Jeg syntes faktisk denne var enda bedre enn de to første bøkene i serien. Her går vi bort ifra Owen Pitt, helten som reddet verden i de to første bøkene. Nå er det sjefen selv, Earl Harbinger, som drar ut på et solo-oppdrag. Han drar ut for å gjøre opp med sin gamle fiende Niolai, en eks-KGB varulv, men det viser seg snart at mørke krefter er ute etter dem begge. I begge de to første bøkene kjempet monsterjegerne for å stoppe verdens undergang. Her er det en by som må reddes. Selv om trusselen er mindre, så føltes den større da persongalleriet var mindre og man blir bedre kjent med dem. Earl Harbinger er en skikkelig tøffing med en mørk fortid som han lenge har prøvd å gjøre opp for. Slike helter finnes det jo mange av, men det merket jeg ikke noe til mens jeg leste. Dette er en bok full av action, litt romantikk og haugevis med varulver. Litt som om hvis Twilight faktisk var en Dirty Harry-film.
Owen Pitt fikk seg noen farlige fiender etter hendelsene i den første boken om monsterjegerne (Monster Hunter International). Nå er en skummel kult av nekromantikere etter både ham og familien hans. Akkurat som i den første boken er dette en historie proppfull av action, våpen og monstre. Inklusive internett-troll og gangsta-nisser. Dette var moro. En herlig miks av spenning og humor. Larry Correia er godt på vei til å bli en av mine favorittforfattere.
Regnskapsføreren Owen Pitt oppdager en tirsdag kveld at sjefen hans er en varulv. Etter et lengre sykehusopphold blir han tilbudt jobb hos firmaet Monster Hunter International. Som navnet antyder, så jakter de på monstre. Dette er en skikkelig kosebok. Våpengale gærninger som jakter på monstre for å stoppe jordens undergang. Det er skikkelig gøy å lese slike bøker som ikke er redde for å trøkke på med full action og bombastisk plot. En utmerket bok for den som er litt lei seriøse bøker og bare vil slappe av med noe morsomt. Anbefales.
Kjenner til dem, de er en av selgerne på Abebooks, 2 av bøkene jeg kjøpte der kom fra dem.
Før flagget
vil jeg ha frihet for fargene i flagget,
før sangen
vil jeg ha frihet for ordene i sangen,
før radioen
vil jeg ha frihet for alle lyder og stemmer,
før TV
vil jeg ha blikkets frihet i alle retninger.
Men før alt dette
vil jeg ha en kurv til brødet
en tønne til vannet
en lykt til veggen
og klær til de fattige
i mitt nakne land.
Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Fra samlingen «I stormens øye» - kurdiske dikt. Gjendiktet til norsk av Essmat Sophie og May S. Haraldsen. Oslo , Dreyers forlag 2013
On one otherwise normal Tuesday evening I had the chance to live the American dream. I was able to throw my incompetent jackass of a boss from a fourteenth-story window.
Man is the same everywhere. Only the hats are different
What is time but a en ephemeral butterfly flitting through the dead garden of our wretched existence?
I beste fall
vil du, diktet mitt, bli lest grundig,
kommentert og husket.
I et mindre gunstig tilfelle
bare skumlest.
En tredje mulighet –
du blir skrevet, absolutt,
men etter en stund kastet i papirkurven.
Du har også en fjerde utvei til disposisjon –
forsvinne uskrevet,
mens du fornøyd mumler noe for deg selv.
Forfatter: Wislawa Szymborska
Utgitt: Fra samlingen «Livet er den eneste måten», gjendiktet fra polsk av Christian Kjelstrup Tiden forlag 2013
Dette var en original historie. Den amerikanske byen Grantville blir plukket opp fra år 2000 og satt ned midt i Tyskland i året 1632, midt i tredveårskrigen. Vi får en kort forklaring på hvordan dette skjedde, men bare for at vi skal slippe å lure for det har egentlig ingen betydning for historien. I en verden av primitive europeere så har amerikanerne biler (så lenge drivstoffet varer) et kraftverk (som vil vare i ca to år før de vil trenge reservedeler de ikke er i stand til å lage selv), moderne skytevåpen og amerikansk kultur. De allierer seg raskt med svenskekongen Gustav Adolf mens kardinal Richelieu ser på med bekymring. Imperiebyggingen er i gang. Eric Flint skriver veldig bra, og selv med mye diskusjoner om hva de skal gjøre, har han laget en spennende og morsom historie. Det er mange humoristiske situasjoner rundt kulturkrasj, romantikk og kriging. Poenget med denne boken (tror jeg) er å se på hvordan innbyggerne i Grantville påvirker historiens gang. Og jeg syntes dette var veldig interessant.
