Nei, ingen kvinne burde gifte seg, så sant hun har råd til å la være. Det er en form for slaveri.
Alle, menn og kvinner, var livredde for å dulle med sønnene sine, for da kunne de bli små utgaver av Oscar Wilde.
Han kysset henne høflig adjø, eller ville gjort det hvis hun ikke hadde snudd kinnet vekk.
De bestilte safrante. Rosina sa det var bra for synet og huden. Den var lagd av krokus som vokste i Persia.
Hun prøvde tappert å skille skitt fra kanel, men fikk aldri riktig taket på det.
Denne syns jeg var skuffende. Nå skal det sies at jeg at jeg kun leste de 100 første sidene, men jeg mener at man har fått et ganske godt inntrykk av boka når man har lest 1/3 av den. Jeg skumleste for sikkerhets skyld et kapittel senere i boka og ut fra det, så både tonen, språket, handlingen og opplegget temmelig likt ut som de 100 første sidene. (Kommentarene videre er kun basert på disse 100 sidene og det ene kapitlet.) Dette fremstod for meg som billig action-krim med påklistret hi-tech sci-fi-staffasje som ren gimmick. Her var det mafiavirksomhet, macho håndgemeng, militære elitesoldater, hemmelig superpoliti, god gammeldags katt/mus-jakt, maskingevær og en omtrent uovervinnelig helteskikkelse. Bortsett fra alle de duppedingsene som forfatteren har funnet på kunne dette like gjerne vært en action-krim satt til nåtid i nesten hvilket som helst kriminelt mijø i øst-europa.
Jeg "slumpet" også over etterordet hvor forfatteren skriver varmt og hengivent om Bringsværd (som jeg liker veldig godt) og prøvde virkelig å gi boka en ny sjanse etter det, men uten hell. Den historien som ble brettet ut over begynnelsen av boka ga meg rett og slett ingenting, beklageligvis.
De momentene du bringer opp her tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Da skal jeg i alle fall vente, hahaha!
"Det samme gjelder deg," sa Roran, "hvis du noen gang er i vanskeligheter, kan du bare sende bud etter oss, så kommer vi fykende for å hjelpe til."
Eragon nikket og takket for tilbudet, og avsto fra å nevne at de problemene han sannsynligvis kom til å møte, ikke var av en slik karakter at noen av dem kunne hjelpe ham.
"Det er allitd sånn. Sinnets monstre er mye verre enn virkeligheten. Frykt, tvil og hat har satt flere mennesker ut av spill en villdyrene noen gang har gjort."
"Kjærlighet også," påpekte han.
"Kjærlighet også," vedgikk hun.
Nasuada la merke til at kongen bare hadde øye for Katrina - det hadde alle menn som var til stede, inkludert dvergene - og Nasuada regnet med at de kom til å dra skrøner om Katrinas skjønnhet for medsoldatene før kveldne var omme. Det Roran hadde gjort, hevet henne høyt over vanlige kvinner; det gjorde henne mystisk, fascinerende og tiltrekkende for krigerne. At noen var villige til å ofre så mye for et annet menneske, betydde - ettersom prisen var så høy - at dette menneske måtte være usedvanlig og noe helt for seg selv.
Fantastisk bok. Mye krigshandlinger og således en smule mer depressiv enn de to forgående bøkene.
Paul Hoffman; Thomas Cale trillogien, eller som andre kaller serien: the left hand of god. Serie på tre bøker, utgis både på engelsk og norsk. Real guttebok med mord og det som verre er.
Om han liker engelske bøker, kan du gå inn i en litt større bokhandel, finne hylla hvor games of thrones bøkene ligger, blandt dem er det ett knippe uhyggelige fantasybøker for litt større ungdomer. Har fortsatt tilgode å ikke finne noe bra der, velg noen med en merkelig tittel og dyster plot, så tror jeg han blir glad :)
Er spent på denne sjøl, men utfra det du skriver tror jeg at jeg like gjerne kan vente til bok 2 også er utgitt. Det finnes knapt verre pine enn å måtte vente en liten evighet for å finne ut hvordan det går videre.
Nå om dagen ville pikene bli små intellektuelle, mens Isobels generasjon, særlig i nord, der folk var staere og mer uforandelige, fremdeles mente at det var farlig for kvinner å tenke for mye. Mental utmattelse kunne lede til hjernefeber.
Jeg har aldri forstått det før, sa hun, at kvinner går med korsett og hvite hansker for å vise verden at de ikke behøver å skure gulv.
Denne helgen har jeg begynt på to veldig forskjellige bøker. Brødrene fra Iron House av John Hart er en spennende krimbok. Huset Dilberne av Fay Weldon er en koselig bok om en rik familie som bor i et stort herskapshus.
herlig krimbok, liker veldig godt "gammeldags krim". Maria Lang blir nok en favoritt
Får tipse mannen min om den - han synes krigsfilmer og serier er topp. Selv sliter jeg med å holde koll på alle de forskjellige grenene (Marines og Navy feks), så det å følge med på den han ser kan være utfordrende nok ;)
Da kjøper jeg den og pauser. Tusen takk! Når jeg ser på Geir Kjertsaa, så tror jeg det er han som har skrevet etterordet i "Forbrytelse og straff" (og der gikk det opp mange lys for meg!) Denne måten som jeg opplever at både Tolstoy og Dostovjeskij skiver på (og i parantes bemerket også Knausgård) - at de ikke forklarer noe som helst, det eksisterer ingen "fortellerstemme", karakterene utfolder seg som mennesker i det virkelige livet. Jeg må holde rede på hva de sier og sammenligne det med det de reellt gjør for å vite hvem de er. Dette var lett hos Knausgård som er like gammel som meg, norsk og som lever et "ordinært" (det vil egentlig si gjenkjennbart liv), men dette er vanskelig her synes jeg.