– Åssen har du det egentlig? spurte jeg.
– Egentlig? Gå'kke rundt med termometer i ræva, sa Gunnar.
– Nei. Klart ikke det. Ikke jeg heller.
– Men du har satsa på anarkistene?
– Jeg ha'kke satsa på noen.
– Neivel. Du satser liksom på deg sjøl?
– E'kke mye å satse på det heller, sa jeg.
– Akkurat. Du må velge, ikke sant? Velge side. Og hvis du trur at du kan la være å velge, da har'u allerede valgt feil side. Skjønner?
– Jeg holder fremdeles med Frigg, sa jeg.
– Slapp av! Hold ut! Hører dere meg?
– Hører du meg, Henry! brølte Gunnar. Jeg skal ha full overtid på dette her. Pluss tillegget!
– Jeg også, ropte jeg. Seb, ring advokaten vår!
– Det e'kke min feil!
Henry var nær et sammenbrudd. Gunnar reiste seg og stanga mot gitteret.
– Ånei? Når sjekka du denne heisen sist? 1937? Det er ditt ansvar!
– Dere er overvektige!
– Trekk det tilbake, Henry Jespersen! Ellers får'u hele foreninga på ryggen!
Jeg blir så glad når jeg finner en diktsamling som fanger meg inn slik som denne. Stemningen er sorgvakker, og diktene er musikalske og rytmiske med mange gjentakelser. Dikt-jeget har mistet en bror. Vi får være med inn i barndommens somre med nydelige bilder fra naturen. Så går tiden, og vi får glimt fra livet de har levd, og refleksjon om tiden som går. Helheten blir til en gripende og rørende historie. Om sorg, om livet, om minner, holde fast og gi slipp.
Nick og Amy har vært gift i 5 år når Amy sporløst forsvinner. Politiet mistenker Nick, men han påstår han er uskyldig.
Amy og Nick forteller hvert sitt kapittel, og viser to svært ulike sider av saken gjennom denne intense psykologiske thrilleren. Hvem skal vi egentlig tro på? Det perfekte paret er kanskje ikke så perfekt som de fremstår utad? Gradvis viser de mindre sympatiske sider av seg selv, og vi blir enda mer forvirret.
En pageturner med friskt muntlig språk, skarp humor og overraskende vendinger.
– Synger du ikke mer, gutt? spurte han.
– Jeg øver, sa jeg.
– Jeg hører jo ingenting!
– Jeg øver inni meg, forklarte jeg.
– Du må få det ut, gutt! Jensenius banka seg bløtt på brystet.
Og så kasta han seg ut i en kolossal tone, ansiktet hans blei dyprødt, tonen steig og steig, murpussen falt og alle dører blei slått på vidt gap. Men Jensenius sang til det ikke var en dur igjen, og det lukta øl og svette og karbonade i hele oppgangen.
– Du må få det ut, hviska han etterpå. Sann mine ord!
– Griseri! brølte Kers Pink og klasket stilboka i pulten. Tror du jeg er utdannet paleograf! Hva! Dødehavsrullene er lettere å tyde enn dette sølet!
– Hva er paleograf? spurte jeg.
– Nå tøyer du min tålmodighet, Kim, ropte han, nå tøyer du min tålmodighet lenger enn fornuftig er!
Jeg viste ham fingeren min. Han stirret forbløffet på den, holdt den opp i lyset. Hele klassen lente seg over pultene og stirra på fingeren min.
Kers Pink blei smørblid igjen.
– Hvorfor sa du ikke det med én gang, Kim!
– Hva betyr Paperback Writer? spurte Ola.
– Forfatter, sa jeg. En sånn som skriver pocketbøker.
Ola tenkte seg om.
– Kunne i hvert fall skrevet en bok om oss, sa han. En svær b-b-bok!
