Bokelskere.no

Takk for denne omtalen! Ser at vi har mye felles når det gjelder hva vi liker og ikke liker, og denne her var jeg i ferd med å starte på lydbok, men fant med nå noe annet i stedet! Livet er for kort til å brukes på middelmålige bøker en ikke koser seg med. Så igjen, takk for at du skriver så ærlig om dine opplevelser av bøkene :-)

Det var trist å se at boka ikke falt i smak. Slik er det inn imellom. Jeg har også lest ganske mange kritikerroste romaner, og klødd meg i hodet etterpå på hva i huleste anmelderne har tenkt. Heldigvis er vi alle skrudd ulikt sammen, og det er vel bare de udødelige klassikerne som alle litteraturelskere finner glede i. Jeg skriver ikke for å begå stor og uforglemmelig litteratur. jeg skriver for å underholde leseren. Men ... Der har jeg ikke lykkes med deg. Uansett, takk for at du ga det et forsøk. Jeg skriver videre, men ikke for å få PR ;) Det er fordi det finnes tusenvis av lesere der ute som liker historiene om Viljar og Lotte, og fordi jeg selv synes det er befriende å få lov til å skrive. Nyt sommeren, og så håper jeg virkelig du finner noen bøker som faller deg bedre i smak enn denne. God sommer! Hilsen Geir

korte bøker som er usedvanlig søte, sære eller sjarmerende. Korte bøker med store fortellinger gil tross for få sideantall.

Det var den første av ham jeg igså leste :-) ble fullstendig bitt av basillen og har nå lest nesten alt han har skrevet. Kafka på stranden kan jeg dermed si at IKKE er blandt hans minst sære og eksteme bøker. Om denne virker litt "for mye" kan jeg anbefale noen andre, mindre ekstreme bøker av samme forfatter:
- colorless tsukuru tazaki and his years of pilgrimage
- after dark
- sputnik sweetheart
- south of the sun, west of the border

Har ikke barn, men har vært mye barnevakt gjennom tidene og elsker å lese bøker jeg selv husker å ha likt som liten, da gjerne bøker som ikke nødvendigvis er nye og moderne. Anbefaler virkelig "Det suser i sivet ", "Heidi", Narnia-bøkene, og alle bøkene om Dustefjerten (av Rune Belsvik). Husker også at jeg likte bøkene om "Markus og jentene"..! Felles for alle disse er st de er ganske gøyale også for voksne

Denne likte jeg godt! Min opplevelse av denne lydboka kan best oppsummeres med følgende ord: avhengighetsskapende. Jeg ble engasjert nok til å føle et bredt spekter av følelser her: provosert, sinna, irritert, underholdt, oppgitt ... mest av alt underholdt og medrevet.

Da Daniel flytter hjem etter avsluttet legestudier for å begynne i arbeid, ser moren frem til endelig å få se mer til gutten sin. Daniel treffer så ei fantastisk flott jente, Cherry, da han besøker eiendomsmeglerkontoret på utkikk etter å kjøpe leilighet. Cherry og Daniels mor utvikler gradvis en uuttalt kamp om Daniel og hans tid og kjærlighet. Hvem av disse to som er den "gale", er imidlertid ikke så lett å bestemme. Hvem av dem "vinner" Daniel til slutt? Helliger målet middelet? Er alt lov i kampen om kjærlighet? Hvor langt kan man gå for å få den man elsker/for sin sønn?

Ps: denne hørte jeg på lydbok, engelsk versjon. Og den anbefales virkelig! Kjempedyktig oppleser

Sophie fortsetter vandringen. Hvert nytt sted er visuelt forskjellig fra det forrige.

2017-2018

Hurra for kupp, helgetråden er så koselig :-)
Jeg er straks ferdig med bok 1 av 3 i Murakamis 1Q84,deretter venter bok 2 og 3.. I lydbokverdenen har jeg blitt glad i psykologiske thrillere. Ble nylig ferdig med "Disclaimer" - som jeg likte helt til mor slutten da en såkalt twist ødela hele troverdigheten til fortellingen. Nå hører jeg på The Girlfriend, som er overraskende god!!

Del to. Sophie får opplæring i magi fra tidligere Promethea og fra en magiker. Det er komplekse bilder, en kompleks historie og grafikken er vanvittig nydelig - helt spesiell måte å dele opp bildeflaten på som gjør hver side til et kunstverk.

Siden du likte Arv og Miljø kan du kanskje sjekke ut "Tredje person entall" av samme forfatter :-)

Denne 99-siders mage boka er en skattekiste av en bok! Humor, originalitet uten sidestykke, fantasi, drama, spenning ... og det hele fortalt med nydelig og lettflytende språk. Denne MÅ leses av alle som ser etter noe lettlest, noe underholdende og ikke minst: noe ORIGIANLT og uforutsigbart.

Kort om plottet:
En bankraner slår til i en bank, men han stjeler ikke pengene fra banken. Han ber alle tilstedeværende om å overrekke ham deres mest dyrebare eiendel som de har på seg der og da. Deretter advarer ham dem om at ting vil endre seg; at dette ranet vil få uante konsekvenser for dem alle - i ulike grad. Deretter stikker han av. Og ting endrer seg for de utsatte:
- En tattovering av en tiger våkner til livet og jager eieren sin rundt
- Noen våkner og oppdager at de har blitt til sukkertøy
- Mannen til den ene damen har blitt til snø og er i ferd med å smelte
- Kona til hovedpersonen kryper
- Et spedbarn begynner å bæsje penger
...
Dette er bare NOE av det sære som hender. Det hele er absurd, og fortalt med humoristisk tone. Det blir likevel ikke for mye av det gode her, syntes jeg, og nettopp det er en sjelden kunst i slike "overdrevne" bøker. MÅ LESES

Tror rett og slett jeg forklarer terningskastet mitt med: "Not my cup of tea."
For all del - dette er en feel-good, lettlest og tidvis morsom bok, men den fenget meg ikke. Hovedpersonens karaktertrekk er originale og gav meg forhåpninger om en morsom bok, men så blir det litt for mye av det gode. Flere ganger stusset jeg også over plottet og syntes det var en god del ulogiske sammenhenger (altså; ikke-sammenhenger). Litt færre intriger, litt mindre "fremtvunget" humor, og litt strammere redigering ville - i min mening - gjort underverker for denne boka.

