I dag har bokelskere.no flyttet fra datasenteret i Texas som har vært vårt hjem de siste årene.
Flyttingen har vært forberedt i flere uker, og ser ut til å ha gått smertefritt.
Vårt nye hjem er i London, og serverene våre har nå høyere ytelse enn noen gang før. Under testing har sider blitt levert mellom to og tre ganger raskere enn før.
I 2013 hadde vi 1.918.231 besøk fra 1.110.882 unike brukere. Flyttingen gjør at vi lettere kan holde følge med trafikkøkningen.
Vi har samtidig oppgradert masse programvare, og håper at omleggingen ikke skaper uforventede feil.
Nok en solid krim fra Hanssen og hans beste så langt. Med Elli Rathke og Jørgen Nereng har han skapt et radarpar vi ønsker å tilbringe mer tid i selskap med. Befriende også at man har med etterforskere som virker noenlunde harmoniske og ikke har alle verdens demoner og rusmidler å kjempe mot. Selve historien er godt fortalt med ulike forgreininger og henger godt sammen.
St. Ynghead siterer Kong Alkohol av Jack London (side 12)
11:04, 23. januar 2014* Ingen har det som favoritt.
Jeg mener at man stort sett kan dele drankere opp i to typer. Først har vi den personen vi alle kjenner, snøvlende og dum, våsete og kranglete eller tåpelig sentimental så lenge han kan holde seg på beina. For han ender som regel i rennesteinen. Det er individer av denne typen som risikerer å få se de små blå musene eller lyserøde elefantene, noe som bare er morsomt for andre mennesker, de som leser om det i vittighetsbladene.
Den andre typen dranker har fantasi og vidsyn. Selv om han er temmelig påseilt presterer han å gå rett og støtt. Han hverken sjangler eller faller, og han vet alltid hvor han er og hva han gjør. Det er ikke kroppen, men hjernen hans som er beruset. Han kan være veltalende og formelig bobler av vidd. Han kan være blid og ytterst vennlig stemt. Hans hjerne fostrer ofte selsomme tanker, og han synes å skue alt klarere enn ellers og trekker logiske slutninger av det. Det er når han er i denne tilstanden at han kan skrelle av seg det tynne skallet av sunne forestillinger og hengi seg til dystre betraktninger. I slike stunder er det at alkoholen viser sinn uhyggelige makt. Det er lettvint for den som renner full og sovner i rennesteinen, men det er en hard prøvelse for den som til tross for at han har drukket tett, kan stå støtt på sine to ben uten engang å svaie, og finne ut at det bare finnes en eneste form for frihet for ham i hele universet, nemlig døden. Og han ser fram til den og sysler med tanken på å komme den i forkjøpet. Denne mannen har nådd «den hvite logikks time». Det er de stundene da han vet at han bare øyner tingenes lov, men aldri kan fatte meningen med dem. Når han er kommet til dette stadiet er han i fare. Da tar han kanskje av fra veien og begir seg inn på den stien som fører ham i graven.
Må innrømme at jeg slet med mange henvisninger til forrige bok av Tvedt i begynnelsen. Selv om jeg hadde lest den når den kom ut var det mye som hadde gått i glemmeboken, og det skjemmet nok leseopplevelsen min. Etterhvert begynte boka å leve sitt eget liv og da steg også spenningen.
St. Ynghead siterer Dobbelt opp av Reidunn Evjen (side 37)
16:39, 13. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
«Menneskene er i sitt vesen så gale at det å ikke være gal bare er en annen form for galskap.»
Har absolutt sine perioder og rammeideen er god. Dessverre når den for ofte ikke opp til sine ambisjoner og hadde tjent på å bli kuttet ned en del. Allikevel en bok verdt å lese, for når Houm treffer skriver han gnistrende.
En av Kings absolutt beste bøker.
