Jeg har likt de to andre bøkene av forfatteren bedre enn denne, men romanen er helt grei
Kjedelige greier
De som bara er vackra kan man inte leva lenge med, Jullan. Men de roliga, oj oj oj, de varar en evighet.
Denne helgen leser jeg Elizabeth Strout sin bok, Hva som helst er mulig. Dette blir den tredje boka jeg leser av henne på relativt kort tid. Ønsker alle en fin helg.
2023 Challenge
1. A book with a subtitle
2. Featuring an inheritance
3. Title starting with the letter “G”
4. Title starting with the letter “H”
5. Title starting with the letter “I”
6. Under 200 pages
7. A city or country name in the title
8. Dystopian Fiction
9. A book with a dedication
10. Takes place during the roaring twenties
11. A book about secrets
12. High Fantasy
13. Published posthumously
14. A survival story
15. Set in Australia
16. Featuring one of the “seven deadly sins”
17. By a Caribbean author
18. Set during a war other than WWI or WWII
19. Typographic cover
20. A book about siblings
21. A second-hand book
22. A body-positive message
23. An alliterative title
24. Nordic Noir
25. A fashionable character
26. Has an epilogue
27. Newbery Medal Winner
28. Includes a funeral
29. Sends you down a rabbit hole
30. An author with a same name as you
31. Set in a workplace
32. Published by Macmillan
33. A banned book
34. Featuring mythology
35. A book you meant to read last year
36. Chapters have cliffhangers
37. Written in present tense
38. An enemies-to-lovers plot
39. The final book in a series
40. Written by a comedian
41. A character who is a refugee
42. Time in the title
43. A book “everyone” has read
44. A contemporary setting
45. First word in the book is “The”
46. Script font on the spine
47. Set in the city of Dublin
48. A book by Octavia E. Butler
49. Books on the cover
50. Related to the word “Murder”
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts
52. Published in 2023
https://www.the52book.club/2023-reading-challenge/
Ta dine sko av, ti den jord du står på er hellig - uberørt som den engang kom fra skaperens hånd. Ta vare på den, vokt den og dra omsorg for den, fordi den tar vare på, vokter om og drar omsorg for mennesker. Legg den øde, og mennesket selv blir ødelagt.
Ingen i hele verden kommer fra ingenting.
Jeg var fryktelig trist. Jeg var virkelig så trist som et trist barn, og barn kan være veldig triste.
Nå for tiden er jo folk veldig opptatt av slekt, og det betyr navn og steder og fotografier og rettsbøker, men hvordan kan man finne ut hvilket stoff hverdagen var lagd av?
...det var da jeg lærte at man får arbeidet gjort ved rett og slett å gjøre det.
Men når jeg ser andre gå selvsikkert bortover fortauet, som om de er fullstendig frie for angst, skjønner jeg at jeg ikke vet hvordan andre er. Så mye av livet synes å være antakelser.
Det er sjelden søsken kjenner hverandre. De spiser sammen, sover ofte i samme værelse, puster inn den samme luften. Men utenfor hjemmet skilles deres veier. De har sine egne kamerater, interesser og opplevelser. Og det er for mye tvang i det daglige samværet til at de frivillig vil ha noe med hverandre å gjøre. Et besynderlig hat kan også oppstå mellom dem. De føler seg utspionert. Ingen handling, selv den intimeste, kan foregå upåaktet. De kan ikke være sinte, sørge eller gruble i fred engang. De har ikke noe sted de kan være alene med sin søkende, voksende erkjennelse av livets vesen. Så lærer de seg etter hvert til å være alene når de er sammen, fordi det er like nødvendig om å puste og spise. De blir lukket i ansiktet og lukket i sinnet. De bygger en liten mur av uimottagelighet rundt seg og krevet den blir respektert. De bygger den opp med rå ord og en selvgod mine og er nærtangende og mottagelig som sneglen i sitt skall. De betrakter hverandre som et nødvendig onde på samme måte som de betrakter de alltid tilstedeværende foreldre. Og de røper seg aldri, utlevere ikke sitt innerste vesen. Selvopptatte og ensomme har de bare et overfladisk kjennskap til hverandre, et engang fastslått inntrykk som de trassig og vanskelig blir kvitt, som all barndommens tro og tvil.
FOR BERRE VANVITET TORER IKKJE
tvilens tenner
å slita på
og det reiv meg bort
på smil med venger
men gløym ikkje ormen i støvet
Jon Fosse
Diktet er hentet fra Poesiar etter Henrik Wergeland, Samlaget - 2016
NO HAR EG SAGT
det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila
berre kvila
berre kvila
og kanskje alltid berre kvila
berre no
berre enno det
THE INNERMOST EMPTINESS
The Innermost Emptiness
Now I know
where the innermost emptiness can be found,
in whose wing, in whose flight,
in whose bones -
transparent and anxious -
hides not music
but memories of it.
Denne helgen leste jeg boka Åh, William, av Elizabeth Strout. Det er den andre boka jeg leser av henne. Jeg liker skrivemåten hennes, og hvordan hun skriver om livet. Ønsker alle en fin uke!
Åh, kjære Alle i hele denne vide verden, vi kjenner ingen, ikke engang oss selv!
Bortsett fra at vi gjør det bitte litt.
Men vi er alle mytologier, mystiske. Vi er alle mysterier, er det jeg mener.
Det er kanskje det eneste i verden jeg vet er sant.
Sånn er livet: Så mye det er vi ikke skjønner før det er for sent.