"Hold fast to me, my lord," she said. "I'm here."
He gripped her hand hard. The spasm passed. Everything else seemed to be fading from his sight, was drowning in darkness. Everything except her. She shone more clearly, became more real to him each passing moment.
"What did you give up to come to me, my lady?" he asked her. Their minds spoke. His voice was silenced forever.
"Nothing that matters, my lord," she answered.
Lifting his left hand with a great effort, he smoothed back the pale cloud of hair, touched her cheek, ran his fingers along the scar. He left a crimson mark, his own blood.
"Your soul. You are damned, my lady, as I am damned."
"My soul was never mine to lose, my lord. It was yours. Always yours."
He smiled, a true smile. And then he stiffened. A stifled cry of wrenching agony escaped his lips. The pain was unendurable.
"Not long now," Maigrey said softly.
The starfire light inside the crystal case shone brightly, pulsed stronger than his own torn and wounded heart.
"Don't leave me," he breathed.
"I won't," she promised.
She bent over him, put her arms around him. She lay her head on his breast.
"Ever."
The center cannot hold.
Dreadtime Stories er en serie radiohørespill i sjangeren grøss, men jeg syntes ikke denne helt passet inn. Ikke at det ikke var underholdende lytting, for det var det jo, men jeg ville heller ha kalt dette for mørk krim. Max Allan Collins forbinder jeg jo mest med krimsjangarene, da jeg hovedsakelig kun har lest CSI-bøkene hans. I Reincarnal har vi en seriemorder, reinkarnasjon og hypnose som hovedtema, og selv om det er snev av grøss, er dette for det meste en krimhistorie om jakten på en seriemorder. Som alltid i Dreadtime Stories er det flust med lydeffekter og musikk, som kombinert med godt stemmeskuespill skaper en. Vil du ha litt påskekrim, kan jeg anbefale denne.
En skikkelig god påskegrøss. Dette er en radiodramatisering av novellen The Late Shift av Dennis Etchison, opprinnelig fra novellesamlingen The Dark Country, hvis jeg ikke tar helt feil. VI får her vite den skremmende sannheten om hvem som faktisk jobber nattskiftet på døgnåpne butikker. Fremførelsen er nydelig og stemningsfull. De har virkelig tatt seg bryet med å lage mye musikk og massevis av lydeffekter. Persongalleriet (og antall stemmeskuespillere) er overraskende stort. Jeg synes det gir det lille ekstra at de ikke gjenbruker folk slik at de samme skuspillerne kommer igjen og igjen, bare med litt fordreide stemmer. Det får det til å føles litt mer ekte. Alle virket veldig profesjonelle, selv om jeg ikke kjente igjen noen av navnene, bortsett fra Malcolm McDowell som er fortellerstemmen. Jeg likte denne veldig godt, og gleder meg til å sette på flere hørespill fra Dreadtime Stories, som denne er hentet fra.