Påstanden i tittelen setter virkelig tonen for denne diktsamlingen. Her møter vi en sint, deprimert ung kvinne. Vi følger henne fra barndom til ungdom. Det er banning, det er bastante påstander, depressiv og aggressiv stemning, men det er likevel humoristisk. Det er korte dikt med overraskende vendinger og sammenstillinger. Noen av diktene har en ironisk og sarkastisk tone, og flere av dem er så morsomme at man må le.
Det siste diktet har en lettere stemning, kanskje det går bedre med dikt-jeget? Da går hun glad og nypult hjemover, og observerer at månen ligner guds avklipte tånegl.
Dette er dikt for unge kvinner som også har følt seg utenfor, kjent på meningsløsheten, og samtidig vil banne og rette fingeren til alt som er drit.
Om du har hacka
webkameraet mitt
sei det som det er:
verkar eg ok?
I ein leiligheit, i ein by møter me Kjersti, som altså ikkje er forfattaren Kjersti. Det handlar om det å sjå og bli sett. Både av seg sjølv, og av omverda. Det er eit tydeleg sakn etter ein person, kanskje ein tidlegare kjærast.
Boka kjennest som ein heilheitleg historie, sjølv om kvart dikt står godt åleine. Det er korte utforskande dikt med snert. Det er sårbart og nært. Med ord som HDTV, 3D-briller, pikslar, webcamera, formatering, kyborg og overvaking kan me få kjensla av framandgjering. Stemninga er litt trist, men det er så originalt, friskt, ungt og sjarmerande at det er lett å bli fascinert av denne diktsamlinga.
Om hva det vil si å være et menneske
sier Per Olov Enquist at det er retten
til å lengte etter å opphøre
jeg har aldri følt meg
mer menneskeliggjort
Diktjeget har mistet samboeren i selvmord. Hvordan lever man videre etter noe sånt?
Dette er sterke, triste dikt. Forfatteren setter ord på stemninger, tanker og opplevelser det er vanskelig for vanlige dødelige å beskrive. Og hun gjør det ved hjelp av sitater av- og henvisninger til andre forfattere, musikere og kjente personer. Dette er med på å utvide leseropplevelsen.
Mange av oss har kjent på tap, savn, håpløshet og andre vanskelige følelser, og det kan kjennes godt når noen makter å fange dette i presise formuleringer. Man kan også lese dette som en slags fortelling, en kvinne som strever etter samboerens selvmord. Fanget i minner, vanskelige motstridende følelser og livet som må gå videre. Hvis man makter å være i denne stemningen og gå inn i det vanskelige kan man få en mektig leseropplevelse. Men det er ikke for sarte sjeler.
Hvordan henger ensomhet og politikk sammen? Det kan du lese om i denne dagsaktuelle, overbevisende og urovekkende boken av Noreena Hertz.
Hun kommer inn på årsaker og konsekvenser av ensomhet, både på individ -og samfunnsnivå. Arbeidsforhold, byplanlegging, mobilbruk, roboter er noen av temaene som blir drøftet. Her belyses utfordringene, samtidig som vi får eksempler på positiv utvikling, og forslag til tiltak for å skape fellesskapsfølelse og solidaritet. Slik blir det heldigvis litt oppløftende lesing også.
Dette er en påminnelse om viktigheten av å være der for hverandre, dyrke frem vennlighet og omtanke, senke tempoet og praktisere felleskap på en inkluderende måte. En viktig bok for alle.
Topp underholdning! Ni mennesker, 10 dager på et spahotell. Boken veksler mellom karakterene, noe som gir boken godt driv. Gjestene oppsøkte spahotellet av vidt forskjellige grunner, og vi får gradvis mer innsikt i livene deres. Det er også underholdene å lese hvordan karakterene dømmer hverandre, og justerer førsteinntrykket etterhvert som de blir kjent. Spesielt interessant er den karismatiske Masha som driver hotellet med store visjoner for hvor livsendrende og utviklende deres ukonvensjonelle metoder kan være for gjestene.. Ikke så mye krim, men veldig spennende og underholdende! Og tempoet tar seg veldig opp på slutten.
