Bokelskere.no

Jeg har også hatt gleden av å lese denne boka. En rørende historie på så mange måter, der både far og datter møter vansker og store utfordringer i livene sine.
Interessant å følge den store mesters arbeid, forfatterskap og ikke minst hans korrespondanse med datteren som tidlig ble innskrevet i et kloster og som var ham til stor glede og støtte.

En varm og velskrevet bok om Galileo Galilei og hans datter, og som har undertittelen:
Et historisk drama om vitenskap, tro og kjærlighet.

Takk Jostein, skal jammen meg prøve det ut en dag.

Denne boka må jeg se å få lest skjønner jeg. Så morro å følge dere alle sammen i tekst og bilder. Hvordan får dere forresten inn bildene?

Torbjørn Færøvik's bok om hans reise på elva Yangzi er uten tvil min gode leseropplevelse i april, og den kan jeg med god samvittighet anbefale.
Line Baugstø's bok om Camilla Collett gjorde også et godt inntrykk.
Jeg er en av de som har lest Mesteren og Margarita uten å kunne si det var en så veldig god opplevelse, boka er så spesiell og surrealistiske på sin måte at det ikke falt så veldig i smak hos meg. Men jeg er glad for at jeg fikk et puff til å lese den.

Meget bra bok og fascinerende lesning om hans reise gjennom Kina på elva Yangzi, verdens tredje lengste elv. Hans reise startet fra "dragens munn" til "dragens hale" som ender opp i Tibet, der han kunne drikke de iskalde dråpene fra isbreen som er en begynnelse på "Kinas pulsåre" og mektige elv.
Han måtte ha flere naturlige avstikkere for å nå fram til det store målet, og her skildrer han historiske personer, mennesker han tidligere har møtt samt nye som har mye å fortelle om dagens Kina. Ikke minst får vi høre fragmenter av tidligere tiders blodige historie og de menneskelige tragedier i kjølvannet av mektige statslederes bestemmelser.
En meget velskrevet bok, lettlest og underholdene bok der han strever seg fram til sitt store mål.
Torbjørn Færøvik er mannen bak flere bøker som det er vel verd å kikke nærmere på. En meget god reiseberetning.

Meget bra bok og fascinerende lesning om hans reise gjennom Kina på elva Yangzi, verdens tredje lengste elv. Hans reise startet fra "dragens munn" til "dragens hale" som ender opp i Tibet, der han kunne drikke de iskalde dråpene fra isbreen som er en begynnelse på "Kinas pulsåre" og mektige elv.
Han måtte ha flere naturlige avstikkere for å nå fram til det store målet, og her skildrer han historiske personer, mennesker han tidligere har møtt samt nye som har mye å fortelle om dagens Kina. Ikke minst får vi høre fragmenter av tidligere tiders blodige historie og de menneskelige tragedier i kjølvannet av mektige statslederes bestemmelser.
En meget velskrevet bok, lettlest og underholdene bok der han strever seg fram til sitt store mål.
Torbjørn Færøvik er mannen bak flere bøker som det er vel verd å kikke nærmere på. En meget god reiseberetning.

Aha, kan det være Albert Engstrøm? Nytt spørsmål:
Fransk forfatter som har skrevet en bok med undertittel "En ung manns historie" Bokens tittel er?

Vel, vel så er boka lest men jeg vet ikke om den er fordøyd enda, må nok modnes litt.
Må ærlig innrømme at jeg skumleste visse partier i annen del, dette på grunn av jeg synes det var heller uinteressant og kjedelig der de svevde i luften osv.
En merkelig bok, uten tvil, som jeg nok aldri helt får tak på, til det er det for mye unaturlige fenomener i romanen som jeg ikke ser noen mening i.
Ser at Bulgakov startet å skrive boka under tittelen "Den sorte mager", det synes jeg er en bedre tittel enn Mesteren og Margarita, for de to figurene er det ikke så veldig mye om.
Synes delen om Pontius Pilatus var faktisk den beste, den var liksom ikke så "svevende" som mye av det andre.
Fra Wikipedia: Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900
Å begi seg på dypere fortolkninger av hva som er hva er veldig vanskelig i romanen, men mange har tidligere vært inne på de sosiale og bomessige ulikheter i Sovjet rundt den tiden, folk forsvant plutselig uten grunn osv. Staten Sovjet hadde og skulle ha kontroll med alle, det er det vel ikke tvil om.
Ja, hva synes nå jeg om boka da. Vanskelig, noen ganger under lesningen kunne jeg ha kastet en treer på terningen, for så å gå opp til en firer. Det blir nok noe der omkring tenker jeg.

Forbrytelse og straff. Nytt spørsmål : Hvem er det som forfølger Goljadkin i St. Petersburgs gater?

