Leoparden

av (forfatter).

Aschehoug 1987 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.86 (7 terningkast.)

26 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis! Kjøp boka hos ark.no

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1987

Format Innbundet

ISBN13 9788203156977

EAN 9788203156977

Serie Maxi-bok

Språk Bokmål

Sider 198

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 5 0 1 0 0

Bokomtaler

Et fyrstehus i solnedgangen.

For meg virker denne berømte romanen - iallfall i begynnelsen – ganske så tilbakeskuende. Det er tydelig at Sicilia i 1860 står overfor en omveltning der noe vil gå tapt sett fra hovedpersonens synspunkt. Fyrsten av Salina, don Fabrizio, er en ruvende personlighet rent fysisk og ser tydeligvis på seg selv som den beste ivaretakeren av det bestående føydalsamfunnet. Samtidig er han klar over at det gamle regimet går mot slutten. Når hans pengelense ynglingsnevø, Tancredi, velger å slutte seg til Garibaldi, får han praktisk hjelp av onkelen. Når Tancredi seinere vil gifte seg med den vakre datteren av en oppkomling, Calegero, går don Fabrizio også med på det. Det siste skjer trass i at hans egen datter, Concetta, også har lagt sin elsk på fetteren.

Don Fabrizio er både høflig og kultivert. Det hindrer ham i å ta skikkelig grep når det røyner på. Familiearven blir gradvis skuslet bort. Han er belest og leser høyt for familien om kvelden. Lampedusa bemerker riktignok tørt at don Fabrizio er ukjent med det meste av samtidslitteraturen, som Dickens, mens Balzac er for sterk kost for døtrene. Også andre ganger minner forfatteren oss om at han skriver med nåtidas, det vil si 1950-tallets, blikk på fortida.

Tiden etter 1860
Etter ferdiglesningen skjønner jeg hvorfor boka blir beskrevet som ufullført. Innledningsdelene I til IV har en sammenhengende handling. Fra del V blir boka fragmentarisk. Hvert kapittel framstår som frittstående fortellinger selv om persongalleriet stort sett er det samme.

I kapitlet om pater Pirrones besøk i landsbyen S. Cono får vi en innføring i fattigbøndenes levevilkår under det nye regimet. I tillegg får vi et bilde av paterens, det vil si kirkens, makt til å ordne opp i sosiale forhold.

Så følger en Proust-lignende beskrivelse av fyrstens opplevelse av Palermos selskapsliv. Selv om han befinner seg blant likemenn føler Fabrizio seg som en fremmed. Også her hjelper han riktignok sin kommende svigersønn inn i denne ellers lukkede kretsen. Et høydepunkt er bordsamtalen med den ufyselige, skrytende oberst Pallavicino.

I kapitlet om don Fabrizios død, lager Lampedusa en ramme som vel skal signalisere fyrstehusets gradvise fall. Dødsleiet er lagt til et nedslitt hotell framfor et av fyrstens palasser. I sluttkapitlet er turen kommet til at også fyrstens tre døtre skal fratas sine illusjoner med hensyn til religiøs praksis og (manglende) kjærlighetsliv.

Omtalen min bygger på en ny dansk oversettelse 2011 av den reviderte versjonen av Leoparden utgitt på italiensk i 2002.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

"Laknene hennes må dufte som paradiset." Upassende ord, plumpe ord, men likevel riktige.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

«På lørdag har De to synder at skrifte for mig, Deres Excellence: en kjødets fra i går og en åndens fra i dag. Husk det nu.» (Fra den danske oversettelsen 2005.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Man innledte straks de fægtninger med tomme ord, der går forud for alle store mundtlige slag. [ ... ] Men fyrster har en skytsgudinde. Hun hedder Gode Manerer, og hun skrider ofte ind for at redde Leoparderne fra deres fejltrin. (Dansk oversettelse).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[ . . . ] disse afledte følelser, der havde været skelettet i hele hendes måde at tænke på, falt nu også fra hinannen; der havde ingen fiender været; der havde kun været én modstander: hende selv; hendes fremtid var blevet dræbt, af hendes egen uforsigtighed, af Salina'ernes raseri; netop i dét øjeblik, da minderne efter årtier begyndte å melde sig igen, mistede [Concetta] den trøst, der består i at gøre andre ansvarlige for éns egen ulykke, der er de håbløses sidste, bedrageriske tryllemiddel (Side 235 i dansk oversettelse 2011).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Østens visdom - hinduisme, buddhisme, konfutsianisme, daoisme, shintoisme" av C. Scott Littleton
  • "Tibet" av Per Kværne
  • "Dårskapens lovtale" av Erasmus Roterodamus
  • "Gaius Julius Cæsar - politikk og moral i det romerske imperium" av Peter Ørsted
  • "Søren Kierkegaard" av Søren Kierkegaard
  • "Two Women" av Alberto Moravia
  • "Noaidier - historier om samiske sjamaner" av Brita Pollan
  • "Sanger fra Adi Granth - sikhenes hellige bok" av Knut A. Jacobsen
  • "Popol vuh" av Christian Rugstad
  • "Zarathustras sanger - de eldste iranske skriftene" av Prods Oktor Skjærvø
  • "Yoga" av Knut A. Jacobsen
  • "Streik" av Per Sivle
Alle bokanbefalinger for dette verket