Bokelskere.no

Så bra og så interessant annelingua. Jeg tror jammen jeg må bestille den boka. Har nå lest en del av Bojers rike og gode forfatterskap, og det med glede, men denne har jeg ikke hørt om.
Det var som den gangen jeg kom over denne utgave av Johan Bojers bok Den Franske fane En herlig liten bok.

Jeg befinner meg for tiden i Frankrike og er nettopp ferdig med boka Svøm med dem som drukner av Lars Mytting.
Ei fabelaktig god bok som kan anbefales. Det er nesten farlig å ha med seg slike medrivende bøker som denne når en er på tur. Skog og trær er også sentralt i denne boka, men ikke på samme måte som i Hel Ved.
Boka som jeg så vidt har begynt på nå er Mikkelfanten av Arthur Omre. Han er en av norske forfattere som jeg ikke har lest før. Har lest biografien om Omre og derfor har jeg nå begynt på denne. Ønsker også etter hvert å ta for meg Smuglere og Flukten som delvis er selvopplevd, ettersom jeg har forstått.

Ja, Rolf den boka vil du helt sikkert ha glede av å lese for det e.n meget god bok

Mitt forslag denne gangen er boka Ukjent soldat av Väinö Linna. Han fikk sitt gjennombrudd med denne boka. Her står det litt om forfatteren i Store Norske Leksikon.

Denne historien er en god skildring av hvordan man virkelig kan suge ut sine kjære, ikke ulikt det som kan skje selv i dagens samfunn. Her skildres komedie og tragedie, kontrasten mellom de to ytterpunktene, og stilen passer som hånd i hanske inn i historiens tema.
Jeg lar meg begeistre over de ulike typene som bor på pensjonatet. Vi får ikke vite så mye om hver enkelt, men nok. For alle har de sin plass og vi får vite deres særegenheter på godt og vondt.
Penger, begjæret etter penger, mer penger, behovet, det er det som driver disse menneskene fra skanse til skanse, alle sammen.
Vi kan saktens kritisere de, undres over adferden, men er vi noe bedre enn datidens mennesker hvis vi skulle se på romanen som realistiske handlinger?
Det er dette som gjør denne romanen så tidløs så genuin i mine øyne. Jeg vet det er flere av dere som ikke faller for fortellingen og det er greit nok det. Men jeg tør vedde på at noen av dere ville huske denne boka ei god stund framover, tror jeg da :) Slik var det i alle fall for meg som har lest den før.
Slutten av boka er fin, for det kunne da ikke gå annerledes, det lå i kortene. Når en blir så bortskjemt som disse døtrene, og selv om «kilden» ligger på det siste, vil det ende slik.
Siden jeg er i Frankrike nå, må jeg fortelle dere en liten episode som skjedde meg i går. Jeg var i samtale med en franskmann, og kom til å si at jeg var med i en lesesirkel på nettet som las «Far Goriot». Mannen spratt opp før jeg nesten hadde fortalt alt, begeistret kysset han meg på begge kinn slik bare franskmenn kan.
Boka fortjener en god og solid 5 fra meg.

Helt enig med deg. Han er fristeren, sjarmøren og kjeltringen og har fått sin tilmålte plass i romanen.

Øyvind Berg, lyriker, dramatiker, skuespiller og oversetter - motsvar på Knausgårds kronikk om Peter Handke. Bla.a skriver Øvind Berg dette: Peter Handke er ingen fascist, men mye av det han har sagt og skrevet om konflikten på Balkan lar seg bruke av ytterliggående krefter.

Hvis Peter Handke var så antifascistisk som Knausgård påstår, hvorfor sto han da i det serbiske parlamentet i april 2013 og talte om det serbiske folk som et offer på Vestens alter; hvorfor uttalte han etterpå i et intervju at ingen har gjennomlidd så mye urettferdighet som det serbiske folk? Hvis han er så antifascistisk i hodet, hvorfor unngår han ikke denne offermytologien, som er en viktig bestanddel i ethvert fascistisk prosjekt?

Da er vel debatten i gang. Forfriskende at noen tar til motmæle og kommer med innspill, en sak har som regel flere sider.

Jeg er over halvveis i boka og synes Balzac beskriver disse overfladiske menneskene på en ærlig måte, der kun penger og posisjonen i sositeten er livet for disse pyntedøtrene og deres omgangskrets.
Vår venn Rastignac, har også blitt bitt av denne basillen og står ovenfor et vanskelig valg nå. Hvem av damene skal han gå for, den enslige Victorine med pengene eller Delphine som han er forelsket i, men som er gift. Kanskje han ble tatt litt ved nesen da hans "venn" Vautrin ble hanket inn og ført bort.
Det er som forfatteren gjør narr av det narraktige sositetlivet i Paris, der posisjoner, utroskapen, baksnakkelsen og misunnelsen flyter som vann, og de materielle verdiene står i fokus. Samtidig som de er ulykkelige i sine forhold som de slettes ikke selv har valg utfra kjærlighet til partneren.
Det er dette livet mange higer etter, "prostituerer" seg og låner penger for å få bli en del av det.

Forfatteren lar Rastignac fortelle oss historien om far Goriot som han har godhet for, og hvordan han ofrer seg for sine døtre. Bare dette er en rar men fin liten fortelling og ganske så langt fra vår standard vil jeg tro. Nå venter jeg på slutten og jeg er sikker på at den også blir fin.

