Bokelskere.no

Jeg vil anbefale Midnattsbarn av Salman Rushdie. Det er en fantastisk bok på alle plan. Den viser deg India og den viser deg mennesket.Jeg ser at du liker John Irving, da tror jeg du vil like Rushdies frodige fortellerkunst.

Det var merkelig, tenkte jeg. Og da jeg slo den opp fantes den i 69 boksamlinger! Det er en fæl bok, vet ennå ikke om jeg er glad for at jeg har lest den. Men det er uomtvistelig stor litteratur.

Takk for hyggelig kommentar. Ja, jeg får aldri nok av dikt! Hadde tenkt at en nettside som dette burde ha sin spalte med Dagens Dikt, og da kan vi jo bruke denne tråden her.

Tomheit

er noe vi berre kan snakke om
frå ein stad utanfor tomheita
Tomheit finst ikkje
i naturleg
tilstand
I atmosfæren vil tomrommet
øyeblikkeleg
invaderast
av det som ligg omkring

Syns vi dette høyrest abstrakt ut
kan vi opprette eit tomrom
på plenen og sjå
kva som skjer

Eldrid Lunden

En lyrisk reise gjennom sykdom og behandling, håp og angst, fortvilelse og var glede. Akkurat passe forvirrende og dobbeltbunnet, vakkert syngende - en bølge av godt og vondt.

Enkelt og instruktivt om å overleve åndelig i en travel hverdag. Forfatteren skriver klokt og varmt til moderne mennesker. Etter et langt liv som munk deler han av sine egne erfaringer og arven fra ørkenfedrene og St. Benedikt. Boka ble til etter en TV-serie på BBC, The Monastery, hvor fem moderne menn bodde 40 dager i et kloster og ble fulgt som i en realityserie. Den ble sett av tre millioner mennesker.

En vakker diktsamling om liv i Nord-Skottland. Fantastiske naturskildringer med dyp klangbunn mot livets store spørsmål. Gjendiktinga på nynorsk er en fest. Anbefales på det sterkeste.

Helhjertet og velvillig om å søke etter samiske røtter.Boka gir en god leseropplevelse, men virker litt lett og luftig, blir ikke sittende i meg.

Skriften ordlegger seg
tett opptil det ordløse
Og fra dette punktet
kan jeg spørre
eller tvile på
om ord holder ord
og om diktet bærer

Slik lyder et av diktene hans. Ordene hans holder ord, men diktene bærer bare innimellom. Trist og desillusjonert, jeg synes jeg har hørt for mye av det før.

SPØR IGJEN

Tallerekken ler av oss
og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.

Vi spør og vi spør
og tallene svarer
men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det å skjermen:
- uklart spørsmål
Spør igjen.

    Rolf Jacobsen

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!

Et veldig spennende innspill; jeg har ikke lest Somerset Maugham, men nå er det altså på høy tid :)

Jeg kommer på to smått alternative fødselsscener i farten, fra Sjóns "Dine øyne så meg" og Lagerlöfs store "Keiseren av Portugalia"; like rørende og originale begge to, som alle fødsler er

Jarle liker skikkelige jenter også, han. Gutten bare tuller det sånn til for seg :) Hva skal jeg si, uten å framstå som en forfatter kun ute etter å forsvare bøkene sine sånn mødre og fedre forsvarer ungene sine - det ene jeg kan si er at jeg ikke har ønsket å skrive fire bøker om Jarle som betrakter ham fra samme ståsted, samme vinkel, med samme optikk, det ville bli repetitivt for både leserne og meg, så jeg har forsøkt, ganske sikkert med vekslende hell, å stille meg på ulik avstand fra ham for å se livet hans på ny for hver gang. Det andre jeg kan si er at han er en intens gutt som gjør mye tåpelig, men alt han gjør blir gjort i stort og fossende alvor, og det er antagelig derfor han virker spennende for meg gang på gang, fordi han er uavklart for meg, et impulsivt, urovekkende følelsesmenneske som jeg ikke har klart for meg hvor beveger seg. Når det gjelder Hasse, som Heidi Solberg Økland kommenterte her i denne tråden, så er han en gutt jeg selv har blitt veldig glad i, en drøy mann, en visjonær (kanskje er Hasse "det gode mennesket" i universet mitt?), og vil dere ha et tips, så kan jeg si at talen hans i Lotte-romanen nok er litt inspirert av Jarl Kulles tale mot slutten av Bergmans "Fanny og Alexander". Ellers, Anne Lunde, så gjør det meg ikke noe om du falt av, jeg har krevd mye av leserne mine ved å ikke snakke med samme stemme i hver bok, jeg er klar over det, men det var nå en gang sånn jeg måtte gjøre det selv for å synes at mannen skulle være interessant gang på gang, i tillegg til at noe av det sentrale med å være forfatter for meg, er å stadig vekk ta på badehetten og badebuksen og oppsøke nye svømmebasseng. Og det er korrekt som Charlotte B sier; jeg har en drøm, briste eller bære, om å følge disse folkene, og andre som måtte dukke opp, til jeg en dag ikke lenger er her, så får vi se hva det resulterer i; det er verdt et forsøk. PS: Arve og Jonas, de hyggelige guttene i Farmor har kabel-tv, finnes også på skoleturen til Jæren i Orheim-boken. Beste hilsen fra Tore

Morsomt at dere diskuterer linjene og utviklingene i bøkene, tenkte bare jeg skulle komme med en saksopplysning: Hasse vil dere finne i Kompani Orheim om dere leser nøye, han og kameraten Pål er med på skoleturen til Jæren hvor Helge og Jarle møtes for første gang, senere dukker Hasse og Pål opp som hovedpersoner i romanen Videogutten, før Hasse får en betydelig rolle både i Charlotte Isabel Hansen og Pixley Mapogo.

Nydelig. Perfekt. Takk.

Jeg røres så lett av litteratur at det nesten er til å le av; her jeg sitter denne fredagskvekden er det Schlinks Høytleseren som seiler først inn i hodet, av en eller annen grunn, ja, og Fosses Morgon og kveld, ja, og Keiseren av Portugalia av Lagerlöf, og .... ja, nå begynte det å renne på her. God kveld!

Jeg skal hekte meg på den samme følelsen, svært mye bedre er nok Usynlige byer, men å være i starten av 20-årene og åpne Hvis en reisende en vinternatt, var et litterært sjokk, det rystet hele meg, det sugde meg inn i litteraturen som en kosmisk støvsuger, så uansett om jeg i dag tenker ganske annerledes om denne teksten, ja, til og med synes den er temmelig jålete til tider, så er det bare å rekke opp hendene og klappe for hva den gjorde med meg, hva den spredte av kraft og glede, hva den har utrettet, og det for så mange av oss, altså :)

Det er noe på siden av hva jeg hadde tenkt meg, men ofte kommer det beste fra den kanten, gjør det ikke, og dette har vært et av mine favorittdikt siden jeg leste det for første gang da jeg var fjorten eller noe sånt, og sterkere blir det jo bare desto eldre man blir, ikke sant, og nå, idet du trakk det fram i denne sammenhengen, leser jeg brått diktet på ny, for aller første gang, fra en annen vinkel, så å si undervinklet, tyngre, mørkere, enn jeg før har lest det - supert, bare supert. Takk,

t