Har du skrevet et brev til henne? Hadde vært moro å hørt om du fikk svar en gang.
Jeg synes faktisk På veien hadde vært bedre, den er ganske kjedelig, men bedre enn den osloslangurbanhippe På kjøret. Nei, På vegen hadde vært enda bedre, oversatt av Ragnar Hovland eller noe, da tror jeg det hadde blitt sving over sakene. Men boken var ganske kjedlig ja, ble for mye av samme hele tiden, nærmere 300 sider med drikking og dop. Den beskrev nok noe viktig for dem som levde i USA på 50-tallet, men det fenget ikke meg på 90-tallet i Norge i alle fall. Ble nok ekstra skuffet siden dette skulle være den såkalte store beatromanen, noe jeg i utgangspunktet interesserte meg for. Nei, takke meg heller til Bukowski, han er i det minste morsom.
Leste denne for noen måneder siden. Den er bra, men er det bare meg som føler et sterkt ubehag ved boka? Det samfunnet han beskriver, er et samfunn uten svarte, og ungens overbevisning om sin egen viktighet er tidvis enerverende. Jeg er usikker på om et er boka eller det sør afrikanske samfunnet han beskriver som provoserte meg, men noe var det.
Les denne artikkelen, morsom den og :-) http://www.prosa.no/artikkel.asp?ID=519
Ja, Stillstand e rektigt så løyen. Gode og morsomme begge de damene. Skal lese Samtidsruinar snart :-)
Ja det er en finfin bok. Mulig du også vil like Agnes Ravatn "Veke 53", kanskje litt tristere, men noe av den samme humoren, faktisk enda morsommere synes jeg.
Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."
Det skal du ikke si, godt mulig at mange foretrekker en bloggvariant i stedet for en tung akademisk utgreiing. Men det viktigst er jo at du får noe igjen for det selv. Så kjør på ;-)
Ja denne var nydelig! Det er selvfølgelig en trist bok, som jo døden er, men det var mye trøst å hente allikevel.
Så herlig at du har tatt av på Proust. Og en egen Proust-blogg er jo helt fantastisk!
Jeg liker godt Hovland, men han har ikke fått Nordisk Råds Litteraturpris, enda. Den gikk til Saabye Christensen for Halvbroren den gang. Sveve over vatna ble dessverre en liten nedtur for meg uansett, hadde hørt så mye om denne boken, tenkt at den måtte jeg lese snart, dette er en bok man må få med seg, en bauta i norsk samtidslitteratur. Og selv om første halvdel har sine sider, faller den totalt igjennom i andre halvdel, en blek fortsettelse på et greit utgangspunkt, men dessverre uten noen høyder. Les heller "1964", der skårer Hovland kanonhøyt!
http://bentebing.wordpress.com/2010/03/15/imot-kunsten-for-en-nytelse/
Interessant. Jeg har bare lest denne og Flaggermusmannen, og den synes jeg var sånn passe. Jeg er ikke så veldig glad i krim i utgangspunktet, synes ofte de blir for lange og språket for dårlig, men her synes jeg Nesbø holdt koken.
Ja det er han nok, Knausgård har oppgitt ham som inspirasjonsskilde flere ganger feks. Proust er jo ellers en man ofte nevner i samme åndedrag som Joyce og Virginia Woolf, og som var veldig viktige innefor den modernistiske litteraturen på 20-tallet. Dag Solstad har for øvrig skrevet en artikkel om hvordan han alltid stopper opp på samme side i Ulysses av Joyce (tror det var s.70) mens han har lest På sporet av den tapte tid mange ganger. Det er herlig lesning.
Ja det drøyde alt for lenge, kunne ha kuttet halvparten av boken så hadde den kanskje vært spennende.
Det er sikkert mange gode eksempler på at filmen er bedre ennn boka og omvendt, pluss stor uenighet selvfølgelig, noe tråden under her helt klart viser. Men en som i alle fall var en mester i å lage veldig gode filmer av dårlige bøker var Alfred Hitchcock, han tok ofte utgangspunkt i kiosklitteratur og omformet de til geniale filmperler. Så det går an hvis man bare er god nok.
Jeg sier meg bare enig i alt sammen :-)
Pål Sverre Hagen som spiller hovedrollen i fjernsynserien øver på teaterstykket Ørkenstormer som vi setter opp på Litteraturhuste nå. Han er utrolig god, og da har jeg troa på serien.
Jeg likte veldig godt Vent til våren Bandini, men Spør støvet synes jeg var kjedelig.
Hekkan! Det høres bra ut, men jeg leste halvparten for 16 år siden så jeg burde kanskje lese hele greia om igjen? På norsk denne gang :-)