Cabin Pressure en en humoristisk perle jeg fant gjemt inne på audible. Selv om dette egentlig er et radioteater, så er det utgitt som lydbok, så tar den med her allikevel. Cabin Pressure er en hysterisk morsom komedie om det lille flyselskapet MJN Airlines, men har man flyskrekk vil det nok ikke hjelpe å høre på denne. De har kun ett fly som eieren Carolyn Knapp-Shappey (Stephanie Cole) fikk i skilsmissen sin. Som hun selv sier, det er ikke mulig å sette ett fly i en linje, så egentlig burde de kalles en Air-dot. Hennes sønn Arthur Shappey (John Finnemore) fungerer som flyvertinne. Kort fortalt er han dum og ivrig. Han prøvde seg en gang som flykokk, men overraskende nok ville ingen smake på hans signatur-rett: Surprising Rice. Flykaptein Martin Crieff (Benedict Cumberbatch) er en talentløs regelrytter som er desperat etter anerkjennelse. Det må sies at han trengte sju forsøk før han fikk pilotlisensen sin. Etter min mening er dog stjernen i showet annenpilot Douglas Richardson (Roger Allam). Han er faktisk en kompetent pilot og en skikkelig ringrev når det kommer til å finne løsninger på problmer. Hans overlegne mine og spydige kommentarer får meg hele tiden til å glise. Hver gang kapteinen brisker seg for mye, lar Douglas ham rote det skikkelig til, for å så steppe inn i siste øyeblikk for å rydde opp, som oftest til sin egen fordel. Dette er den første sesongen som består av seks epsoder. De må blant annet hanskes med passasjerer som nekter å stumpe røyken, en død passasjer, en katt som muligens vil fryse ihjel i lasterommet, en korrupt franskmann på en flyplass i Sahara-ørkenen som prøver å presse dem for masse penger, ei filmstjerne som Arthur er blodfan av og en ufyselige riking som tipser bra. Og det viser seg at når man sitter standby og venter på å få høre om man skal fly eller ikke, er det ikke lurt å drikke seg full. Glimrende stemmeskuespill og sprø situasjoner gjorde dette til en virkelig opplevelse. Jeg skal garantert høre de resterende episodene også.
Nydelige lydeffekter og fantastisk stemmeskuespill. Skulle jo bare mangle med de store navnene som er med: Christopher Lee, Benedict Cumberbatch, Natalie Dormer, Bernard Cribbins, David Harewood, James McAvoy og selveste Giles fra Buffy (Anthony Head) bare for å nevne noen. Fant denne på audible og har kost meg med den i løpet av påskens to første trim-turer. Jeg har ikke lest boken, men har lest tegneserien så visste at det var en god historie. Den er jo skrevet av Gaiman. Det handler om Richard Mayhew som en dag finner jenta Door skadet på gaten, og når han hjelper henne med å komme unna de to morderne (de stjeler showet spør du meg), blir han dratt inn i den magiske og farlige verdenen kalt London Below. Dette er en herlig forestilling full av humor, spenning og overraskelser. Kan du engelsk og liker gode historier vil du garantert like denne.
Det er vel bare et annet cover, for at de skal se mer tiltalende ut for de eldre leserne.
Jeg har låneslippene liggende på nattbordet og merker av i kalenderen min når de forfaller, og har alle samlet på et sted, men det er ikke alltid jeg rekker å lese dem ferdig til første forfall, noen blir fornyet opp til det maksimale 3 ggr og jeg har fortsatt ikke lest dem. Da er det bare å låne dem på nytt enten på et annet bibliotek eller jeg låner dem igjen senere der jeg lånte dem først. Særlig når jeg leser fagbøker med litteraturlister finner jeg rett som det er noen fler til ønskelista mi.
Helt enig! De aller fleste norske bøkene jeg leser er enten lånt på biblioteket, kjøpt på salg eller brukt, kom nylig over Sonja Holtermans Presteskapet til salgs på Notabene for kr 59 og slo da til siden den har stått på øskelista mi siden den kom ut for 2 år siden.
For et års tid siden fant jeg en bok på salg på CDON og der skulle de ha kr 149 + porto på salg! Siden orginalutgivelsen var på engelsk gikk jeg på eBay og fant den som ny med porto for kr 50.
Kjøper det meste på eBay, AdLibris og har nylig begynt å handle på Abe Books (3 bøker så langt) siden jeg har funnet bøker billigere enn på eBay der, AdLibris er også av og til billigere.
Leser på norsk, svensk, dansk og engelsk. Jeg har et par lydbøker i samlingen min, men mener alle er hørespill, foretrekker selv en fysisk bok, men leser en god del fanfiction på nettet også.
Å ikke bare det, men den er allerede i pocket (var vel kanse aldri i hard pack) på engelsk. Jeg blir frustrert jeg,.
Bokkilden hadde en veldig bra pris ja. faktisk 100 kr mindre. :)
Viktig med egne meninger. Ble litt overassket da flere etter meg sa det samme... Kansje fordi Connery er å blir en stor sjarmør i Kilt :P haha