Så hyggelig! Tusen takk :-) Kos deg med diktene. Spent på hva du synes.
Siden jeg elsket ut av ensomheten av Benedict Wells ville jeg lese Becks siste sommer da den kom på norsk. Det var en helt annerledes leseopplevelse. Her er det en litt tragikomisk stemning, sære karakterer, og det handler mye om musikk. Dette var som å se en film i bokform. Veldig friskt og underholdende! Både rørende og komiske scener.
Beck er lærer, men har aldri gitt slipp på drømmen om musikken. Når han oppdager naturtalentet Rauli fra Litauen vil han hjelpe han opp og fram. Vennen til Beck, dørvakten og hypokonderen Charlie, har også en sentral rolle. Det er på grunn av han at de tre tar en uforglemmelig roadtrip fra München til Istanbul.
Forfatteren trer frem i teksten med små brev, og det hoppes litt frem og tilbake i tid. Jeg likte godt det grepet.
Terningkast 6! Denne diktboken var morsom, sår, underholdende og original. Hvert dikt står godt for seg selv (jeg får lyst å vise frem hvert dikt til vennene mine) , men helheten blir en sammenhengende fortelling.
Det handler om frustrert Tinder-kjærlighet. Stakkars hovedpersonen som må gjennom denne prosessen! Hun møter mye rart på sin vei.
Litt usikker om dette er mest morsomt for en leser som slipper å oppleve Tinder-dating? Eller om gjenkjennelse med hovedpersonen kan gjøre opplevelsen enda sterkere?
Like slående og morsom som Dette skjer ikke av Ida Lorien Ringdal, og Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe. En ny favoritt i en frisk moderne diktsjanger. Anbefales!
Endelig en bok som kunne konkurrere med tven! 🤩 Egentlig skulle jeg hurtiglese denne (#lesersørvis) men den var så spennende fra starten at jeg bare fortsatte å lese. Jeg som trodde jeg ikke likte krim!
Alicia drepte mannen sin, og siden sa hun aldri ett ord. Etter seks år dukker det opp en stilling på det psykiatriske sykehuset Alicia bor på. Psykoterapauten Theo tror han kan få Alicia til å snakke, og søker på stillingen. Samtidig som vi følger Theo, får vi innblikk i Alicia dagbok som hun skrev før hendelsen fant sted.
Psykologi, mysterier, interessante og mistenkelige karakterer. Drivende spennende fra begynnelse til slutt!
En veldig inspirerende bok om å finne ro i en stressende hverdag. Lærerikt om hvordan kropp og sinn henger sammen. Audun Myskja er lege, og han deler mange tankevekkende historier fra livet sitt og fra pasienter. Jeg føler han har en varm og omsorgsfull stemme i det han forteller og lærer oss. Med et glimt i øyet! Det mange gode pusteøvelser i boken.
«Vi trenger ikke mer. Vi trenger å kunne begrense, prioritere og forenkle i en kompleks verden som aldri stopper. Få mer av det som betyr mest». Slik starter «Tenk enkelt» av psykolog Carina Poulsen. Dette er en enkel, tilgjengelig og ryddig gjennomgang av mentale verktøy for å rydde opp i verdier, prioriteringer og indre motivasjon kontra ytre forventninger. Verdier som kommer frem er minimalisme, forenkling, konsentrasjon, øyeblikksnærhet, aksept og takknemlighet. Og det hele er formidlet med varme og omsorg. Jeg ble veldig inspirert, og følte kanskje at jeg kan senke skuldrene litt. Man trenger ikke bli best i alt! Jeg har allerede begynt med takknemlighetsdagbok, og håper at det vil flytte fokus over fra å sammenligne meg med alle andre -til å sette pris på det jeg har.