sterkt og sårt. les den...
him som svar til Mette Hartander :
21:04, 10. juni 2014 Diskusjon: Mette Hartander om Utvandrerne 1. Oppbrudd fra bygda av Vilhelm Moberg av Vilhelm Moberg
Husker de godt, enda jeg leste dem mens jeg enda bodde hjemme. Det må jo bli 25 år siden ... Så de har festet seg :)
spennende krimbok, hele veien. greidde ikke legge den fra meg.Veldig flott krim-deput. anbefales
him siterer Ingen blir gode alene av Frank Beck (side 19)
09:24, 7. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Da må man være svært kritisk og nøye på spillerkjøp. Det hjelper ikke om de er aldri så knallgode fotballspillere, dersom de ikke kan gjøre den jobben laget trenger for å bli bedre på. Du heter ikke landets beste språkvasker om du har bruk for en som kan selge bøker.
Jeg trodde dette var en bok om ledelse, men den er nok mest av alt en "mental trening" bok. Greit og lettlest bok, for meg ble den selvfølgelig bom, i og med jeg hadde forventet meg noe annet. Mange gode poenger, men mye er nok det man kjenner til. Problemet er ikke å vite hva man skal gjøre rent intelektuelt, problemet er å eksekvere.
ok krimbok, lett å lese, såpass fengende at jeg måtte lese den ut i dag.
spennende nytt bekjentskap, god krim , sett fra en litt annen vinkel. Skal lese de andre bøkene til Syvertsen også
Jeg kjøpte boka fordi jeg var på et foredrag av Pellegrino Riccardi, og det var utrolig morsomt, innsiktsfullt og ga mange gode Aha opplevelser. Foredraget hadde kulturforskjeller som utgangspunkt. Jeg trodde derfor at boken skulle handle om kulturforskjeller, men etter min mening er det en oppvekstroman, på samme måte som Wassmo, Knausgård, Linderborg med flere. Den boken jeg lettes kan relatere til er: Frank McCourt sin "Engelen på 7 trinn", selv om fokuset på denne boken ligger i hvordan forfatteren opplever seg selv sammen med sønnen og hans oppveksthistorie belyser disse tingene heller enn å være hovedhistorien. Anbefales!
him siterer Tenke, fort og langsomt av Daniel Kahneman (side 190)
22:28, 29. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Det eneste som kunne måle seg med forsøkspersonenes uvilje mot å slutte seg til det spesielle fra det generelle, var deres vilje til å konkludere om det generelle fra det spesielle.
overraskende god, lett å lese. uventet slutt.
grøssende skummel. god krimhistorie. og, så er det så flott at det meste har naturlige forklarnger
(evig skeptiker, tror ikke på "noe" åndelig, spøkelser og slikt, ;-) )
smelter helt over Bob jeg, herlig rørende bok om katten Bob og kompisen James.
Fengslende historie, absolutt å anbefale for alle som liker drama, driftige stolte kvinner, umulig og mulig kjærlighet. de 700 siden føyk forbi og må lese neste bøkene også :-)
Biografier vil alltid ha forskjellig vinkling: Noen på hva vedkommende har utrettet eller produsert, andre har menneske bak artisten/politikeren/kjendisen og noen forteller en historie.
Her er jeg ikke sikker på vinklingen, og boka oppleves som ufokusert. Åge Aleksandersen har levd et fantastisk liv på flere måter: Han har en helt spesiell oppvekst/barndom som nok har gjort han til et like spesielt menneske. Han har laget fantasktisk musikk. På grunn av tiden han har levd på var han en av de første som kunne leve av musikken og han har opplevd rockens fødsel og barndom.
Jeg opplever at forfatteren prøver å dekke alle disse aspektene, og det gjør at boken blir uklar og lite fokusert. Feks synes jeg at siden dette er en lydbok, burde det å fokusere på musikken (og tekstene) og den musikalske utviklingen ha vært perfekt for dette mediet. Det er ikke gjort. Det er en del musikk med, men den er ikke plassert kronologiske, vi får ikke høre musikken det skrives og flere av sangene er kun utdrag.
Samme gjelder dette med rockens historie. Det er en god del referanser til annen musikk - uten noen form for musikk inkludert. Det er også stadige referanser til Bruce Springsteen, som det er mange paraleller til. Men jeg opplever at dette blir for "tynt" for at det skal greie å sette Åge Aleksandersen inn i en historisk kontekst - og da blir spørsmålet: Hvorfor er det med? Som kuriosia?
Også barndommen og det personlige livet til Åge er en sterk og veldig spesiell historie. Jeg opplever ikke at forfatteren har store nok litterærer evner til å skriv om dette på en troverdig måte. Et eksempel er at faren omtales som en "snill mann" rett etter at det er beskrevet hvordan han kunne finne på å slå ut tennene til moren. Jeg skjønner at dette er et forsøk på nyansere menneske bak voldsutøveren - og alle mennesker er mer enn bare en ting. Men dette er dårlig litteratur. Samme gjelder andre personlige ting som forholdet til svogeren, kona, barna, moren som voksen, utroskapen etc Selvfølgelig greit å ha fokus på andre ting, men har man først åpent for en personlig vinkling litterært, må man greie å skrive om det også.
Og musikerene i bandet. Alt, alt for mye fokus på dem. Her heller greier ikke forfatteren å enes om vinklingen: Skal han skrive om Åge som arbeidsgivere? Skal han skrive om det musikalske bidraget til hver enkelt? Eller om Åge sitt forhold til personene som menneske? Boken tar litt av alt her også, noe som fører til samme sammenrøringen av alle vinkler som beskrevet på de andre områdene.
drivende god krimbok, litt nifs stemning inniellom. uventede vendinger underveis. anbefales!! les Jentene fra baletten først, for å bli kjent med Alice og personene rundt :-)
veldig god, godt skrevet, gikk som en røyk å lese, spennende data-krim. håper å lese mer av herr andersen i fretiden :-)
Dramatisk historie, godt skrevet. holdt på interessen min selv om boka var lang, mener personlig den kunne vært forkortet. Litt mye detaljer ang livet i Kurtisan-husene bl.a.
En sterk historie. les den!
him siterer Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larssen (side 247)
09:17, 10. mai 2014 2 har det som favoritt.
Du får kanskje til og med kritikk. Ta det som et godt tegn. Hvis noen mener noe om deg, har du turt å gjøre noe ikke alle tør.
Sist sett