Dag Solstad Godt det finnes noen igjen som ikke er redd for å si sin mening.
Anmelderen skrev om en ny Dostojevskij. Gjett hvem det var?! Håkan Nesser – det er helt sant

Håkon Mella har skrevet en god bok om det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen. Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong. Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.

Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med over 100 oppskrifter, har Ellen Beate Wollen samlet ideer og tips til hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien når man går på tur.

Det beste av alt er at det du har plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise respekt overfor naturen og ta hensyn til den.

Gjennom kapitler om blomster, urter, tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og villbringebær.

Tonje Bergh har sin utdannelse innen plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.

Ved å blande flere planter i den samme krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og velduftene blanding.

I en krukke har hun plantet tulipan og stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet. Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er motsetningsfylt.

Alle plantetipsene i boken kan spises. Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.

Her i Document.no ligger dette avsnittet: I venstre­si­dens reto­rikk hadde og del­vis har ordet ”bor­ger” både over- og under­to­ner som til for­veks­ling lig­ner kon­no­ta­sjo­nene for­bun­det med det russisk-bolsjevikiske ordet ”burzjuj,” det kan­skje mest benyt­tede offent­lige skjells­or­det i Sov­jet­unio­nen for alt som hørte høyre­si­den og det bor­ger­lige, ikke-kommunistiske sam­fun­net til både innen- og uten­lands. I kari­ka­tur­teg­nin­gene ble ”burzju­jene,” altså bor­gerne, typisk frem­stilt som tykke, dress­kledde og sigar­rø­kende med grå­dige kjef­ter som slur­pet i seg pro­duk­tene av fat­tig­folks arbeid og strev; det var intet tve­ty­dig ved de bor­ger­lige mot­stan­derne i den offi­si­elle sov­je­tis­tiske reto­rik­ken. Slik inn­gikk ”burzju­jene” i den men­tale pro­pa­gan­daen man søkte inter­na­li­sert hos alle som ble opp­dradd under et venstre­ra­di­kalt peda­go­gisk regime; jeg antar noen kjen­ner igjen ste­reo­ty­pene også fra norsk skole og sosia­lis­tiske aviser, de lig­net til for­veks­ling kapi­ta­lis­tene i til­sva­rende teg­nin­ger i ”Klasse­kam­pen” den gang revo­lu­sjon ennå var avi­sens erklærte mål.

Jeg er ferdig med kapittel 14 og stadig blir vi kjent med nye mennesker i de utroligste situasjoner. Vet sannelig ikke om jeg er så veldig begeistret, det blir litt vel mye science fiction. Er klar over at det skjuler seg kritikk og spark til systemet i Sovjet på den tiden dette ble skrevet og at det var vågalt nok for forfatteren. Men det er noe med at det skal fenge leserne også da. Må si jeg sliter litt med å bli betatt av det jeg har lest til nå.
Andre eldre russiske forfattere skrev også om underlige mennesketyper og handlinger, men for min del så synes jeg ikke det overtok hele handlingene i bøkene. Jo, kanskje så gjør de det da men nok ikke på samme måten som her. Her er det kanskje mer systemkritikk enn i de eldre bøkene.
Men for al del, jeg er ikke kommet halvveis enda og jeg kan endre mening etter hvert.
Det hadde vært Interessant å høre fra dere andre om hva dere synes om boka til nå.

Kahlid Gibrans bok Profeten, filosofi og religion, han flettet indisk filosofi sammen med vestens praktiske tankegang.
Gibrans tekster fikk en renessanse i den vestlige motkulturen på 60-tallet. John Lennons kjente utsagn – “Halvparten av det jeg sier er meningsløst” – er rett og slett et Gibran-sitat.

Mens jeg leser, sitter jeg samtidig og lurer på hva det er i boka som er så ømfintlig for staten og ikke minst for Stalin og hans menn. Fra Wikipedia:
Hans kone avsluttet romanen for ham mellom 1940 og 1941, men måtte vente med å få utgitt den etter et råd av en venn av forfatteren som mente det var for tidlig å gi ut romanen, og at og at en måtte vente minst 50-100 år før Sovjet vil kunne godkjenne romanen. 25 år senere ga den konservative avisen "Moskva" ut romanen mellom 1966 og 1967
Bulgakov, må jo her i sin roman komme inn på temaer eller skrive slik at det kunne oppfattes som "dårlig skjult kritikk av systemet" på den tid og at det ikke ville bli tolerert. Det var kanskje derfor boka ikke kunne komme ut når den var ferdig.
Fornøyd med at forfatteren på s 82 nevner "metallmannen", som viser seg å være en statue av Russlands store dikter Alexander Puskjin.

Jeg har ikke kommet så langt enda for jeg sliter litt med liten skrift. Leser en pocketutgave fra 2008