Hvis det hadde vært en en skjønnhetskonkurranse for kvinnelige bibliotekarer, ville Vera Messmann ha vunnet den overlegent. Hun hadde ikke behøvd å ta av seg brillene engang eller slått ut sitt brune hår.
Du har det litt tomt. Ingen bøker?
Noen ganger bare bestemmer jeg meg. Så sier jeg til meg selv: "Jeg har det i meg", og da kan jeg klare hva som helst. Hvis noen sier til meg at jeg skal bære noe, så kan jeg bære det. Det er utfordringen det kommer an på.
Det var en påminnelse om at biblioteket alltid var på utkikk etter bøker, og at de betalte med vin.
"Jeg har altfor mange bøker," sier Patrick da han kommer tilbake med to glass rødvin. "Jeg burde vel kvitte meg med noen av dem, men jeg klarer det bare ikke."
Se for deg hvordan det er å ha en bokhylle som kun er fylt av bøker du virkelig har et kjent forhold til. Er ikke det en magisk tanke? For en person som elsker bøker, hva er vel bedre?
...på veggane er det bøker i hyller og stablar, eg kjenner desse bøkene, eg har aldri lese dei, men kjenner dei og veit kvar dei har sin plass.
En bok! Hun har sin egen bok! Og det er denne boken! Hun lar hendene gli over omslaget, blar raskt gjennom sidene, vender boken i hendene for å betrakte den fra hver eneste vinkel. Hun lukter på boken.
Men det er bare litteraturen som kan gi deg denne følelsen av kontakt med et annet menneskesinn, med dette sinnet i dets helhet, med dets storhet og svakheter, dets begrensninger og småligheter, fikse ideer og overbevisninger; med alt som beveger det, interesserer det, opphisser det eller frastøter det.
Jeg har ikke noe bestemt mål i sikte, jeg kan plukke opp en avis i ett rom, jeg kan søke meg frem til fortiden i et annet. Jeg får alltid ro i sjelen i biblioteket.
Hun leser bøker og håret detter ned foran øynene hennes. Hun leser til det blir mørkt, bøyd over kjøkkenbordet. Hun skjønner alt. Og tilgir alt.
Katter lever i det hele tatt efter et nærmest bysantisk seremoniell, og de tar det ille opp hvis man forstyrrer deres mystiske ritualer.
Foruten oss er det bare bibliotekaren, hun sitter dønn urørlig ved pulten sin og glaner mot ytterdøra. Når jeg tar ei bok på hylla, sprer noen glitrende støvpartikler seg i lufta lik små stjerner.
Du har funnet deg en bibliotekar! Jeg kan hjelpe deg med finne-ut-greia og vise deg litt god lyrikk mens jeg holder på. Det er det jeg driver med.
...sjarmerende bøker, uten noen ettervirkning, uten mørke. Uten stillhet. (...) Men ikke bøker som setter seg fast i sinnet, og som forteller om den dype sorg og banale sannhet som gjelder alle sinn.
Scholes and Giggs never dived.
Denne evinnelige snakkingen som den forsmådde vil
beskjeftige seg med. Denne evinnelige snakkingen. Den
som forsmår, har aldri behov for å snakke.
..., han ser på alle de fæle kroppene som ligger strødd rundt omkring, langs bassengkanten.
"De leser ikke engang" sier han om kroppene, ...
It seems to me now that the plain state of being human is dramatic enough for anyone; you don't need to be a heroin addict or a performance poet to experience extremity. You just have to love someone.
Nei, jeg vil ikke bli forfatter, det er et altfor vanskelig yrke, men kanskje bokhandler...