Nei, dette var ikke noe særlig, gitt. Kan ikke helt sette fingeren på hva som gjorde at jeg ikke likte denne boka, men jeg opplevde den som kjedelig, rett og slett. Klarte ikke helt å tro på karakterene, klarte ikke å "bry" meg nevneverdig om hovedpersonen til tross for (eller kanskje nettopp på grunn av??) alle lidelsene han går gjennom. Kanskje kan det skyldes at alle disse lidelsene er for mye av det gode? At det dermed ikke virker sannsynlig..? Ikke vet jeg ... vet bare at denne relativt korte boka opplevdes som meget lang og treg, og hadde det ikke vært for at den er relativt tynn ville jeg lagt den bort...

Jeg storkoste meg med denne boka, nesten helt til slutten. For meg ble mye ødelagt av elementet "voldtekt." Det svekket liksom troverdigheten til hele plottet, syntes jeg. Og mannen som skrev boka ... plutselig ble han et annet menneske. Frem til avsløringen fremstår han nærmert som en psykopat, dreven av hevnlyst og til tider ondskap (han ønsket jo å bevisst påføre andre mennesker smerter, han fremsto til tider som (p)syk mtp at han snakket med sin avdøde kone), og så snart Cath kommer med sannheten forsvinner disse sidene av ham som om de aldri fantes.
Det blir likevel 3 stjerner fordi jeg jo virkelig likte boka helt frem til dette her... I min mening ble bokas klimaks ett eneste gigantisk antiklimaks. Det blir en "for enkel" løsning på en ellers meget godt sammensatt psykologisk thriller.

"Oscars hobby er ikke å bake eplekake, de baker han til de som trenger hjelp, det er å være med Meg."
Jeg synes ikke denne setningen var helt fantastisk heller.
Beklager at jeg ikke vektlegger grammatikk når jeg skriver om bøker her. Jeg skriver mest for å huske bøkene jeg har lest. Hvis noen vil lese mine bokomtaler er det hyggelig, men jeg synes ikke det er nødvendig å kritisere utformingen av bokomtalen. Jeg husket også feil med tanke på hvilket land Meg reiste til, men jeg synes faktisk ikke det er vesentlig for handlingen om det var New Zealand eller Australia.
Oscar baker for å hjelpe andre. Jeg kunne skrevet det slik, men jeg syntes det var med i tråd med boka at jeg skrev det slik: Oscars hobby er å lage eplekake. Og de er så gode at de nesten er magiske. Det virker som de løser ett hvert problem som oppstår.

Har kjøpt denne til meg selv fordi jeg elsker tegningen til Peter Madsen. De er nydelige! Utrykksfulle, morsomme, rørende. Jeg liker også historien, ofte i barnebøker er alle karakterene genuint snille og gode - blir litt sjablongaktig med dem. Disse trollungene er skrytete, redde og erter hverandre.

Jeg oppfatter serien som en eneste lang bok, selv om hver enkelt bok innholder en del avsluttende historier. Forfatteren har også lagt inn en del tilbakeskuende kommentarer - noe som jeg synes er helt ypperlig i barne- og ungdomsbøker fordi at man kan starte "hvor man vil i serien" og ha lesegleden intakt. Som voksen og som en som leste i ett strekk, ble det nok mer irriterende enn noe annet, men setter som sagt pris på det alikevel.

Serien handler i stor grad om hvordan livet oppleves sett fra katten Ildpote sitt ståsted. De andre karakterene i boken oppleves ikke med egen stemme, kun slik hovedkarakteren ser dem. Dette gjør bøkene forholdsvis lette å lese og man identifieserer seg sterkt med Ildpote. Også jeg som voksen leser kjenner godt igjen Ildpote sin kvaler, lojalitetsstriden mellom klanen og vennen. Trangen til å adlyde lederen samtidig som han selv innser at han har mer kompetanse. Bekymringen og stoltheten som blander seg når han observerer nevøen. Veldig følelsesmessig innholdsrik bok. Blir morsomt å lese videre på serie 2.

Hørte denne på lydbok og har kanskje derfor en annen opplevelse enn om jeg hadde lest den, men jeg likte denne veldig godt! Leste den i utgangspunktet fordi filmen er på vei og jeg elsker å lese boka først for deretter se filmatiseringen. Hadde lest mye blandet om boka på forhånd, så forventningene var ikke skyhøye. Ble dermed positivt overrasket og mot meg virkelig rive med i denne fortellingen. Det er sjelden jeg klarer å like bøker hvor jeg finner hovedpersonen såpass usmakelig som her...! Det i seg selv - å like boka til tross for at en ikke kan fordra hovedpersonen - sier litt om at boka er bra. Men så er vi jo alle ulike da... Så alle kommer ikke til å like den. Litt som at jeg aldri kommer til å like jojo Moyes bøker, selv om "alle andre" forguder dem

Så kjekt :) Tusen takk!