Bokelskere.no

Vakker bok om kunst og kjærlighetsforviklinger.

Forfatteren har fått fram mye interessant om Christian Skredsvigs utvikling som kunstner på 1880- og 90-tallet. Samtidig får vi også beretningen om hans vanskelige ekteskap med Maggie Plathe. Teksten er formet som en kommentar til en serie brev fra Skredsvig (og Maggie) til svigerfaren Frithjof Plathe. Felles for disse brevene, sendt fra Italia og Frankrike, er de utførlige miniaturtegningene av motivene Skredsvig brukte i maleriene sine.

Det er en glede å lese en bok som er så godt produsert både redaksjonelt og billedmessig. Den føyer seg godt til annen praktbok om Skredsvig som jeg har lest nylig. Se omtalen her.

Jeg har tenkt mer på sluttpoenget i The Midnight Library, spesielt etter å ha sett «A Boy Called Christmas» på Netflix, der Matt Haig skrev manus. I filmen enda tydeligere enn i romanen, legger Haig vekt på betydningen av «håpet» som en grunnleggende verdi også for de elendigste av oss. Det er vel et kontroversielt ståsted?

Nå som jeg er ferdig med Leoparden skjønner jeg hvorfor den blir beskrevet som en ufullført roman. I delene I til IV har handlingen vært sammenhengende. Vi har fulgt adelsfamilien Salina gjennom revolusjonsåret 1860. Fra del V blir boka fragmentarisk. Hvert kapittel framstår som frittstående fortellinger selv om persongalleriet stort sett er det samme.

I kapitlet om pater Pirrones besøk i landsbyen S. Cono får vi en innføring i fattigbøndenes levevilkår under det nye regimet. I tillegg får vi et bilde av paterens, det vil si kirkens, makt til å ordne opp i sosiale forhold; en uvillig barnefar tvinges til å gifte seg med mora.

Så følger en Proust-inspirert beskrivelse av fyrstens opplevelse av Palermos selskapsliv. Selv om han befinner seg blant likemenn føler han seg som en fremmed. Også her hjelper han riktgnok sin kommende svigersønn inn i denne ellers lukkede kretsen. Et høydepunkt er bordsamtalen med den ufyselige, skrytende oberst Pallavicino.

I kapitlet om don Fabrizios død, lager Lampedusa en ramme som vel skal signalisere fyrstehusets gradvise fall. Dødsleiet er lagt til et nedslitt hotell framfor et av fyrstens palasser. Her er han riktignok omgitt av hele familien, inkludert et barnebarn som vi ellers hører lite om.

I sluttkapitlet er turen kommet til at også fyrstens tre døtre skal fratas sine illusjoner med hensyn til religionsutøvelse og (manglende) kjærlighetsliv.

Jeg sitter igjen med noen spørsmål:
1. Hvor blir det av don Fabrizios sønner? OK, én av dem blir forretningsmann i England, tydeligvis uten planer om å reise hjem. Men hva skjer med hans eldste sønn, Paolo, hertug av Querceta? (Han blir mobbet av faren tidlig i boka).
2. Hvor mye tøyer Lampedusa historiske fakta? I første del av boka får vi inntrykk av at oppløpet til 1860-revolusjonen kommer etter en lang periode preget av ro og orden. Det historisk viktige 1848-opprøret som strakk seg over store deler av Europa, også Sicilia, blir nærmest avfeid.
3. I romanen får vi inntrykk av at sosialt press førte til at 100 prosent stemte for sammenslåingen med Italia. En leksikonartikkel hevder at det offisielle tallet er 75 prosent (Everyman's Encyclopedia).

Hovland spinn på eit klassisk tema i barnelitteraturen: Born som rømmer heimefrå. I dette tilfellet går turen ikkje så langt - til eit tomt hus ute i skogen nær heimstaden. Her vert Anders buande aleine, men slett ikkje einsamt. Til huset kjem fleire på vitjing, unge og eldre. Ikke nok med at han byrjar med både kaffi og røyk, men Anders får òg eit nytt syn på tilvèret. Denne ungdomsboka er prega av Hovlands lune fortellerstil.

Aktuell dansk katastrofeberetning

Verden er rammet en radioaktiv katastrofe i denne dystopiske romanen fra 1967. Fortelleren er unnsluppet til et gammelt badehotell sammen med andre forutseende gjester. I det lille samfunnet ser vi mange av de samme reaksjonene, følelsene og holdningene som preget særlig de første månedene av vår egen tids pandemi. Et gjennomgangstema er det ambivalente forholdet til hotelledelsen gjestene er så avhengige av. Sånn sett er denne korte romanen sørgelig aktuell.

Termush er inkludert i Gyldendals bibliotek for ny dansk litteratur 1973. Sven Holm (1940-2019) er ellers kjent for sine noveller og skuespill. Selv kjenner jeg ham best fra den morsomme romanen Jomfrutur som ble utgitt på norsk av John Griegs forlag i Bergen 1967. Altså det rake motstykket til Termush.

Tyske bøker verdt å lese.

