Det er vanskeleg å lage reglar for nettstaden som er forståeleg for alle. Me er så ulike: Enkelte brukarar lever omtrent "heile livet" sitt her inne, og andre er innom ein sjelden gong.
Det er muleg du har rett at eg bør oversjå dei negative reaksjonane når det gjeld lenking til eigen blogg. Kanskje eg skal legga inn omtalar og tilhøyrande lenking her likevel? Eg får tygga litt på den.
Tidlegare tykte eg at anarkien som rådde her på denne nettstaden var sjarmerande. No er eg meir i tvil. Bok"omtalar" på fem ord - og lange, grundige og gode omtalar side ved side og hulter til bulter var eit teikn på den fridomen me brukarar av nettstaden hadde fått.
Men på eit eller anna tidspunkt skjedde det noko - det vart for mange av desse "Dette er ei drittbok. Terningkast 1" og "Eg elskar denne boka. Terningkast 6" Desse altfor korte "omtalane" gjer at eg ikkje lenger giddar å klikka meg inn på omtalane på framsida. Men det hender eg klikkar meg inn via bøker som eg har lagt til.
Sjølv har eg faktisk slutta å skriva omtalar her på bokelskere.no. Tidlegare skreiv eg gjerne eit kort utdrag og lenka til bokbloggen min - slik at spesielt interesserte kunne klikka seg inn der. Dette vart av enkelte her sett på som upassande og irriterande, og difor slutta eg med det.
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? er verkeleg ei god bok. Endeleg har eg fått lest boka som eg har hatt liggjande på vent så lenge.
Har eit avslappa forhold til 17. mai. Sidan ungane er blitt vaksne, "må" eg ikkje delta i feiring lenger, heldigvis. Om det blir brukbart ver, ser eg fram til ein fjelltur i staden for flagg og barnetog.
Bøkene mine denne helga er Et helt halvt år av Jojo Moyes (eg må testa ut denne boka som "alle" har lest), 1814: Miraklenes år av Karsten Alnæs ("historieundervisning" i høve grunnlovsjubileet) - samt Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet av Johan Harstad.
Nå har jeg kjøpt de to neste bøkene i serien om Simran Singh - indisk kvinnelig detektiv med sosial vinkling på krimhistoriene. Bok nr to handler om surrogati og nr tre om overgrep. Jeg gleder meg!
Desse månadsoppsummeringane er artige å lesa, tykkjer eg. Ein påminning på kor ulike me bokelskarar er - og i tillegg kan ein plukka opp gode lesetips.
Mine topp tre i april er svært ulike, men alle har gjort inntrykk og vore gode leseopplevingar:
Dette var en bok jeg koste meg med - tok litt tid å komme inn i historien - men jeg ble mer og mer dratt inn i handlingen og ble glad i personene. Jeg har ikke lest "Stolthet og fordom" men det gjorde ingenting - historien fungerte helt på egenhånd. En god leseopplevelse.
Fantastisk bok om Ivan. For de som har lest store deler av serien var den så fyllt opp av intern humor av beste slag at jeg måtte passe meg for ikke å vekke mannen som sov ved siden av meg - selv klarte jeg ikke å legge vekk boka til sovetid når boka nærmet seg slutten og farsen var komplett.
Dette var den første boka jeg leste i serien om Miles Vorkosigan. Jeg skulle gjerne ha begynt på den første, men dette var også et godt sted å begynne. Det er et drama om å oppleve at man har mistet seg selv, bestemme seg for å begynne på nytt, og å gå videre. Nydelig beskrevet som alltid av Bujold. Anbefales på det varmeste.
Det etter hvert store verket om familien Vorkosigan ser ikke ut til å være så kjent her inne. Det burde den være - Bujold har vært en av mine favoritter siden jeg tilfeldigvis kom over Paladin of souls, og er en forfatter flere andre burde få med seg.
Bujold som forfatter leter hele tiden etter nye genre å utforske, innenfor rammene av sci-fi som her, eller fantasy som i Paladin. Thrillere, detektivromaner, romanser, kommendier, space-opera, psykologiske dramaer, hun serverer alt.
Shards of Honor er den første boka, og selv om hun har skrevet serien slik at man skal kunne starte omtrent hvor man måtte finne en bok, så skulle jeg for min egen del ønske jeg hadde startet der. Med Cordelia Naismith, leder av en ekspidisjon for å utforske nye planeter som blir kastet inn i intriger, krig og heltemodige handlinger som mangler sidestykke.
Som mange andre denne helga: Eg les Sønnen av Jo Nesbø.
Dette er ikke en roman, men en novelle. Finnes også i samlingen "Miles in love", og der passer den godt.
Enig.
Det vert ei kriminell helg: Eg les Gravrøys av Johan Theorin og har Djevelanger av Frode Granhus og Ridderkorset av Jørgen Jæger på vent.
Pythias anvisninger av Jerker Eriksson og Håkan Sundquist vart det desiderte høgdepunktet for meg i februar. Vart også imponert over Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen si nyaste krimbok; Den blinde guden.
Andre fine bøker var Oppdrag Mottro av Linda Eide og Ingen fridde i Jølster av Sigmund Falch, begge innkjøpt på Mammutsalet.
To lydbøker av og med Richard Herrmann må også nemnast; Brudene i badekaret og andre mord og Livet med Elizabeth - historien om Tudor-dynastiet. Begge er stor underhaldning!
Grunnlaget er like godt om ein "berre" har lytta til ei bok, meiner eg. Ein er gjerne meir konsentrert og "les" boka på ein meir intens måte når at ein får boka opplest.
Litt tidleg å uttala seg når det gjeld Fasadefall, eg er berre på side 53. Alfabethuset er ei bra bok med gripande skildringar, men ho er litt langdryg.
Her går det i svensk og dansk. Eg driv no og avsluttar lyttinga til Alfabethuset, debutboka til Jussi Adler-Olsen. På nattbordet ligg Liza Marklund si nyaste bok om Annika Bengtzon; Fasadefall.
Ha ei fin helg :-)
Du har rett! Her er noe feil. Jeg skal undersøke.
Dette er et veldig godt spørsmål. Hvilke er borte?