På side 46 blir det fortalt om myten om Persefone. Jeg lurer på om denne myten faktisk finnes eller om det er noe som er oppdiktet i forbindelse med boka? . Hvis den myten finnes, finnes det noe litteratur om den? . Jeg synest den myten var såå spennende:)
En tvers igjennom sjarmerende bok! Alvorlig tema, mobbing, utestenging og å ikke bli sett, men med nydelig løsning. Tøffe illustrasjoner gir historien et ekstra løft. Høytlesingsbok? Tredje eller fjerde klasse, kanskje?
Her ligger det noen kommentarer om boka under et sitat som KjellG la inn. Ikke sikkert alle har fått det med seg, så jeg linker det inn her.
Det er adri hyggelig å være syk, men det finnes byer og land hvor de syke blir hjulpet, hvor det er mulig for dem å ta det med ro. En syk trenger omsorg, liker å ha noen å støtte seg til - det er naturlig. Men i Oran kreves sterk helbred på grunn av det harde klimaet, de viktige forretningene, hele stedets ubetydelighet, .... Der vil en syk fonne seg helt alene. Tenk Dem en som ligger og skal dø omringet av vegger som knitrer av varme, mens hele befolkningen, i telefon og på kafeene, samtidig snakker om veksler, konnosementer og diskonto. En forstår hvprdan døden - selv en moderne død - kommer til å bli besværlig på et så egoistisk sted.
... Boris, en mann som skydde enhver konflikt, en mann so opplevde en hevet stemme, et lidenskaplig utbrudd som sandpapir kot sjelen.
Eugene fant i sin skredder en mann som virkelig hadde forstått hva faget innebærer. Han følte seg som et bindeledd mellom en ung manns nåtid og fremtid. Rastignac viste da også senere at han var ham takknemlig, da han lot falle en bemerkning av den sorten som han skulle bli så berømt for:
"Jeg vet om et par bukser som han har sydd. De har skaffet sine eiermenn koner med tyve tusen franc om året"
Ååååååh...., denne tok meg helt og fullt. Orringer skrev seg under huden min; det var som å være tilstede i handlingen, noe som må krediteres forfatterens store evne til å formidle stemninger og følelser. Historien er dramatisk og det bygger seg opp bit for bit. Fikk intens lyst til å gripe inn i handlingen - i ettertid vet man jo mye som ingen visste før eller under 2.verdenskrig. Jeg ble sittende og tenke på alt som er så lett å ta for gitt i vår del av den priviligerte verden. Sånn har det ikke alltid vært og vi har ingen garanti for at det fortsetter inn i evigheten.
Honoré de Balzac - den realistiske romans moder. Fant en dansk side med en del interessant informasjon om Balzac og andre kunstnere.
...han ville, var netop at skabe en romanverden mere sand end sandheden, mere virkelig end virkeligheden, at lade sin kunst konkurrere med det faktiske samfund, med de levende mennesker, med folkeregistret.
Balzac skaber i en hidtil ukendt ordrigdom billeder, baseret på iagttagelse, det som, hvadenten man er maler eller forfatter, er realisternes "nødvendigste Egenskab". Han beskriver sin samtid; fremfor noget elsker han at "male" samfund i Samfundet, klæbrige selskaber, "fordi de afspejler alt: Elendighed og Luksus, Opofrelser og Forbrydelser, og fordi den bestandige Kamp her bliver til Haandgemæng, Kamp paa Næverne og næsten Slagsmål"
Det e pokker så ondt å se at den du e glad i, lir, uten å kunne gjøre nokka for å hjelpe!
Livet var sannelig fullt av overraskelser (...)
[...]Stille vann har dypest grunn, sies det[...]
En familie er altfor verdifull til at man kan vende den ryggen.
Mange er overbevist om at man aldri virkelig blir forlatt av dem man elsker.
Sannheten er viktig, for ingenting kan være mer ødeleggende på sikt enn løgn[...]
[...] det er en hårfin grense mellom kjærlighet og hat. [...]
Det er ikke sant at felles skjebne er en trøst. Andres lidelser lindrer ikke mine egne.
Det gale man gjør, slår alltid tilbake på en selv.
Uansett hva du gir deg i kast med, må du alltid gjøre ditt beste(...)
Jeg er overbevist om at Gud har en plan for oss alle(...)
Det er en underlig verden vi lever i. Tenk at to mennesker kan være så like uten at det er noen forbindelse mellom dem (...)