For ei flott liste, og ekstra morsomt at du kommenterer hver bok! Og jeg skulle gjerne ha sett eventyr-forestillingen som var litt fritt basert på Kardemomme by ;-)
De aller fleste av disse bøkene har jeg lest høyt for guttene mine, og jeg kjenner godt igjen følelsen om ettermiddagen når vi (endelig) kunne sette oss ned og fortsette på Harry Potter. Min eldste greide ikke å vente og leste de to siste på engelsk, men han syntes lesestundene var så hyggelige at han likevel deltok da bøkene kom på norsk. Dette ble derfor ei liste med gode minner.

Wow! Har den endelig kommet ut etter alle disse årene!!!! Dette kommer til å bli gaveidé nr. 1 i tiden fremover!

Med selvmord som tema

Stefan Zweig (f. 1981 d. 1942) utga i løpet av sitt liv mengder med noveller, romaner og biografier, og var ansett som en av mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden. Da han og hans kone begikk selvmord i 1942, mens de befant seg i eksil i Brasil, på flukt fra nazismen i Europa, mistet verden en forfatter av stort format. Heldigvis lever hans skrifter videre i beste velgående - i alle fall i andre land enn Norge - og noen av novellene hans er man ganske enkelt henvist til å lese på andre språk enn norsk. Min drøm er en norsk utgivelse av Stefan Zweigs samlede verker - verken mer eller mindre!

I novellesamlingen "Amok and Other Stories" er temaet selvmordet og dets natur. Selvmordet gjør seg nemlig gjeldende i samtlige fire noveller i samlingen; "Amok", "The Star above the Forest", "Leporella" og "The Incident on Lake Geneva". "Amok" og "Leporella" er for øvrig oversatt til norsk tidligere (i hhv. 1928 og 1954), og den førstnevnte er inntatt i novellesamlingen "Amok" (hvor novellen har fått tittelen "Amokløper"), og i og med at jeg allerede har omtalt denne novellen i min omtale av denne novellesamlingen, går jeg ikke nærmere inn på den her.

I "The Star above the Forest" møter vi kelneren François som forelsker seg i den vakre polske baronessen Ostrovska, og som opplever at dette snur opp-ned på hele hans liv. Under hennes opphold sørger han hele tiden for å være i nærheten av henne, og da han hører at hun skal forlate rivieraen for å reise hjem, ser han ikke lenger noen grunn til å leve ... Vi følger ham i de siste desperate timene av hans liv, der han planlegger hvordan hans endeligt skal skje.

I "Leporella" møter vi den grå og fargeløse tyroler-kvinnen Crescentia Anna Aloisia Finkenhuber, som arbeider som tjener hos en baron og en baronesse. Baronessen har giftet seg under sin stand med en mann som litt for raskt etter ekteskapsinngåelsen viser seg å være en lykkejeger, hvis eneste formål med ekteskapet har vært å komme til penger slik at han slipper å arbeide og kun kan drive dank. Nokså raskt faller ekteparet inn i et mønster preget av gjensidig forakt for hverandre, og baronessen tar ut all sin skuffelse på tjenerskapet. Sympatien for baronen øker, og da baronessen får et nervøst sammenbrudd og drar på sanatorium, våkner kvinnen i Crescentia opp fra hennes anonyme og grå fasade. Hun oppvarter baronen etter alle kunstens regler, og selv om elskerinner kommer og går mens husets frue er utenbys, opphører ikke hennes beundring for baronen. Selv ikke da baronen og hans elskerinne omdøper henne til "Leporella", etter tjeneren til Don Giovanni i Mozarts opera, skjønner hun at de driver gjøn med henne.

Så kommer baronessen hjem igjen, og det går ikke lang tid før ekteparet atter holder på å gå i strupen på hverandre. Baronen reiser på jakt - en jakt som blir avbrutt av at han får beskjed om at hans kone har begått selvmord. Men er det virkelig et selvmord?

"The Incident on Lake Geneva" handler om en russer som blir plukket opp av Lake Geneva av en fisker i 1918. Han trodde at han skulle finne sitt hjemland på den andre siden av vannet, men kommer til et sted så totalt fremmed i forhold til det han er vant til. Han vil bare hjem til Russland, hvor hans kone og barn befinner seg, men er ute av stand til å vende hjem på grunn av den pågående krigen i Europa. Og fordi han er totalt uvitende om at krigen snart skal ta slutt, er det å nekte ham hjemreise som å gi ham dødsdommen ...