"Som jeg vel har sagt tidligere her inne, den største forskjellen på "gud" og "vitenskap" er at gud vet at vitenskapen finnes". Jeg håper du ikke mener det :)
Vi har hatt uforventet nedetid på ca 20 minutter i dag, når vi oppgraderte serverprogramvare.
Alt er imidlertid på plass igjen nå, bank i bordet! :-)
Bjørnar Naalsund som svar til Roar :
22:54, 26. oktober 2013 Diskusjon: Bjørnar Naalsund om Maradonas magi med Mikke Milnbergan som agent 00Uavgjort av Arild Stavrum av Arild Stavrum
Bl.a. Kari Hola, Hans Haugen og Allan Engen
Topp underholdning for fotballinteresserte i målgruppa, og ekstra moro for oss fra Kristiansund som kjenner igjen stedene og ordspillene på mange navn.
Bjørnar Naalsund som svar til Jan Erik Olsen :
16:22, 23. oktober 2013 Diskusjon: Bjørnar Naalsund om Odinsbarn av Siri Pettersen av Siri Pettersen
Ja, hvis du er glad i fantasybøker blir du helt sikkert ikke skuffet
Les, les! Siri Pettersen har skrevet en fabelaktig fantasybok. Som lærer og far prøver jeg å holde meg oppdatert på bøker som kan fenge de aktuelle aldersgruppene, og svært sjelden møter man på en bok som denne som fenger meg og i tillegg vil fint kunne anbefales helt ned i 12-13 årsalderen. Pettersen har skapt et gjennomarbeidet univers, med interessante rolleskikkelser. Det er lett å kunne trekke sammenligninger til vår verdens problemområder og jeg kan se for meg mange fruktbare diskusjoner i en ungdomsskoleklasse. Ikke minst er det storartet underholdning, med spenning og kjærlighet i stor episk stil. Årets store positive overraskelse.
St. Ynghead siterer Det kommunistiske manifest og andre ungdomsskrifter av Karl Marx (side 12)
22:15, 29. september 2013* Ingen har det som favoritt.
Religion er det forpinte kreaturs hjertesukk, en hjerteløs verdens sinn
og en åndeløs tilstands ånd. Den er folkets opium.
Nok en knallbra krim fra Gunnerud. Dette er den tredje boken med Aslaksen i hovedrollen med skildringer og mysterier fra Finnmark. Strålende skrevet, med gode naturskildringer og personkarakteristikker.
Bjørnar Naalsund som svar til Line Handgård :
16:51, 15. september 2013 Diskusjon: Bjørnar Naalsund om Hulemannen kriminalroman av Jørn Lier Horst av Jørn Lier Horst
Mesterlig av Lehane. En mektig roman om lovløsheten og gangsterveldet under forbudstidens USA. Fylt med kjærlighet, vold, svik og kameratskap. Lehane skriver så man føler man er til stede og sympatien ligger aldri langt unna de lovløse.
Når et menneske ser et levende vesen dø, gripes det av redsel.
Det som han selv er, hans eget vesen går til grunne for hans øyne.
Men når den som dør, er et menneske og en vi holder av
da føler vi ikke alene redsel fordi livet slukkes ut,
da får sjelen tillike et dypt sår.
Liksom et legemlig sår dreper det undertiden, undertiden leges det,
men det det gjør alltid ondt, selv ved den minste berøring.
Nok en glimrende bok fra Damhaug. Spennende, uforutsigbar og meget godt skrevet. Nest beste norske krim i år?
«Vi er ikke diplomater, men vi er soldater, og intet som helst annet. Befaler man oss å dø, så dør vi; blir vi straffet, så har vi fortjent det. Basta. Og hvis det behager keiseren å anerkjenne Buonaparte som keiser og slutte forbund med ham, så skal og bør det så være. Skulle vi gi oss til å resonnere om alt mulig, så ville det ikke vare lenge før vi sa at Gud ikke er til, og at alt er humbug!»
Sist sett
