Veldig god serie. Norrøn mytologi gjør seg som spenningselement i skjønnlitteratur.

Antagelig årets største leseropplevelse. Jeg skal glatt innrømme at både beskrivelser og dialoger kunne blitt i overkant lange og snirklete om jeg skulle lest dette på papir, men formidla av Richard Armitage, er dette perfekt!

Bøkene i denne listen er bøker som ligner bøkene til Stig Larsson. Bøkene er plukket ut på bakgrunn av tema og sjanger, og har til felles at de har høyt tempo, mørk undertone, og interessante karakterer.

Bøker som ligner "Faen ta skjebenen" av John Green.

Stikkord: Dette er bøker som spiller på hele følelsespekteret. Du vil smile og gråte, og bøkene får deg til å tenke. Spesielle karakterer som du blir glad i. Kjærlighet. Lettlest.

Se flere bøker som ligner her:

http://www.goodreads.com/list/show/19203.If_you_love_John_Green_books_you_ll_love_these_books

En av høstens sterkeste bøker?

Vigdis Hjorth (f. 1959) debuterte som forfatter i 1983 og har siden utgitt ytterligere 33 bøker - fortrinnsvis innenfor romansjangeren. Jeg har tidligere omtalt fem av hennes bøker på bloggen min. I årenes løp har hun blitt en forfatter jeg regner med.

Hjorths siste roman "Arv og miljø" ankom heimen før debatten om etikken i litteraturen (utløst av spørsmålet om utlevering av familiemedlemmer) nådde avisspaltene for alvor. En stund ble jeg sittende litt på gjerdet i forhold til egen lesning av boka, men kanskje handlet det aller mest om altfor lite tid til å lese når jeg tenker nøyere etter. I en av mine boksirkler ble det for knapt en ukes tid siden bestemt at vi skulle samlese denne boka. Boka ble utlest i løpet av få dager. For maken til bok! Jeg kan uten videre slutte meg til alle som mener at dette må være Vigdis Hjorths aller beste bok hittil!

Det er klart at en bok som dette går rett hjem hos de aller fleste lesere! Og det handler ikke om at man må ha vært utsatt for incest for å få glede av en bok som "Arv og miljø". De fleste familier har et eller annet ved seg ("selv i de beste familier"), og jeg tenker at mekanismene er de samme overalt. Ja, mekanismene er også universelle i enhver konflikt. Hvem vinner kampen om sannheten? Dersom drittsekkene klarer å få ofrene til å fremstå som de egentlig skyldige, slipper de selv å stå til ansvar for det de har gjort. Ikke bare det: de vinner også all sympatien fra omgivelsene, mens det stakkars offeret blir dobbelt-taper. Og de som går lengst i dette spillet, kommer lengst fordi de kun har fokus på egne behov og mangler evnen til å ta andres perspektiv. Formelen er en klassiker. Sånn sett kunne denne boka handlet om alt annet enn incest, men nettopp fordi den handler om incest, blir historien selvsagt ekstraordinært sterk.

Vigdis Hjorth er en fantastisk forfatter, som går så dypt, så dypt inn i psyken til Bergljot, og som i et skarpt og presist språk setter fingeren på alle vondtene i en dysfunksjonell familie. Boka har allerede rukket å vinne Bokhandlerprisen, og hun er nominert til P2-lytternes romanpris. Jeg tipper at hun kommer til å gjøre det skarpt i flere konkurranser, og det i en bokhøst med et mangfold av sterke norske bokutgivelser!

Jeg anbefaler denne romanen sterkt! Dersom du er glad i å lese, kommer du ganske enkelt ikke utenom denne boka!

Her er linken til resten av min bokanmeldelse.

Du verden, ikke værst at et 30 talls brev kan utgjøre en hel bok. Men så er det ingen hvem som helst heller som skriver glødende kjærlighetsbrev til sin "elskede Brenda".
Det er gripende å lese Nansens lengsel og savn etter å treffe henne igjen, og hans varme og hengivenhet ovenfor henne.
Dessverre er Brendas brev til Nansen brent, men vi får vite en del siden han svarer på flere av hennes kommentarer.
En glede å lese boka, en gripende historie der en får et lite innblikk i den private Fridtjof Nansen.

Fortsatt genial bruk av gamle foto for å bygge opp rundt historien. Men det er jo ikke nytt og originalt som i bok en... Hadde vært en fordel å ha hatt den første boka mer friskt i minne (filmen teller ikke, den tar jo av i helt andre retninger), men kom greit inn i det. Og absolutt lesverdig!

Siden forfatteren har gitt ut boka "Sokker" tidligere, regna jeg med at denne inneholdt oppskrifter på lange strømper. Sånne er det ikke for mange av. Men nei. I all hovedsak var det sokkeoppskrifter her også, og det trenger jeg strengt tatt ikke flere av. Når det er sagt, er dette godt skrevne oppskrifter med gode og lettleste mønstre, så det er ikke noe galt med den i så måte.

For en merkelig bok! Et par av novellene var fantastiske, noen fullstendig absurde, noen uforståelige. Så deilig å lese noe som ikke likner på noe som helst annet.