I bokas etterord skriver oversetter Anthea Bell at spesielt den siste novellene har en klar parallell til forfatterens eget selvmord i 1942. Som russeren i "The Incident on Lake Geneva", ante heller ikke Stefan Zweig og hans kone at krigen faktisk skulle ta slutt og at nazismen ville bli nedkjempet. Han hadde da vært vitne til antisemitismens fremvekst i Europa gjennom mange år (noe han spesielt gjør rede for i sin dokumentarbok "Verden av i går" - den kanskje aller beste boka jeg har lest i hele mitt liv), og fenomenet Hitler som alle i begynnelsen bare lo av og ikke tok alvorlig, kunne nettopp pga. at ingen tok det alvorlig, få virke nærmest upåaktet hen - inntil Nazi-Tyskland var faretruende nær å legge under seg hele Europa og vel så det.

"The Star above the Forest" og "The Incident on Lake Geneva" er nokså enkle og kortfattede i formen, men inneholder like fullt svært mye mellom linjene. Dessuten er disse novellene - og i særdeleshet den første - meget poetiske. "Amok" og "Leporella" er mer komplekse og sammensatte, og jeg kjente veldig på det noe uhyggelige i stemningen, spesielt i den sistnevnte novellen, som nesten har form som en kriminalnovelle. "Leporella" handler på mange måter om en misforstått lojalitet, mens "Amok" reiser mange etiske spørsmål forbundet med legegjerningen. Her er det bare å ta av seg hatten for Stefan Zweig, for det må bli toppkarakter! Terningkast seks!

Fortsatt god søndag til deg også :))

"På sporet av den tapte tid" av Marcel Proust har vært et langvarig prosjekt, men avsluttes denne helgen. Ca 3.500 sider er lest og det har vært en enestående reise i et av verdenshistoriens mest berømte bokverk. Et fantastisk språk, stor takk til den norske oversetter som må ha hatt et utrolig puslespill med Proust' til dels innfløkte setningsoppbygging med beskrivelser fra den franske overklasses indre sirkler.

Hvilke ønsker og forventninger har du selv til et nettsted for bokelskere, og hva kan du og vi andre eventuelt bidra med for å gjøre det til et slikt sted?

For min egen del er jeg enig med det FruBang sier i sitt innlegg om at det burde ha vært en lett tilgjengelig brukerveiledning her inne - jeg har etter over 3 år ennå ikke full oversikt over all funksjonalitet.

Når det gjelder hva vi fyller nettstedet med av innhold, er det vel i stor grad opp til oss selv? Og jeg tror ikke det er særlig mange her inne som er opptatt av hvor mange bøker andre har lest. Fordelen med å legge inn en del bøker er imidlertid at du da lett kan følge med på diskusjoner om disse bøkene (under "hva skjer") - selvfølgelig forutsatt at man er interessert i bokdiskusjoner. Og mange av oss registrerer også bøker vi skal lese eller ønsker oss, slik at vi kan følge med i diskusjoner ikke bare om bøker vi har lest. Så måten vi bruker nettstedet på varierer nok mye etter lyst, tid og interesser. Jeg håper du også vil finne en bruksmåte som du er fornøyd med :))

Om angstens vesen

Det er ikke mer enn noen få dager siden sist jeg omtalte og anbefalte en Stefan Zweig-bok - "Twilight / Moonbeam Alley". For spesielt Stefan Zweig-interesserte, anbefaler jeg for øvrig å lese en kronikk i Aftenposten, ført i pennen av Gabi Gleichmann 5. november 2012, og som jeg skrev om i bloggen min samme dag. Det er link til Gleichmanns artikkel i mitt blogginnlegg.

Som genre ligger "Fear" i grenseland mellom novellen og kort-romanen, og det kan nok være en smaksak hva man kaller den. Selv synes jeg den har alle kjennetegnene til en novelle, fordi historien er veldig konsentrert og ikke handler om noe annet enn et eneste tema - en kvinnes frykt for å bli avslørt pga. sin utroskap ...

"Fear" inneholder kun en novelle. Vi følger Irene, som er på vei fra sin elsker etter å ha besøkt ham i hans leilighet for første gang. Plutselig overmannes hun av en frykt som får henne til å skjelve, som om kroppen allerede har en forutanelse om hva som skal skje. I bunnen av trappa står nemlig en kvinne som er ute etter henne.

"There she collided with a woman who was obviously on her way in. "I´m so sorry!", she said, trying to get past quickly. But the woman barred her way, staring at her angrily and at the same time with unconcealed scorn.

"Oh, so I catch you here for once, do I?", she said in a coarse voice, not at all discomposed. "That´s right, oh yea, what they call a real lady, ever so respectable! Not satisfied with her husband and all his money and that, no, not her, she has to go stealing a poor girl´s fellow too!" (side 11)

Irene, som er nervøs nok fra før av, kollapser nesten i sitt møte med denne kvinnen, som fra dette øyeblikk blir hennes pengeutpresser.

