Spenninga i baseball kjem i spurtar innimellom lange venteperiodar der folk kan tenkje på andre ting, ein rytme som liknar livet sjølv.
Boka jeg leser nå er Alex Schulman: «Överlevarna» Det er min første bok av denne forfatteren og han skriver godt så nå blir det nok fler av ham. Han er dessuten fra en liten «by» med navn Hemmesdynge på Söderslett i Skåne og i den trakten har jeg oppholdt meg mye!
En annen forfatter jeg har på leselisten min er A. S. Byatt…hun døde denne uken, noen og åtti år gammel og blir regnet som en av Storbritannias store forfatter. Skal bort og låne en av henne på bibben i dag, sammen med en annen bok: novellesamlingen «Irland forteller» som jeg har bestilt! Så her leses det!!!!
Kaldt er det ute, men sol og ikke mye vind så da er det bare å kose seg både inne og ute!
God helg til alle bokormer.
Jeg har ikke lest boka, men så serien på tv i sin tid. Sterk historie. Jeg leste boka Sunn og sterk uansett alder, av Elisabeth S. Lingjerde i går kveld. Lettlest, og forhåpentligvis med noen gode tips jeg skal ta med meg videre i trening og kosthold. I tillegg leser jeg Leksikon om lys og mørke, av Simon Stranger akkurat nå. Den leser jeg litt nå og litt da. Sterke historier. Ønsker alle en fin helg! Her er det 7 kuldegrader og sol, og nå venter tur ved sjøen og i skogen på meg.
Riktig god bedring!
På skolen lærte vi om de allierte. At USA, Storbritannia og Frankrike knuste Nazi-Tyskland. En mindre kjent del av historien er bidraget fra India, som da fortsatt var britisk koloni, bestående av nåtidens Pakistan, India og Bangladesh.
Britisk Indian Army under den andre verdenskrigen ble den største frivillige armeen noensinne, i 1945 besto den av 2,5 millioner mann. Hinduer, muslimer og sikher sto på de alliertes side. Britene innførte ingen verneplikt, så deltakelsen var frivillig. De indiske soldatene deltok i kamphandlinger på tre kontinenter: Europa, Afrika og Asia. Mer enn 90 000 indiske soldater ga sitt liv i kampen mot nazistene og fascistene. Jeg tenker det er synd at dette ikke er en del av pensum.
Jeg leste denne boken i oktober-november 2023, under Israels angrepskrig mot Gaza. Opinionen var i ferd med å vende seg mot Israel, men utfallet var det for tidlig å si noe om. Boken setter dagens grufulle overgrep i perspektiv og gir en forståelse for hvordan dette kunne skje.
Boken gir viktig og solid kunnskap på et område der så mye historieløshet florerer. Den omhandler i hovedsak tiden fra 1948, da staten Israel ble opprettet og 750 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem, og frem til i dag (august 2023). Men den trekker også tråder tilbake til slutten av 1800-tallet da ideen om en egen jødisk stat tok form, og sionistbevegelsen vokste frem under dens grunnlegger østerrikeren Theodor Herzl (1860–1904).
«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om koloniseringen som fant sted.» (side 11)
Tveit går grundig gjennom hvordan den israelske staten målbevisst og suksessivt har tilranet seg stadig mer palestinsk land. Om okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i 1967 og den systematiske og ulovlige koloniseringen der. Han forteller om daglig vold, trakassering og undertrykkelse av det palestinske folket. Hjerteskjærende historier om enkeltmennesker og familier. Hendelser som bare sporadisk har nådd norske og vestlige medier. Og om et Israel som har fått ture frem, med full støtte fra USA og det øvrige Vesten. Et Israel som har fått utvikle seg til en okkupasjonsmakt og en apartheidstat uten å møte sanksjoner av noe slag. Tveit diskuterer apartheidbegrepet. Det er aldri tvil om hans syn, men han bygger på omfattende dokumentasjon.
Et tankekors:
«I 1960- og 70-årene fikk vestlige turister se det jødiske fellesskapet i kibbutzer. I 2019 viste israelerne stolt fram sine nyeste metoder for kollektiv straff og overvåkning. Israelere med forfedre som mindre enn hundre år tidligere var ofre for Europas verste overgrep, gjorde ulike former for overgrep til en vitenskap som de ikke skjulte, men tvert imot delte med verden for øvrig.» (side 382)
Også Norge får sitt pass påskrevet. Arbeiderpartiet og andre norske politikere mener vi har spilt og fortsatt spiller en viktig rolle for å skape fred i Midtøsten. Tveit går gjennom arbeidet med Oslo-avtalene i 1993 og 1995, ubalanserte fredsavtaler som hverken ga palestinerne politiske rettigheter eller eget land. Forholdene for dem ble derimot bare verre, og deres rettmessige ønske om en selvstendig palestinsk stat stadig fjernere.
«Oslo-avtalen er den nest største seieren i sionismens historie. Bare etableringen av Israel i 1948 var større.» Den israelske forfatteren Amos Oz. (side 168).
Tveit er nøye med å skille mellom sionister og israelere og jøder. Det er verdt å merke seg at mye av den nye dokumentasjonen han legger frem, er skaffet til veie av yngre, israelske historikere etter at de offisielle arkivene ble åpnet. Tveit trekker frem israelske fredsaktivister og propalestinske journaliser, samt «Bryt stillheten», en organisasjon av tidligere israelske soldater som ikke vil tie om hærens fremferd i de okkuperte områdene.