Denne boken er veldig morsom, selv om den handler om total mangel på sosiale skills. Det er vel lov å le? Føler meg litt slem som synes det er morsomt. Det blir litt som med Ellling.

Ja, nå har han sunget sin "last waltz" men sin vidunderlige stemme. Flotte tekster i sangene sine hadde han, har også lest et par av bøkene hans.. Fikk heldigvis oppleve han på Kalvøya for mange år siden..

Jeg visste jo at boka var morsom, såpass hadde jeg fått med meg. Men at den var så klok og varm, hadde jeg ikke venta. Nå ble det i overkant mye harmoni og lykke mot slutten der, synes jeg, men ok. Jeg er jo en kyniker. Også så deilig det har vært å gå rundt og uttale at "En må da for faen kunne..." i ett sett! Det skal jeg faen meg fortsette med.

Hi hi hi! Gamle damer er snille, ikke sant? Om de ikke virker sånn, er det fordi de er ensomme eller noe? Nei! Gamle damer kan være skikkelig bitchy kjerringer! Hurra!

Åh! Fantastisk! Jeg elsker denne forfatteren, verdenen han har laget og oppleseren av lydbøkene. I disse bøkene er handlingen lagt 3000 år før hendelsene i bøkene om Royce og Hadrian. Og det er moro! Myter, historiske personer og religiøse ideer fra de tidligere bøkene sees plutselig fra nye vinkler. Samtidig er dette en spennende fortelling i seg selv. Sullivan er genial til å skape karakterer leseren bryr seg om.

Det eneste jeg har å utsette på dette, er at jeg må vente til neste sommer før jeg kan høre neste bok!

Så morsomt da at du også leser boka til Westø. Jeg er bare i begynnelsen av den og tror ganske sikkert at den utvikler seg til å bli en bok etter min smak.

Jeg har så vidt begynt på Der vi engang gikk av Kjell Westø. Ser fram til videre lesning av boka til denne finske forfatteren som har fått så mange tilhengere.
Ellers ligger Nansens siste kjærlighet, kjærlighetsbrevene fra Fridtjof Nansen til Brenda Ueland klar. (Eric Utne) redaktør).

I boka følger vi personer som bor i Paris under 1. verdenskrig. Hovedpersonene er et ektepar, der den unge ektemannen Pierre bidrar til forsvar av landet i skyttergraven i første linje, mens kona Amèlie har ansvar for cafeen og deres unge datter. Egentlig, så bare venter hun på nyheter fra ektemannen.
Spenning og angst for de som er i krigen er det viktigste i historien men også hvordan ulike mennesker reagerer ulikt.
Troyat skriver en troverdig historie, om krigens gru og alle de som venter og venter på nytt fra deres kjære som er i krigen, En god bok.

Ingen enkel sak å finne kun ti på topp bøker, men her er noen av mine:
Knut Hamsun - Mysterier
Gabriel Scott - Kilden
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten
Jens Bjørneboe - Norge, mitt Norge
Charles Dickens - Dombey and Son
Nikolaj Gogol - Døde sjeler
Oscar Wilde - Balladen om fengselet i Reading by
Fjodor Dostojevskij - Brødrene Karamasov
Herman Lindqvist - Napoleon
Simon Sebag Montefiore - Potemkin og Katarina den store

Eg las mykje som barn, og hadde mange favorittar. Gulltopp, Bobsey-barna og Nancy Drew var blant dei første seriane eg las. Ellers vart det mykje Astrid Lindgren, Anne- Cath Vestlie, Egner, Mummitrollet. Som litt eldre barn likte eg veldig godt Anne fra Bjørkely og Emily-bøkene av samme forfattar. Andre bøker i nokonlunde samme sjanger som desse var Den hemmelige hagen, lille lord Fauntleroy og Frendelaus. I tillegg slukte eg alle bøkene til Roald Dahl, der favorittane var Heksene, Matilda og SVK.
Av nyare barne- og ungdomsbøker er eg veldig glad i Tonje Glimmerdal av Maria Parr, og sjølvsagt Harry Potter.

Njæh... Har ting å utsette på både forfatter, oversetter og oppleser her. Jeg synes ikke historien henger særlig godt sammen. Det blir for mye med både kidnapping, tidligere mord, nye mord, mishandling og skattejakt. Jeg tror ikke på det.

Reagerer også på oversettelsen. At enkelte ord, som det finnes gode norske alternativer for, (county og patio, for eksempel) ikke oversettes, ødelegger språkflyten for meg. Og jeg tviler ikke på at ordet "please" brukes hundreogørten tusen ganger i originalen, men det passer ikke alltid å oversette det til "vær så snill" på norsk. "Kom igjen" og andre uttrykk ville passa bedre flere steder. Oversetteren kan ikke lastes for at folk tenker med hjertet og føler i sjelen, det er det amerikanske språket sin feil. At jeg synes det blir teit, får være mitt problem.

Ikke begeistra for oppleseren heller. Spesielt synes jeg han får alle de kvinnelige karakterene til å høres usedvanlig tåpelige og hjernetomme ut.

Så nei. Flere uheldige omstendigheter gjorde at dette slett ikke ble noe for meg.