Det kan være jeg tråkker noe helt for grusomt i salaten, men jeg må innrømme at det er ikke ofte jeg leser bøker av norske kvinnelige forfattere som er morsomme. Det kan selvfølgelig bety at jeg ikke har lest nok kvinnelige norske forfattere til å uttale meg, eller at jeg har totalt annerledes humor enn de jeg har lest, eller at det ikke er så mange morsomme kvinnelige norske forfattere. (Potensiell brannfakkel) Men av de jeg fant morsomme, Agnes Ravatn, Marit Eikemo, Gunnhild Øyehaug og Olaug Nilssen (selv om hun har en litt mer påtatt og slitsom humor enn de andre) er det litt artig å tenke på at alle er fra Vestlandet og alle skriver på nynorsk.
Jeg ser den nok, håper bare ikke de leser på med for mye Hollywoodaction, for selv om boken inneholder noen spenningsmomenter, er det mer den overliggende spenningen jeg likte så godt, ikke den råe volden som det sikkert er fristende å overdrive litt. Vel, får håpe australieren vet hva han gjør.
Ja, jeg synes det viser så godt kjærliheten mellom Åsa og faren, og når man har lest boken blir det enda sterkere, og litt vondt.
Det er rett og slett et fantastisk cover, nydelig bilde som står godt til teksten.
Grunnen til at krim ofte oppfattes som stereotypt er jo at det i utgangspunktet var formellitteratur, det var visse faste punkter som inngikk i metoden, både tematiske og karaktermessige, og selv om kriminallitteraturen har endre seg gjennom årene, er det fremdeles mye som henger igjen, det dreier seg i stor grad om en forbrytelse, en eller flere gjerningsmenn, og en helt/antihelt som ofte løser saken. Og så er det bare å legge til å trekke fra av det man måtte ønske av andre ting å fylle tomrommene med. Og det er nettopp det som avgjør en god krim for meg, hva de fyller tomrommene med, meningsløs babbel som bare ødelegger spenningen, eller meningsfull babbel som forsterker historien; henholdsvis Mankell og Nesbø.
Hei igjen Niels Fredrik
Ja du må se å få pengene dine snart ;-) Dårlig håndverk er litt vel sterkt vil jeg si, og jeg husker ikke noen konkrete klisjeer er jeg redd. Men selv om det for deg var en metode for å beskrive fortelleren din er det ikke alltid slik at leseren oppfatter det slik du vil, men at det heller kan komme i veien for lesningen. Og det gjorde det for meg dessverre. Og det var veldig synd husker jeg, for jeg likte historien godt, den var sår og vond, og jeg sympatiserte med hovedkarakteren, og det var kanskje nettopp derfor jeg ikke oppfattet det slik du ville, det passet ikke inn synes jeg. Selv om han oppførte seg som en klassisk sjalu mann til tider, og en idiot, tippet det egentlig aldri over synes jeg, jeg trodde hele tiden på ham og følte med ham. Men ok, det er ca 6 år siden jeg leste boken, så det kan være jeg husker feil. Men det er likevel det hovedinntrykket jeg sitter igjen med. Beklager.
de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)
http://www.litteraturhuset.no/afrika
Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)
Og filmmusikken av Nick Cave & Warren Ellis utgis digitalt 23. november 2009 og fysisk 12. januar 2010, ifølge Pitchfork.
Som regel aldri mindre enn 3 om gangen. 1 på senga, 1 på t-banen og 1 eller flere manus på lesebrettet som leses når det passer. Men blir jeg virkelig oppslukt så er det den samme boka som blir med overalt. Da blir alt annet satt på vent.
Ned med kulturen!
Per Olov Enqvists Et annet liv. Fabelaktig! Noe av det beste jeg har lest, uansett genre.
Akkurat nå: I stabler på gulvet, inni klesskapet, stabler på nattbordet, under stuebordet og i kasser i kjelleren.
Vanligvis: Skjønnlitteratur, krim og dokumentar står sammen, alfabetisert. Pocket og innbundet er blandet. Kokebøker for seg på kjøkkenet. Foto, kunst, interiør o.l. står også sammen, eller ligger i stabler i bokhylla.
Jeg er nå på jakt etter den perfekte bokhyllen som skal opp i rekkehuset til våren...
Joyce Carol Oates. Alle bøker. Har aldri fått den oppmerksomheten hun fortjener i Norge. Enig i anbefalingen av Jette Kaarsbøl, Den lukkede bok. Meget bra. Mo Hayder: Tokyo. På spenningsfronten. Sonya Hartnett: Hundene sover og Sommerfugl. Regnes som ungdomsbøker, noe jeg syns er feil. Ekstrem nerve i bøkene hennes!
Bøkene om Hedvig er veldig gode! Enig i tipset om LasseMajas detektivbyrå også.
Henger vel og nøye sammen med at svært få bøker er oversatt. Men tidsskriftet Vinduet kom for noen år siden ut med et helt nummer om afrikansk litteratur, sjekk det ut, har det forhåpentligvis på biblioteket ditt.
Dette var fornøyelig, fin kritikk av velstandsnorge sett fra Spania, og masse god humor. Og først nå så jeg at det var Ibsen på utsiden. Perfekt!
Herlig innlegg Castro, og jeg tror du peker på noe sentralt når det gjelder menns lesemønster, (og kanskje kvinner...?) vi leser nok oftere mannlige forfattere enn kvinnelige forfattere av en eller annen grunn. Det har sikkert mange forskjellige årsaker, men en av dem er at det er flere mannlige forfattere som har skrevet bøker opp igjennom historien, og selv om det jevner seg mer og mer ut, var det jo slik før at menn skrev bøker, og kvinnene leste dem. Dette er naturligvis en spissformulering, men det henger nok litt igjen tror jeg. Pluss at det er flere kvinner som leser bøker enn menn generelt sett, men det er forsåvidt en annen diskusjon. Vel, uansett, her er noen av mine favoritter: Agnes Ravatn "Veke 53", Marit Eikemo "Arbeid pågår", A.S Byatt "Matisse-historier", Alice Munro "Rømmlingen", Marguerite Duras "Moderato Cantbile", Hanne Ørstavik "Kjærlighet", Gro Dahle "Hundre tusen timer", Rønnaug Kleiva "Ingen reell fare", Dorothy Parker "Efter sådanne glæder", Solvej Balle "Ifølge loven", Selma Lagerlöf "Keiseren av Portugalia", Åsa Linderborg "Meg eier ingen", Herta Müller "Reven var alt den gang jeger", Ali Smith "The Accidental", Virgina Woolf "To the Lighthouse", Cora Sandel "Kranes konditori", Märta Tikkanen "Århundrets kjærlighetssaga", Linn Ullmann "Nåde", Trude Marstein "Sterk sult. Plutselig kvalme", Svava Jakobsdottir "Leigebuaren", Cecilie Enger "Brødrene Henriksen", Simona Vinci "Om barna vet man ingenting", Gro Jørstad Nilsen "Nattelangs", Helene Uri "Honningtunger", Inghill Johansen "Klage" Kos deg!
Musil døde dessverre før han ble ferdig med verket sitt, men jeg tror som sagt det holder, uavhengig av 2 eller 4 bindsutgaven.
Hei André
Kanskje du kan bruke denne til noe: http://www.bibsyst.no/kundeliste/fob.php