En roman som er full av ulike skjebner, både på pensjonatet og i Paris-sositeten.

Nei, det gjør ikke det. Da må jeg legge de inn manuelt, og det har jeg gjort med flere bøker, spesielt med gamle bøker som ikke er registrert.

Her finner du boka hos bokelskere. Et godt tips er at du googler boka du skal legge inn for å se om andre bokelskere har gjort det før deg, det har jeg gjort med flere bøker. Jeg synes det er bedre å henge seg på andre enn å bli stående helt alene med sin bok

Kjedelig at det skal være så mange unødvendige problemer her. Jeg har også flere ting jeg ønsker svar på.
Vil anbefale de som ønsker endring å sende administrator en melding, navnet er André Nesse og be han svare i innlegg her på Bokelskere.no slik at alle kan se og komme med innspill. Det hadde vært veldig bra.

Her ligger det noen kommentarer om boka under et sitat som KjellG la inn. Ikke sikkert alle har fått det med seg, så jeg linker det inn her.

Honoré de Balzac - den realistiske romans moder. Fant en dansk side med en del interessant informasjon om Balzac og andre kunstnere.
...han ville, var netop at skabe en romanverden mere sand end sandheden, mere virkelig end virkeligheden, at lade sin kunst konkurrere med det faktiske samfund, med de levende mennesker, med folkeregistret.
Balzac skaber i en hidtil ukendt ordrigdom billeder, baseret på iagttagelse, det som, hvadenten man er maler eller forfat­ter, er realisternes "nødvendigste Egenskab". Han beskriver sin samtid; fremfor noget elsker han at "male" samfund i Samfundet, klæbrige selskaber, "fordi de afspejler alt: Elendighed og Luksus, Opofrelser og Forbrydelser, og fordi den bestandige Kamp her bliver til Haandgemæng, Kamp paa Næverne og næsten Slagsmål"

En spennende fortelling både på det indre og ytre plan. En reise i Lisboas gater og steder som ble et hyggelig gjensyn.
Tittelen på boka sier noe om Ricardo Reis's siste år, etter sin tilbakekomst, hans møte med nylig avdøde Pessoa, eller hans møte med seg selv.
Dette er en utrolig god bok som har både ironi og humor i seg.
Jeg har hatt den stor gleden av å lese Uroens bok av Fernando Pessoa. Det er en bok som kan tas fram og leses i, for den har mange korte kapitler og derfor er ypperlig til å smålese i. Den boka bør mange ha på ønskelista si.

Det er flere store norske og utenlandske forfattere som har slik stivestil, utmalende og dvelende i sine beskrivelser om personer og miljø.
Vi må huske på når denne boka blei skrevet med den tids stil (boka er fra 1835) jeg synes det blir litt feil om en sammenligner gamle bøker med nåtidens skjønnlitteratur

Fra Norske store leksikon: Realisme-litteratur Den litterære retning som prøver å beskrive virkeligheten og livet så objektivt og nøkternt som mulig.

Ikke rart øynene til fru Vauquers strålte da hun så hva Goriot hadde med seg da han flyttet inn i pensjonatet, hun hadde øynene med seg som en skjære da hun hjalp Goriot å pakke ut. Hun øynet et eller annet selv om han var litt posete under øynene, men han hadde da kjøttfulle, velformede legger, selv om han var litt tung i bevegelsene. Med sitt runde månefjes og naive uttrykk og håret var frisert som duevinger og som lå i fem spisser nedover pannen, var han nok et pirrende syn.
Dette var nok til at da fru Vauquers la seg om kvelden formelig stekes som en akerhøne i spekeflesket over den begjærets ild som opptentes i henne.
Her har vi mannen vi skal følge framover i boka, så nå kan en lure på om fru Vauquers vil holde på "ilden" i seg utover i boka.

Hvis du har lyst kan du ta en titt å se litt på den franske filmen Le Père Goriot før du starter lesingen. Kanskje et lite supplement til boka selv om filmen er fransk, så får en se miljøet boka er hentet fra.

Hentet fra Litteratur Magazine: Det utrolige typegalleriet på Madame Vauquers fettete gjestehus, hvor Goriot er en av gjestene, er selve symbolet på de fascinerende og mangfoldige menneskeskjebner i storbyen Paris. De skjærer gjennom alle lag av samfunnet, det er et tverrsnitt av en verden av lys og skygger, laster og dyder.

Skuldsatt upp över öronen var pengar ett välbekant tema för Balzac (1799-1850). Den franske författarens verk kretsar kring hur penningarna styr människornas relationer, och hans realistiska stil har inspirerat bl.a. Émile Zola, Charles Dickens och Marcel Proust.

Karaktärerna är varken onda eller goda, bara mänskliga i sin småsinthet och värdighet. Samma karaktärer återkommer ständigt, ibland som huvudfigur, ibland i en biroll. ”Den mänskliga komedin”, en sammanställning av hans många romaner och noveller och hans magnum opus, utspelar sig i Paris.
När han skrev konsumerade Balzac legendariska mängder kaffe.
Jeg vil tro mulighetene for at vi drikker noen kopper kaffe under lesingen er stor.