Bokelskere.no

Etter å ha lest mange bra omtaler og så at mange hadde den som sin favorittbok gjorde det litt vondt å skrive om mine negative opplevelser av boka.
Men for meg var det og er den min nedtur i år. Jeg likte faktisk ikke fortellerstemmen eller historien som ble fortalt. Jeg leser mye rart, men denne boka falt rett og slett ikke i sak. "Francis Meyers lidenskap" av Henrik Langeland ble altså ingen "lidenskap" for meg.

Et flott inisjativ du tar, og det høres forlokkende ut selv om jeg ikke kjenner noe særlig til Ibsens verker. For tiden leser jeg "født til kunstner", et Ibsen portrett av Hans Heiberg. Det er i allefall en begynnelse av å få et innblikk i hans diktning.
Jeg har lyst til å være med og mitt bibliotek hjelper meg nok med bøker.

Jeg siterer deg: "det dukker alltid opp noen jeg bare må lese". Det skjedde meg for en halvtime siden. Jeg beklager at jeg ikke nevner tittel og navn. Men av og til er jeg så glad for å oppdage reiselitteratur som man ikke visste om.

Siden jeg har vært snill jente i hele år :) håper jeg å få oppfylt bokønskene mine til jul.
Jeg vil starte opp 1. juledag med "Livet" av Keith Richard og etterhvert "Ørkenen Sur" av Thor Gotaas og Roger Kvarsvik.

King Chief of the World, Thomas Aune. Dagbok fra VM i Sør-Afrika, Det stille forlaget.

Fallet Thurnemann av Arne Sundelin.

Ark i A4-str. x 300 sider. To bøker som kommer ut på Bokvennen forlag i løpet av januar! Begge planlegges å lage lansering rundt.

Her får vi presentert noen flotte noveller som beskriver ulike mennesketyper, deres gjøren og laden på en positiv og likefram måte uansett hvor i samfunnet de tilhørte, fattig som rik, stygg eller pen.
Tsjekhov tar oss med på en reise i deler av det russiske samfunnet på slutten av 1800 tallet.

Jeg har lest "Blandt de troende", en islamsk reise, av samme forfatter og Nobelprisvinner. Har skrevet en liten kommentar om boka.
Jeg ønsker gjerne å lese flere av hans bøker for så bra var den jeg leste.

Richard Herrmann har bøker som de fleste liker. Om du ikke finner nye kan du kanskje finne de som bruktbøker. Hans historier er fornøyelige og interessante.

Denne flotte islandske kvinnen Ólafia Jóhannsdóttir hjalp utallige ulykkelige unge kvinner som hadde kommet på kant med samfunnet fra 1904 og utover. Hun var med å stifte og bestyre herberger for "de ulykkeligste" i Kristiania. Disse gatejentene prøvde hun å hjelpe og plukket de opp ved å vandre rundt i Vaterland og steder der de hadde tilhold. Alle hadde store alkoholproblemer og plaget av sykdom. Hun hjalp til med sykehusinnleggelser og ofte bar det til Ullevål 4de avdeling der kvinner og barn med syfilis var innlagt, de fleste døde av sykdommen.
Her i boka skildrer hun flere tragiske kvinneskjebner og hvordan hun med varsomhet klarte å nå inn til dem men det var også de som ikke ville ha hjelp.
En sterk bok som jeg tilfeldig kom over i en bruktbutikk i høst.
Er du også heldig og finner den, ikke nøl, kjøp den. Herved er boka anbefalt :)

Det står en statue av henne ved Vaterland bru. Olafiaklinikken i Oslo, et senter for forebygging av seksuelt overførbare sykdommer, er oppkalt etter henne. (Store norske leksikon)

Etterhvert har jeg lest og blitt kjent med endel av den eldre russiske litteraturen, men jeg vil ha mer,mye mer.
Det er fascinerende lesning, det gjør at jeg blir bergtatt og forført. En del av de teoriene og definisjonene de kommer fram til på deres tid, gjør at noe av det også kan brukes som rettledning i samfunnet vi er en del av i dag.

Nok en god bok fra en av de "store" russerne. Som tittelen på boka sier er vi blandt adelen og som beskriver kurtiseringer og lidenskap på russisk vis. Her er karakterene i boka beskrevet stillferdige og står fram som litt naive og ubesluttsomme.
Turgenjev lar historien rusle å gå i et rolig tempo, og det passer fortellingen.

Jeg synest det var interessant å lese hvor og hvordan han fant og brukte bakgrunnstoff til bøkene sine, og hvor mye det kostet han å skrive om at det onde.

" Det hele var bare trist og til å gråte blodige tårer over. Men det forteller en del om hvor stor fallhøyden var".
Dette skriver Fredrik Wandrup på slutten av sin biografi om Jens Bjørneboe. Ja, det var sørgelig å lese hvordan han hadde det på slutten av livet.
Biografien skildrer hans barn og ungdomstid og ikke minst forfatterskapet fram til hans bortgang. Jeg synest forfatteren skriver forklarende og med respekt for mennesket Bjørneboe, Wandrup har levert en solid biografi.
Han har utelatt "familieproblemene" men ikke hans psykiske og fysiske tilstand gjennom hele livet, hverken forfatteren eller Bjørneboe selv legger sjul på at han levde et ustabilt liv som fikk følger.
Men du verden som Bjørneboe kunne skrive og bite fra seg ovenfor "øvrigheta" og andre som pratet han midt imot, han var kjent for å være kjapp i replikken.

Jeg synest dette var en flott biografi, her fikk jeg innsyn i hvordan han jobbet med bøkene sine, hva han vektla, hvorfor han ønsket å skrive om spesielle temaer, bakgrunnsstoff, osv osv. Det er som jeg nesten får lyst til å lese Bjørneboe igjen.

Jeg har fått meldig om at den boka får jeg , så nå er den bestilt!!

Den boka ønsker jeg meg! Kort og godt! Denne boka vil jeg eie!
Jeg har vært snill jente i hele år, så nå håper jeg julenissen leser dette! :)
En "julestjerne" fra meg for dette flotte boktipset!

Trykk 2 ganger på mellomromstasten og så enter, da får du linjeskift. Hvis det er andre ting du lurer på, klikk "hjelp" oppe til høyre, der er mer info :)

Det er juni måned, i året 1966 og jeg er i rettsal 9 i Oslo tinghus. Der sitter Jens Bjørneboe sammen med sin forsvarer Alf Nordhus. For lukkede dører blir det lest utdrag fra billig porno.
Bjørneboe forklarer, "Visse fotografer anvender sprøyter for å unngå ereksjon på sine modeller"
Statsadvokat Dorenfeldt skyter ironisk inn:
"Utrolig hva Bjørneboe vet"!
"Vi har alle våre fagområder", svarer Bjørneboe

Jeg leser biografien om Jens Bjørneboe av Fredrik Wandrup.

Her er et vinterdikt av Hans Børli hentet fra boka "Jeg vil male med oker, sot og blod".

Nidstang
Jeg reiser ei nidstang
mot frost og snø
og gråbein-vinter.
Egil Skallagrimson hengte
et grinende hestehodet
øvst på stanga si,
men jeg kroner verket mitt med
den klaka skrotten til
en ihjefrossen tertitt.

Den var ikke stor, sangen min,
vesle venn-bare et lite
nysølvblink i stillheten,
men vinteren er en streng sensor:
Den lukket det tapre nebbet ditt med
en bannbulle av is.