Genial vri på fantasygenren. Er det en sci fi? Historisk roman? Klassisk fantasy? Om legender og fabeldyr? Medisinske eksperimenter? Overvåkningssamfunn? Ridderroman? Om vennskap? Kjærlighet? Lojalitet og svik? Ingen av delene! Og alt sammen på en gang...
Morsom og samfunnsrefsende skrekk. Ja, det går an!
Veldig ujevn. Likte deler godt, mens andre ble både langdryge og klisjefylte.
Noen ganger er jeg ikke engang sikker på om det jeg husker fra vårt forhold stemmer, eller hvorvidt min oppfatning er farget av tid og avstand. Jeg vet ikke engang om det er mulig å si at det eksisterer en sannhet om et forhold, eller om det bare finnes ulike versjoner av sannheten,formet av kjærlighet og redsel og de løgnene vi forteller oss selv og andre.
Hun fortalte meg at det finnes et ordtak som sier at man er ikke lykkeligere enn sitt mest ulykkelig barn.
Jeg vet at på Facebook er det glansbildeversjonen vi viser fram, en redigert og stylet utgave av livet.
For det første liker jeg at den har jenter OG gutter i tittelen. Jeg er så lei av generelle fagbøker som liksom bare skal være for det ene kjønnet. Tull og tøys. Og så er det fint med fokus på sunn mat for unga, ikke bare pølser og kaker og fjas. Men etter hvert som jeg leser og blar begynner jeg å lure på om denne ikke drar det litt vel langt? Er det så aktuelt for unger å koke kraft, lage leverpostei og makrell i tomat fra bunnen? Jeg er usikker. Og må absolutt alt være så lavkarbo? Fokuset på at alt økologisk er bra, men tilsetningsstoffene i kjøttpålegg er dårlig, blir litt teit. Vi vil ikke ha botulisme, vil vi vel? Og det er da virkelig ikke nødvendig med dette fokuset på kokosolje, mineralsalt og kokosblomstsukker? De billige alternativene er ikke dårligere.
Og jeg er sikker på at unga har kost seg på matkurs, men jeg har vel sjelden sett så mange stive smil samla mellom to permer. Det ødelegger inntrykket av matglede bittelitt.
God og grundig fagbok om å dyrke på liten plass. Litt for grundig, kanskje? Hadde jeg bladd i denne da jeg var nybegynner, hadde jeg tenkt at dette er aaaalt for mye for meg og gitt opp. Men nå som jeg har vært i gang en stund, tar jeg til meg det jeg har bruk for. Deilig fokus på at ikke bare er lov, men helt nødvendig å prøve og feile. Nå har jeg fått inspirasjon til noen nye prosjekter jeg kan teste ut. Det går sikkert galt!
Denne var nok ikke for meg. Ideen er god og jeg ser elementer som burde fange meg inn, de gjør det bare ikke. Jeg bryr meg ikke nok om personene til å bry meg om hvordan det går med dem. Og det er jo synd.
Begynte greit, men surra seg bort i plott som ikke gikk sammen og i lite troverdige karakterer.
Jeg er Markus-fan, det er bare å innse det. Absurd, morsomt og sånn passe ekkelt. Loves it!
Fantastisk! Spennende historie med nytt blikk på norrøn mytologi, her er vi på jotnenes side. I alle fall nesten... Og for noen tegninger! Jotunheimen blir levende, storslått, vakker, skremmende og underlig. Og både jotner og guder ser helt annerledes ut enn sånn vi er vant til å tenke oss dem. Så flott med noe nytt!
Retelling of a classic er den jeg har hatt minst problemer med. (Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at The Hours/Timene er en retelling of a classic, men jeg har sett flere si det). Jeg har i alle fall flere på det punktet allerede, siden jeg snublet over en serie moderne versjoner av Jane Austen. Av disse likte jeg helt klart Eligible (Curtis Sittenfeld) og Sense & Sensibility (Joanna Trollope) best.
Siden jeg også er sånn som leser det jeg har lyst til og etterpå prøver å finne et punkt å plassere den inn under, blir det litt random hva som blir lest. Akkurat nå er jeg på Two books that share the same title. Jukser litt siden det er undertittelen som er lik, men det var den eneste som fristet der og da. Mulig jeg angrer litt, men jeg skal vel komme i mål. Det ble i alle fall The Master of Ballantrae - A Winter's Tale (R.L. Stevenson) og senere Shakespeares A Winter's Tale. Vurderte også Winter av Ali Smith + Knausgårds oversettelse til engelsk. Mulig jeg tar dem senere, evt.
For A book set in Scandinavia og en slags amatørdetektiv, leste jeg The Woman in Cabin 10 som var helt okei.
Tror jeg har krysset av på ca 12 punkter til nå, men flere bøker kan gå flere steder, så det er ikke alt jeg har landet på. På Your favourite prompt from a past Challenge tok jeg forøvrig The Seven Husbands of Evelyn Hugo, bare fordi jeg hadde skikkelig lyst til å lese den og ikke fant så mange andre steder å sette den. Historien følger riktignok ulike POVs, men jeg synes ikke den passer inn på akkurat det punktet.
Riktig god spøkelsesfortelling for mellomtrinnet. Passe skummel og ikke for opplagt.
Hei! Ja, nettopp lest Jordmor på jorda. Hele den serien til Hoem liker jeg så godt - han har et vakkert språk, synes jeg. Distriktsjordmødrenes historie er så spennende - for et liv de hadde; alene med alskens strabaser! Skal finne tak i Multelandet - takk for tips. Jeg vet ikke hva de hadde å hjelpe seg med ang blødninger i 1880-årene. Kanskje ikke annet enn å komprimere livmora.
Vi får bare glede oss til fortsettelsen fra Mytting!
Finfin bildebok om hvordan foreldres psykiske sykdom kan påvirke barn. Lykke følger alle regler om å ikke gå under stiger og å unngå svarte katter, men drømmer likevel om Ulykken om natten. Så må hun være hos farmor noen dager fordi pappa "gikk seg litt vill", men ting blir litt bedre. Barn som skjønner hva dette handler om, vil trenge denne boka! Andre barn vil finne ting å undre seg over. Eller så kan boka brukes som grunnlag for samtale. Enkle, men uttrykksfulle illustrasjoner. Jeg liker'n!
God barnebiografi om en historisk figur jeg har hørt mye om, men egentlig ikke vet noe om i det hele tatt. Levende fortalt og forfatteren redegjør for kildebruk, fakta og fantasi i forordet. Forbilledlig! Fin blanding av portretter, bilder av bygg ol og Jenny Jordahls illustrasjoner. Men forlagets tekstblunder på side 10 kunne fått meg til å legge vekk boka. "Da Sofie ble født, lå byen Stettin i var Stettin en by i det tyske kongedømmet Preussen.", står det. Skjerpings på korrekturen, Gyldendal!
God idé, men middels gjennomføring, synes jeg. Historien er for lang og kronglete samtidig som jeg savner innhold. Hvorfor er tannfeene så ulike? Hvis de har ulike typer tannfeer i forskjellige land, vil jeg gjerne høre om det. Hvorfor skal det at tannfeene reaprerer og passer på felte tenner gi ungene sterke voksentenner? Det henger jo ikke på greip.
Tegningene har sterke, klare farger og vil nok appellere til mange barn, men de er uten nyanser. Tannfeen har ett uttrykk og det hele blir litt flatt.
Språket er tungt og skjemmes av enkelte tegnsettingsfeil.