Bokelskere.no

Boken starte veldig lovende med mye interessante vinklinger og spenning. Så ble den bare gradvis mer uinteressant og spenningen svant hen. Jeg likte imidlertid passasjene med filosofi og annen vitenskap. Det var godt flettet inn og artig. Boken har løse tråder, så her kommer det vel oppfølgere. Mulig jeg fortsetter, ikke sikkert.

Kanskje den beste boken jeg har lest om alkoholisme og personlighetsendring.

Utrolig hvordan forfatteren fanget problemstillingene i vår nåværende pandemi flere år før den tok til. Skummel og uventet underholdende.

Tenker at temaet er så viktig at alle ungdommer burde lese den. Og da er formatet og grøsserelementet en genial innpakning.

Jeg mener Gud ikke finnes, så om hen er fullkommen eller ikke blir i så fall en ganske irrelevant diskusjon. Men om man tar utgangspunkt at Gud faktisk finnes (noe jeg er overbevist om at hen ikke gjør), så er ingenting fullkomment.

Ytre spenning som liksom ikke blir noe mer enn det til tross for viktigheten av å stille spørsmål ved kommersiell legemiddelindustri. Jeg er også usikker på målgruppen her.

Elsker for tiden disse populærvitenskapelige bøkene med personlige historier flettet inn som H for Hauk, Havboka, Pappas runer og nå denne.

Før i tiden syntes jeg Deavers bøker var veldig spennende og de overraskende vendingene var uforutsigbare. Nå var det bare kjedelig.

Ungdomsskole. Den har ikke tatt av hos oss.

Hvorfor er Gud fullkommen? Hva betyr det? Det du skriver her gir kun mening hvis en alt er religiøs, tror jeg...

Trist internatskole-roman. Fryktelig å lese om overgrep fra lærere. Dessverre lite troverdig slutt.

Det blir for mange unødvendige detaljer. Mulig planen er å følge opp tråder i neste bok, men alle utenomgreiene går på bekostning av spenningen. Det positive me boken er jeg ikke kunne forutsi hvem som var den skyldige og hvorfor.

Jeg er fjetret! Så totalt oppslukt av et verk hr jeg ikke vært siden ungdomsårene. Det er selve fortellingen i all sin gru, men også formen. Den helt enkle skrivemåten som likevel rommer så mye og strukturen som jeg tenker er genial. Vel, jeg var altså ganske så oppslukt av Ferrante også da.

Fin historie om forelskelse og huldrefolk, ikke mer. Noen av bøkene i denne serien har også hatt med elementer som er så gode utgangspunkt for samtaler i klasserom etc. denne er mer underholdningsbok.

Jeg liker skrivemåten umåtelig godt. Det er et gripende portrett av en ung kvinnes problematiske liv. en viktig bok.

Viktig bok om psykisk helse og bearbeiding av fortidige hendelser. troverdig og engasjerende med noen bifortellinger som hjelper til med å skape noe ytre spenning.

Denne serien har jeg vært så begeistret for. Spennende bøker som treffer ungdommen, men som likevel har noe mer. Det har ikke denne. Det er en ren spøkelsesfortelling med personer jeg ikke tror på.

Til tider fengslende, men også meget forutsigbar. Kanskje mer interessant enn spennende. Det er en svak 4 på terningen. En slags 3,5.

Ateisme betyr i utgangspunktet bare at man ikke tror på gud, ikke at man ikke tror på overnaturlige ting generelt. Men de fleste ateister tror nok ikke på andre overnaturlige ting heller.

Når det gjelder om noe skapes ut av ingenting: det blir umulig å svare på, både fordi det er mye spekulasjon - noen tror f eks at universet er en syklus, det utvider seg pga en eksplosjon, som egentlig er eksplosjonen etter at det forrige universet imploderte/kollapset, osv. På et tidspunkt vil vårt univers implodere, og da vil eksplosjonen etter det bli det neste Big Bang. osv. Det er altså ikke gitt at noe bare har oppstått av ingenting. Det er mange teorier, her vet vi ikke nok ennå. Noen mener at verdensrommet/universet "alltid" har eksistert, så har matter over tid klumpet seg sammen og laget stjerner og planeter, osv. Astrofysikere vet ikke, og kan kanskje aldri svare på det. Andre igjen mener det finnes mange parallelle universer. Alle eksisterer "side om side", men vi eksisterer bare i vårt univers. (Anbefaler å lese litt om f eks string theory, multiverses osv.) Det gjøres stadig fremskritt, men det er samtidig mye vi ikke vet - som hva svart materie egentlig er, osv. Det eneste som virker å være sikkert er at det finnes noen "konstanter", matematisk målbae naturkrefter, som trolig vil gjelde også i andre universer. Men vi vet ikke sikkert.

Uansett syns jeg ikke gud gir noe bedre svar på det - om gud skapte universet, hvem skapte gud? Om du mener gud har fantes "hele tiden" blir det ikke noe forskjell fra dem som hevder universet har fantes "hele tiden". Noe, enten gud eller universet, har altså oppstått ut fra ingenting uansett hva man tror på. (Men det er som sagt en forenklet forklaring, ettersom man ikke kan slå fast at ingenting er naturtilstanden, altså at det først var ingenting og så var det noe. Fordi hvis universet alltid har eksistert, var det aldri på noe tidspunkt ingenting, selv om planetene ikke fantes ennå.)

Jeg er ikke astrofysiker - dessverre. Hadde jeg vært bedre i matte hadde jeg gjerne valgt den veien, da det er noe jeg virkelig interesserer meg for. Jeg kan derfor heller ikke alt om hvilke teorier som ligger bak om universet oppsto på noe punkt, eventuelt hvordan. Men det finnes mange, og de er svært interessante. Å redusere det til "alt oppsto ut fra ingenting" gir ingen mening.

Når det gjelder hvordan livet oppsto mener jeg evolusjonen gir en helt logisk forklaring på det. Kjemiske prosesser her på jorda gjorde at organismer utviklet seg, som igjen gjennom kjemiske prosesser (alt fra: to organismer som smelter sammen, endring i surhetsnivå i havet, osv. osv.) utviklet seg til noe annet, osv. Sannsynligvis vil liv utvikle seg på alle planeter der forholdene ligger til det rette for det. Vi vet ikke om det er mange av dem - om det er noen i det hele tatt. Og hvis de finnes, om vi noensinne vil oppdage dem (mtp hvor langt unna de er, osv., og hvordan lys beveger seg gjennom tid og rom.)

Jeg syns det blir litt for enkelt å gi religionen æren for de fine tingene, men ikke de stygge tingene. I stedet for å erkjenne at religonen også har blitt brukt til å undertrykke og gjøre uetiske ting, av dypt troende mennesker som har trodd de gjorde det rette.