I tilbakeblikk får vi vite hva som har gjort at Irene, så respektabelt gift med en forsvarsadvokat, og som aldri har manglet noe materielt, har havnet i en situasjon hvor hun er utro med sin mann. Hun har nemlig innledet et forhold med en ung pianist, som er på vei oppover i sin karriere. Det ektemannen mangler av glød og lidenskap, finner hun i denne unge mannen. Samtidig er det ikke kjærlighet som driver henne - snarere et behov for å bli sett, og kanskje også et behov for å være noe selv. Hjemme har hun nemlig en tjener på hver hånd, og dette fører til at hun ikke bare er fremmedgjort i sitt eget liv, men også rett og slett ... overflødig. Ingen trenger henne egentlig. Selv ikke barna, som hele tiden blir tatt hånd om av andre. Dette blir svært merkbart etter hvert som hun ikke en gang våger seg ut av huset, av frykt for å treffe på denne kvinnelige pengeutpresseren.

Stefan Zweig beskriver Irenes frykt og angst så intenst at jeg - med fare for å virke klisjéfylt - må si at jeg kjente det fysisk i kroppen selv. Noen ganger fikk det meg nesten til å slutte å puste i ren spenning. Jeg har ikke lyst til å røpe mer av handlingen - bare at nok en gang viser Stefan Zweig seg som en forteller av rang, i stand til å sette seg inn i en kvinnes tankegang, beskrive en angst så levende at den får innvirkning på leseren - før han til slutt presenterer en avsløring så hinsides hva jeg kunne gjettet selv at jeg er imponert! Novellen kommer likevel ikke helt opp mot f.eks. "Sjakknovelle", som var mye mer kompleks, så her blir det "bare" terningkast fem, men til gjengjeld et sterkt et!

En ren nytelse i svart humor. Vil gjerne ha mer av det samme!

Takk for påminnelsen! Det er noe enklere for meg som har hjemmekontor, men jeg må jo ut og handle ...

"Som denne här boken visar, är sjöodjuret inte begränsat till Storsjön, Seljordsvattnet eller Loch Ness. Det er en global företeelse. Oavsett utbildning, kultur og religion beskriver människor över hela världen samstämmigt varelser som inte liknar något känt djur."

Jeg leser Storsjöodjuret, Seljordsormen, Nessie och andra sjömonster av Jan-Ove Sundberg

Siden jeg har så mange biblioteksbøker (54) går tiden mest med til å bli ferdig med alle sammen, men rett som det er står det noen flere spennede i kildematerialet (siden jeg leser mest faglitteratur) og jeg bestiller den, eller i det minste noterer meg bøka på en lapp. Leser for tiden Storsjöodjuret, Seljordsormen, Nessie och andra for andre gang (første gang i 1998) og har allerede notert meg 35 bøker om 'sällsamheter' i de forskjellige län/fylkene i Sverige enten tilgjengelig som norgeslån eller i Strömstads områdskrets.

Ellers har jeg tenkt å lese Absolut story : från vikingar til vodka som jeg fant henvisning til når jeg leste Svenska varumärken i hus och hem, og komme i gang med bøkene til Rudi Thomsen, hvori 4 er lånt på fjernlån (Hannibal, Karthago, Kejser Nero og Bysans) og 4 er mine egne (Augustus, Herodes, Marcus Aurelis og Fønikerne). Har også Zenobia - Byen Palmyra og dens dronning i samme serie av en annen forfatter.

Jeg har det også sånn for tiden, har 54 biblioteksbøker siden jeg fikk forklart hvordan jeg bruker bestillings systemet for Norgeskort, visste at det eksisterte men ikke hvordan det virket. Hadde jo sett bestillingsknappen når jeg søkte på hele Østfold, men ikke tenkt nærmere på det.

Men 6 av dem er tegneserie bøker (5 stk Nemi og en om 91 stomperud) og 9 lettleste barnebøker. Var innom igår for å hente 3 stk Nemi og lånte samtidig Heresy av S J Parris siden jeg hadde fått Prophecy og Sacrilege i posten denne uka. Var heldig de hadde boka i Sarp, fant kun et eksemplar til av den i Norge (Stavanger) og Prophecy, toern kun i Bergen. Tilbød dem bok 2 og tre i Sarp, men de hadde kun et utlån av Heresy før jeg lånte den så vi får se hva jeg gjør med dem, betalte kun kr 95 for begge.

Jeg avbrøt dene nå, den gir meg ingenting og jeg kjeder meg mens jeg leser. Får ikke tak på historien og absolutt ingenting ved boka som fenger meg etter ca 150 sider. Litt skuffende, mange som liker den, men jeg er ikke en av de.

Det ser ut som du har mange gode leseopplevelser foran deg med denne listen! Og så ser jeg at du har fått med "Drep ikke en sangfugl" - den kom jeg faktisk på at jeg burde ha foreslått etter at jeg hadde svart deg, så det var morsomt å se at den ble med. Ei veldig god bok :-)

Om alle aspekter ved et arbeidsmiljø preget av positivitet og arbeidsglede

Jeg har skrevet om denne boka på bloggen min, og tillater meg å linke til denne (fordi den er for omfattende til å få plass til her.)