Kringkasteren DW, Deutsche Welle, har nylig laget en liste over tyskspråklige bøker som de kaller «must reads». Bøkene er alle utgitt etter 1900 og finnes oversatt til engelsk. Det øker sjansen for at de også finnes på norsk. Det er stor geografisk spredning på forfatterne, og det er ikke nødvendigvis de mest kjente verkene som er tatt med. Bakgrunnen for utvalget er omtalt her.

Boka eller hovedpersonen? Så langt liker jeg romanen godt. Lampedusa er en god forteller. Som protagonist er «Leoparden» tydeligvis en person som er i ferd med å bli fratatt sine illusjoner om enn ikke sine posisjoner. (Jeg har ikke gjort meg ferdig med boka ennå).

For meg virker Leoparden - i all fall i begynnelsen - elegisk eller tilbakeskuende. Det er tydelig at Sicilia i 1860 står overfor en omveltning der noe vil gå tapt sett fra hovedpersonens synspunkt. Fyrsten av Salina, don Fabrizio, er en ruvende personlighet rent fysisk og ser tydeligvis på seg selv som den beste ivaretakeren av det bestående føydalsamfunnet. Samtidig er han klar over at det gamle regimet ledet av bourbonerne går mot slutten. Når hans pengelense ynglingsnevø, Tancredi, velger å slutte seg til Garibaldi, får han praktisk hjelp av onkelen. Når Tancredi seinere vil gifte seg med den vakre datteren av en oppkomling, Calegero, går don Fabrizio også med på det. Det siste skjer trass i at hans egen datter, Concetta, også har lagt sin elsk på fetteren.

Don Fabrizio er både høflig og kultivert. Det hindrer ham i å ta skikkelig grep når det røyner på. Familiearven blir gradvis skuslet bort. Sommerslottet i Donnafugata står halvtomt. Han er belest og leser høyt for familien om kvelden. Lampedusa bemerker riktignok tørt at don Fabrizio er ukjent med det meste av samtidslitteraturen, som Dickens, mens Balzac er for sterk kost for døtrene. Også andre ganger minner forfatteren oss om at han skriver med nåtidas, det vil si 1950-tallets, blikk på fortida.

Morsomt å lese om matematikk?

Parker sier tydelig fra at matematikk utfordrer vår daglige måte å snakke, resonnere og skrive på. Likevel har han skrevet en bok som stort sett er både lett å følge og underholdende. Ikke minst skyldes det at eksemplene han bruker er viktige i seg selv - gjerne katastrofer med fly, bruer, medisin, romfart, og selvfølgelig databehandling. De omfatter ulykker der regnefeil har bidratt til feil i konstruksjoner, dosering og programmering. Med andre ord, mye nyttig viten for ikke-matematikere også.

Kvartalets bok i min amerikanske lesesirkel.

Er du med i lesesirkelen og har ennå ikke fått tak i Leoparden og dessuten bor i Oslo-området? Da kan du forsøke bokutsalget på Nordre Åsen, Hans Nielsen Hauges gate 44. Åpningstiden er hver torsdag ettermiddag og første lørdag i måneden. Tore som står for utsalget forsikret meg om at han hadde flere eksemplarer på lager. Prisene er rimelige, og inntektene går til Støttelaget som driver kaféen.

OK, Kafka er kanskje seg selv lik, men fortjener fire ulike bøker av ham likelydende omtaler?

Hva har det med saken å gjøre at historielæreren du kjenner, som likte boka, var homofil?

Velfortjent prisvinner om en dyster tid.

Handlingen er lagt til det svenske (!) universitetsmiljøet i Dorpat, dagens Tartu i Estland på slutten av 1600-tallet. Det går et skapt skille mellom de svenske og tyske akademikerne og en sultrammet estisk bondebefolkning. Hit kommer den svenske viderekomne studenten, Laurentius Mylas, som er bokas hovedperson.

Vi følger ham den første uka som er full av tilpassingsproblemer, mange av dem velkjente for dem som har studert eller arbeidet på fremmede steder. Men hos Larentius blir utfordringene forsterket av dårlig helse, elendig klima og gammeldags - i våre øyne - tankegods. Kommer han i det hele tatt til å komme seg gjennom denne uka?

Friedenthals egentlige ærend er å sette lys på de ulike idéstrømningene som hersket på 1600-tallet. Moderne empirisk vitenskap inspirert av Isaac Newton er på vei inn, også blant akademikere som holder seg til det skolastiske arvegodset fra antikken og middelalderen. Det innebærer tro på okkulte fenomener som knapt lar seg bevise. De lyseste partiene i denne romanen finner vi der Laurentius oppholder seg blant sine medstudenter og lærere på universitetet.

Oversettelsen fra estisk til nynorsk flyter bra. En del spesielle ord og uttrykk har forfatteren selv forklart i et etterord.

To poengsterke noveller om unge kvinner som sier seg «lykkelig gift,» men likevel opplever at hvetebrødsdagene byr på overraskelser som setter ekteskapet i spill.