Bokelskere.no

One down! twentyfour to go...
Prosessen er lest.

Og da var også Catcher in the Rye lest.

Jeg synes nå det var trist jeg da. Eller kanskje trist ikke er helt dekkende, men det føltes ikke som noe lettelse ihvertfall.
Forøvrig ble jeg slått flere ganger av humoren i boka. Det var en fortvilet, absurd, kullsvart og forvridd sans for humor. Men jeg tok meg i å humre flere ganger. Det kan kanskje beskrives som Woody Allen humor i absint psykose?

Jeg tror muligens det skal være Ullevålsalleen 37 og ikke '-veien'.

Hva som gjør en bok populær
En dyktig redaktør og forlegger med et forlag som er villig til å satse masse penger på markedsføring og distribusjon. Og masse flaks antar jeg.

Om noen har som enkeltperson har greid å gjøre en bok (eller serie) populær vet jeg ikke.

Nå har jeg oppgradert webserveren vår igjen, og fått doblet tilgjengelig minne.

La oss se om ikke dette kan hjelpe på kapasiteten igjen! :-)

Er det spesielle sider her det gjelder, eller er det alle?

Jeg har hørt om 'Automatskrift'. Men det er kanskje litt mer transetilstand enn bare fri bevissthetsstrøm?

(Det med 'råsjangs' var kanskje bittelitte granne ironisk)

Jeg tar en råsjangs og tipper i deres lokaler i Universitetsgaten 14. Jeg tror kanskje det er fasdaen på den adressen som er profilbildet.

Det er skikkelig rart å se at mange har foreslått romantiske dramaer, mens det føtste jeg tenkte på når bestillingen er 'boktips til en 18-åring' er noe raddis litteratur, kanskje noe beatnik. Men de andre anbefalerne kjenner kanskje smaken din bedre?
Men hvis du går for litt mer edgy lesning så kan jeg jo anbefale 'On the Road' av Jack Kerouac, eller kanskje 'Naked Lunch' av William S. Burroughs. 'Bestialitetesn historie' av Jens Bjørneboe kan sikkert også gjøre inntrykk i 18 års alderen.

Hvorfor ikke prøve det opplagte først?
Google & Wikipedia is your friend!

Jeg har bare lest norske oversettelser av Murakamis bøker. Og det har vært gode oversettelser så langt jeg kan bedømme. Men Norwegian Wood skilte seg ut i negativ retning. Språket virket oppstyltet og tilgjort, og overstteren brukte ord som 'kjørler' (hva er det forresten), og -en endelser på 'kjærring'. Går det ann? 'Kjærringen'! Det ble dråpen som fikk begeret til å renne over for meg ihvertfall.

"Nysgjerrig på" er mitt emneord, ja.
Ja,ja. Jeg synes vel fremdeles dette med emneord er en god idé. Og jeg har hele tiden tenkt at emneord som en legger til, vil kunne ses av alle. Men hvis alle hadde brukt denne metoden for å sortere bøker de er usikre på, så ser jeg for meg at dette emneordsystemet kunne blitt litt utvannet.

Man kan få en drøss med Skal kanskje lese, Nysgjerrig på, Bla i, nederst i bunken, Kanskje en dag, tvilsom, Hvis jeg ender opp på en øde øy, osv.. inniblandt en håndfull "relevante" emneord.
Men det er sikkert ikke en så overhengende fare egentlig.

Takk for at du gadd å sjekke forresten! ;)

Latvisk historie er spesielt interesant. De var under store deler av middelalderen under regelrett okkupasjon av den Tyske orden (Tautoburger ridderne), og Sverdridderne av Riga. De var kristne riddere som forsøkte å utøve sitt terrorvelde i de baltiske landene, under påskudd av det var et korstog. For balterne var vistnok europas siste hedenske folk. Så det ble bedrevet korstog, inne i europa lenge etter at de ga opp korstogene i Palestina og Egypt.
Historien om grunnleggelsen av Riga er også en ganske drøy historie. En tysk biskop og Sverdridderne inviterte alle høvdingene til råds, og deretter kidnappet de alle de eldste sønnene deres og holdt dem som gissel i Tyskland for at de skulle underlegge seg deres styre. Dette skjedde ca 1201 tror jeg.

Ok, kult!
Om du gidder å ta en titt på denne i såfall.
Sabbath's Theater av Philip Roth, og se hvilke emneord du ser på den.

Jeg har begynt å legge inn emneord på de bøkene jeg er litt nysgjerrig på, men som jeg ikke er sikker på om jeg skal lese eller ønsker meg.

Men det emneordet jeg legger inn på en bok, vil andre se det når de ser på detaljsiden til den boka?
Jeg vet ikke hvor stort problem det er i tilfelle, men det kan jo dukke opp en haug med "urelaterte" emneord på en nok da i tilfelle.

Jeg så nettopp på Bokprogrammet i reprise på nrk1. Der var det intervju med den russiske forfatteren Mikhail Sjisjkin og den Ukrainske forfatteren Andrej Kurkov.

Sjisjkin hadde en svært interesant vinkling på viktigheten av litteretur. (Slik jeg tolket ham) Han mente at litteratur reddet hans verdighet og menneklighet både som leser og forfatter. Fordi hverdangen var så fylt med ydmykelser og uverdigheter (kanskje spesielt i dagens Russland), så ga bøker en måte for forfatter og leser å ha et møte fylt med verdighet. Forfatteren behandler leseren med verdighet iom. at han gir ham denne historien som krever noe av leseren. Leseren gis tillit og behandles som et intelligent menneske som antas å forstå hva forfatteren vil med historien og ihvertfall få et utbytte av den.
Og leseren tar seg tid til å lese dette verket som forfatteren har brukt tid og krefter på å skape, og behandler dermed historien og forfatteren med respekt og verdighet.

Jeg synes det var en meningsfull og vakker fremstilling av viktigheten av litteratur.

Mio min Mio var vel ikke laget enda da jeg var liten...
Den kom på norsk i 1955. Du ser sannelig ikke ut som du er over 60 år ;)

Og nummer to er under produksjon såvidt jeg hører. Den er estimert til å komme ut til neste høst igjen. Noe å glede seg til.

Så sant som det er sagt. Ei flott bok som ein angrer på at ein las så fort...