Odd Karsten Tveit (f. 1945) dokumenterer bokens innhold grundig. Han har hatt Midtøsten som sitt spesialfelt siden 1978 og var i flere perioder NRKs korrespondent i området. Han kan sitt stoff. Han bruker sine egne observasjoner og studier, og samtaler og intervjuer med et bredt utvalg av kilder. Boken har 660 referanser.
Boken skildrer en runddans med forhandlinger, FN-resolusjoner, brudd på folkeretten og kriger. Mot slutten skriver Tveit:
«På vei ut av Gaza i 2014 [den forrige krigen] tenkte jeg på dem som var fanget på kyststripen, og hva som ville være igjen av byene når israelerne hadde gjort seg ferdig.» (side 302)
Et spørsmål som er like, om ikke mer, relevant i dag, 15. november 2023.
Uten tvil en viktig bok. Sjokkerende. Interessant. Trodde jeg visste det meste rundt historikken, men her var det en del jeg ikke var klar over. Veldig aktuell bok, spesielt nå. Men hard kost. Noen vil vel peke på noe slagslide - men det som er fakta, bør så absolutt frem i lyset - uansett hvilken "side" det kommer fra.
Ja, uff - der var det sannelig mye rart - en god del "ikke-normale" bokelskere det der....
Takk for engasjementet, og for at du vil drifte lesesirkelen videre. Leseplan m.m. ser veldig fint ut, med jevnlige leseperioder, valg av bøker osv. Vi får håpe at dette gjør at vi får opp aktiviteten i lesesirkelen. Nå er vi 12 stykker registrert, det skal jo være mange nok til å få gode samtaler og diskusjoner rundt de forskjellige bøkene :) Det eneste jeg kunne tenke meg endret, er kategoriene. Jeg tror det ville gi bedre dynamikk å legge en plan for kommende år, med ulike kategorier for alle leseperiodene. For eksempel etter sjanger eller etter geografi.
Boken ligger klar. I mellomtiden leser jeg en bok som ikke nådde helt opp i en tidligere avstemming; Emile Ajars «Med livet foran seg», en festlig liten bok :)
Da har jeg bestilt boken, og hiver meg med i lesningen. Jeg håper på mye undring, begeistring og diskusjoner!
Takk for engasjement og struktur. God oppsummering, jeg synes fire kategorier og brudd på 2000 er supert. Det er kanskje litt vanskelig å gjennomføre valgrunder i juli? Ellers er jeg enig i alt.
Krigen vil alltid eksistere så lenge uvitende og grådige menn prøver å påtvinge andre sin vilje.
Kjempefint! Takk for at du holder alt i gang.
Forslag til endring av LESESIRKELEN ved nyttår
Torill Revheim er administrator
I lesesirkelen leser vi utvalgte bøker sammen etter følgende syklus:
Samtidslitteratur:
Nyere nordisk litteratur (Nn), utgitt etter 2000
Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 2000
Eldre litteratur:
Eldre nordisk litteratur (En), utgitt før 2000
Eldre verdenslitteratur (Ev), utgitt før 2000
Eller er det ønskelig med kun 2 kategorier kanskje?
Det kan være delt i nordisk eller verden / eller nyere og eldre.
LISTE OVER DELTAKERE I LESESIRKELEN 2021:
Eli Hagelund, Hilda, Ingar h, Ingunn S, Laila, Randi, Torill, tuhamre, Vannflaske, Harald K, Gretemor, Hanne Midtsund.
En del deltakere er fjernet pga av inaktiviet. Noen har jeg vært i kontakt med.
Savner du navnet ditt her og vil være med - si ifra.
Andre nye bokelskere som har lyst å delta i lesesirkelen vår, så ta gjerne kontakt. VELKOMMEN!
For å kunne være med på forslags- og valgrunde for neste bok må du være registrert i deltakerlisten. Alle kan være med på diskusjonene under og etter felleslesingen av den enkelte bok.
Jeg foreslår at vi bruker 2 mdr. på å lese en roman i lag.
Det betyr at det er mulig å ha en fast rytme. For eksempel:
Forslag til bok begynner den første uken i disse månedene (jan-mars-mai-juli-sept-november). Vi kan ha færre runder om noen tenker at det er lurt å ha en lengre sommerpause eller rundt jueltider.
Vi bruker deretter en uke til å stemme fram en av de nominerte bøkene.
Det er nok å stemme på en bok, men mulig å stemme på flere.
Det kan bli aktuelt med en ny stemmerunde på de bøkene som har fått flest stemmer
(en ekstra uke).
Vi bruker en uke til å skaffe den valgte boken
Vi har en leseperiode på ca. 3 uker (kan variere).
Det kan gi en liten pause før neste runde begynner.
Det vil bli laget egne tråder for bokforslag og avstemming.
Og selvsagt egne diskusjonstråder for de bøkene vi leser sammen.
Tilslutt vil jeg bare oppmunte alle til å bidra med sine tanker og meninger om leseropplevelsene.
Glem å tenke "analyse". Det er bare et fint ord for refleksjon rundt lesingen. Det er fint å spørre om ting man lurer på underveis. Ingen sitter med noen fasit uansett. Viktig å ikke føle at man skal prestere noe. Det kjekke med lesesirklen er når der er aktivitet i diskusjonstrådene.
Noe jeg har glemt å tenke på nå?