg faktisk for 3-4 dager siden og dette kåra jeg til det beste diktet. Flere gode dikt her, trilla dog terningen til en firer.

Et flott sitat fra ei flott bok. Lenge siden lest nå, men det er en av mine norske favoritter :-)

Hm, lurer på om denne perla av et utsagn funker som sjekketriks...?

Jeg er imponert over hvor djupt du har gått inn i denne materien, Jostein. Du hadde virkelig trua på lottorekka di denne helga du...

Jeg sto han av når jeg skjønte at premien blei så lav; måtte dele med andre og greier :-(

Har ikke lest eller bladd i boka. Og når du tegner et sånt bilde av innholdet blir det heller ikke aktuelt. Biografier er interessante når de er godt skrevet, inneholder essensielle ting og forfatteren kun tar med noen få avstikkere, eventuelt digresjoner. Har en biografi om Charlie Chaplin fra 80-tallet som jeg skal gjennom om litt. Den gleder jeg meg til!

Nei, hun har for mye skjegg!

Hæ? Veit du ikke at jeg er Greven av Jarlsberg og elsker Gouda?

Å, det er dejligt å være ost i Danmark ;-)

Min neste filosofioppgave må være å dybdeanalysere alle små og store detaljer, det i min søken etter å målbinde Rolf Ingemundsen. En oppgave for de store filosofer, he-he ;-)

Sorry Jostein og Rolf, men nå har det seg slik at ingen av dere har de samme tallene som meg, så jeg må bare beklage overfor dere begge...

Takker så mye, Rolf! Du er raus med skrevne (og helt sikkert verbale) roser, det må jeg si...
Trur ellers jeg må filosofere over den siste setningen du skreiv ;-)

Dette er ei bok jeg kommer til å lese etter hvert. Temaet er interessant og at det er en kvinne som har skrevet historien er da intet minus. Jeg leser like gjerne kvinnelitteratur (for et idiotuttrykk!) som mannlige forfattere. Generelt fins det mer varme i hvordan kvinner skriver. Fins denne boka i mitt lokale bibliotek, blir det julelektyre :-)

En kan jo trekke den røde tråden et steg videre også - blir litt etter klipp-og-lim-metoden dette her, men søren heller... Friheten til å skrive sammenlignet med friheten til å lese, er identiske. I yttringsfrihetens navn kan nesten alt skrives, samtidig står enhver fritt til å tolke det skrevne. Det er når enkeltpersoner eller grupper gjør handlinger i hat eller forakt overfor tema eller person(er) at problemer oppstår. Enfoldighet aleine eller i kompaniskap med overbevisning, gjerne religiøs sådan, har aldri ført til noe godt.

Går det egentlig an å si det på en bedre måte...?

Å mene noe om et kunstverk, det være seg malt eller tegnet, modellert, skrevet i ulike former, danset eller musisert, er en menneskerett. Men at noen få har eneretten på definisjonen av et kunstverk er selvsagt helt feil.

Hurra! To av disse skrives rett ned i diktboka mi. Tusen takk :-)

Da er jeg endelig ferdig med den siste boka i Mino-trilogien, og boka, Afrodites Basseng, blei en stor leseopplevelse. Den kan leses som ei bok aleine eller den kan - og bør? - leses som en fortsettelse av de to andre. Reint litterært mener jeg dette er den beste av de tre, med virkelig godtskrevne partier som vitner om et stort fortellertalent med hjertet i fortellerkunsten.

Mens Mengele Zoo var Minos historie med fokus på den vestlige verdens kommersielt ødeleggende opptreden midt i jordas hovedpulsåre, og den lille forsvarende manns litt håpløse kamp mot disse delvis statsstøttede ødeleggelsene, hadde GN i Himmelblomsttreet latt den lille vise mann, representert ved både Mino og Yenso, finne en mulig nøkkel til å ende en vestlig verden som er ødelagt av krig og hvor de siste destruktive kreftene gjør opp seg i mellom; himmelblomsttreet blir sådd forskjellige steder i Europa og vokser i alle himmelretninger, ...

..., innover norges grenser intet unntak. Langt oppe i dalene, enda lenger unna enn der Yenso hadde sin oppvekst i forrige roman, bor Jonar Snefang og sønnen Erlan på 9 år. Her driver de med sin daglige dont; faren er en dyktig hobbyforsker som lærer bort livets kunnskaper, og så godt han kan, skolebøkenes kunnskaper til sønnen. Mino dukker opp i en gjestopptreden som flyger. Ikke rart han har en litt rar oppførsel når han reiser etter å ha avlevert godset til far og sønn, bl.a ei kiste som må ses på som ei skattekiste i denne romanen.
Nede i ørkenen i nord-Afrika kjemper ei vakker jente for livet på sin ferd nordover mot et spesielt fjell. I det meste av boka er hun en stri og gjentagende drøm i Jonar sitt indre landskap.
Så kommer himmelblomsttreet til dalen. Den vokser raskt og tett, like tett som i Amazonas i forrige bok. Far og sønn stenges fullstendig inne av de 5-6m høye buskene, og de forstår at noe spesielt har skjedd med verden. De oppdager at vannet i innsjøen ved hytta må rense seg sjøl før det kan drikkes, at det medfører galskap uten den vitenen.
Mino har helt bevisst satt igjen flyet - han er jo tryllekunstner, og overlever sikkert, sjøl om det er det siste vi ser og hører til ham i denne romanen. Far og sønn bestemmer seg for å reise sørover i Cessna-flyet for å se om det fins liv andre steder. Mino har satt igjen tilstrekkelig med flybensin til at de kan fly i mangfoldige timer. De lærer seg alle finessene ved flyging generelt og instrumentbruken.
I sin ferd sørover ser de at kun de høyeste fjellene og innsjøene er udekket av himmelblomsttreet. De lander i Oslobukta og finner Oslo like ødelagt som resten av landskapet underveis. Kun en uteligger er å se.
De sikter videre på Gardasjøen hvor det kan være liv ved et forskersentrum, et kloster. Og det stemmer, de finner fram. Etter mange dype samtale med broderne, som også er forskere, finner Jonar ut at det kan være mer virkelighet i drømmen enn de aner, og far og sønn samt den nye leikekameraten Andrea, laster flyet for å leite etter den vakre kvinnen Ooni.
Romanen ender med at de faktisk finner henne og de to nye "fosterbarna" hennes.
Dette er kort oppsummert historien. GN bruker alle de viktige hendelsene i boka som metaforer for å si at vi nå har vi sjansen til å stille klokka på null før det blir for seint, og starte på nytt. Dette er mulig bare vi tenker sterkt nok.

Foruten å ha elementer av både eventyr og science fiction over seg, er det det beskrevne forholdet mellom far og sønn som gjør boka til mer enn ei god spenningsbok med miljøtilsnitt. GN beskriver forholdet dem i mellom på en så varm og fin måte at jeg personlig måtte lese flere korte partier opp igjen for å nyte det. Fantastisk!
Terningkast 6 fra meg. En enda sterkere sekser enn Mengele Zoo!