Bokelskere.no

Jeg så også at de har åpnet butikk på Strømmen Storsenter da jeg var der sist.

Jeg synes boka har et viktig tema og mange gode sider. Samtidig synes jeg den var noe repetende og litt for lite praktisk rettet. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/mindfulness-i-hverdagen-rebekka-th-egeland/

Jeg likte også boka. Hadde egentlig glemt at Ambjørnsen skriver så godt. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2012/11/natten-drommer-om-dagen-ingvar-ambjornsen/

Jeg leste De dødes bibliotek, og husker at jeg likte den veldig godt. Men det er en stund siden, og nå husker ikke lenger detaljer fra den - noe som er litt irriterende når jeg leser nå leser fortsettelsen. Særlig er det hovedpersonen Will Piper jeg ikke husker ...

Dette høres ut til å være en svært sterk leseropplevelse, Geir. Det er helt sikkert mange som kan ha glede av boken. Personlig er jeg ikke så begeistret for leseropplevelser som gjør vondt, ikke fordi historiene er dårlige jeg liker rett og slett ikke å lese noe som piner meg langt inn i sjelen. Men jeg lar meg imponere av forfattere som evner å vekke slike følelser hos sine lesere :) Det blir spennende å se om du har rett i din spådom.

Code Name Verity har blitt omtalt som et realistisk eventyr(ikke eventyr som i folkeeventyr eller fantasy altså!) for kvinner og som en spionthriller. For meg personlig var dette en eventyr om vennskap fylt av følelser, dramatikk og utfordringer. Historien og enkelte av personene i den snek seg inn i hjertet mitt og vil for all tid ha en plass der.

Code Name Verity er en roman hvor handlingen er lagt til 2.verdenskrig. Den handler om vennskap og kvinner med ganske uvanlige yrker under krigen(spioner, mekanikere og flyvere). Dette er boken jeg vil holde tett inntil meg og kjempe med nebb og klør for om huset skulle bli invadert av romvesner som kom i ens ærend for å tømme bokhyllene mine.

It’s like being in love, discovering your best friend.
Sitatet er hentet fra boken Code Name Verity.

Har du noen gang forsøkt å fortelle andre om en bok som det så og si er umulig å fortelle noe om uten uten å avsløre store deler av leseropplevelsen? Hvis svaret ditt på spørsmålet mitt er ja, så forstår du hvor vanskelig det har vært å skrive denne omtalen.

Kvinnelige spioner og flyvere
Code Name Verity er en brev-/dagboksroman som fortelles vekselvis i første og tredjeperson av en ung kvinnelig spion. Flyet spionen ble fraktet med styrtet over Frankrike, kort tid etterpå blir spionen arrestert i en fransk by. Spionen er i Gestapos klør og utsiktene for fremtiden er ikke gode. Hun bytter til seg enkelte nødvendige ting og lengre levetid ved å skrive ned flykoder og flyplasser som britene benytter seg av i krigen. Som Nacht und Nebel-fange, Natt og tåke(NN), ser fremtiden ganske blek ut. I notatene sine forteller spionen om koder og et enestående vennskap.

I am no longer afraid of getting old.
Indeed I can't believe I ever said anything so stupid. So childish. So offensive and arrogant.
But mainly, so very, very stupid. I desperately want to grow old.
Fra Code Name Verity.

Historien kan man si er delt i to, en hvor man får delta i det umiddelbare, nemlig jentas hverdag i fangenskap, og den andre er historien om et vennskap. Det er den sistnevnte historie som fortelles i tredjeperson.

Puslespill
Det er så mye jeg har lyst til å si om boken, men den er som et puslespill eller en gåte. Det er ikke gøy om noen andre løser det for deg. Forfatteren la, gjennom store deler av boken, ut små brikker til et puslespillet, men det var som om jeg ikke forstod hvordan brikkene skulle passe sammen. Jeg fikk en veldig aha opplevelse et sted underveis og jeg ble sittende og tenke "hvorfor i alle dager så jeg ikke dette før nå?!". I mine øyne var dette et genialt trekk av forfatteren, (u)heldigvis for deg skal jeg ikke fortelle hva dette går ut på. Det ville rett og slett spolert hele leseropplevelsen. Forfatteren benytter seg av tilbakeblikk, så det var ingen utfordringer i så måte med å lytte til historien til lydbok.

Code Name Verity kan kanskje høres forvirrende ut, men det var den ikke. På overflaten henger historien godt sammen, det er meningen at man skal bli ledet bak lyset.

Ved første gjennomlesning er det vanskelig å ta seg god tid, jeg ville vite mer, mer og det var vanskelig å rive seg løs fra historien. Etter at jeg la fra meg boken forstod jeg at dette er en bok jeg vil leste igjen og kan ha like mye utbytte av den andre gangen. Det vil nesten bli som en ny historie, da har jeg en helt annen forutsetning til å utforske sporene som var der hele tiden, men som jeg egentlig la merke til i første omgang.

I am a coward.
I wanted to be heroic and I pretended I was. I have always been good at pretending.
Sitat hentet fra begynnelsen av boken Code Name Verity.

Troverdig

Hovedpersonen lever, som tidligere nevnt, på lånt tid så lenge hun skriver(les: tyster) lever hun. Det kan kanskje virke noe utrolig at soldatene ikke bare piner informasjonen de ønsker seg ut av spionen men gir henne tid til å fullføre sin historie. For å i det hele tatt kunne lese boken må man som leser tillate seg å tro på dette. Det hele kan kanskje, sett fra et ikke objektivt ståsted, forsvares med det faktum at menneskene Wein skriver om er sammensatte. Svært få, om en eneste en av dem, er portrettert som 100 % gode eller onde.

Code Name Verity er fiksjon, og historien kan se ut til å sine historiske svakheter. Mine kunnskaper om 2.verdenskrig er ikke så god at jeg kan peke på konkrete ting og uttale meg bastant om det skulle være noe som ikke stemmer(men jeg kan jo Google i de tilfellene jeg lurer veldig). I bokens etterord forklarer forfatteren ganske grundig hvordan hun har forsøkt å skrive om hendelser som faktisk kunne ha skjedd under krigen. Dette syntes jeg hun lykkes med, ingenting virker usannsynlig. Spesielt ikke etter informasjonen jeg ble foret med i etterordet, der lærte jeg meg til og med litt nytt om krigen(og om opprinnelsen til kulepennen - fantastisk).

Historien er vidunderlig vakker for sitt vennskap og grusom med sin krig. Kvinner og vennskapet er temaer som står sentralt i denne boken og jeg vil tro den kan appellerer til både ung og gammel(men jeg ville ikke plassert den i hånden på en 10 åring).

Visste du?
At 166 kvinnelige piloter fløy for ATA under 2.verdenskrig?
15 av de 166 kvinnene døde i tjeneste.
ATA pilotenes jobb bestod i å transporterte fly fra et sted til et annet, fra fabrikkene til kamppilotene og noen ganger fraktet de personer.

At ATA tillot handikappede piloter å fly?
Der kunne man finne enarmede piloter, piloter som manglet et øye eller en arm. Alle som kunne kjøre fly på en forsvarlig måte skulle få lov til dette.

At kvinnelige piloter måtte ha dobbelt så mange flytimer som menn for å få tillatelse til å fly alene?

Så mange linjer brukte jeg på noe som kunne sies så enkelt som: "Jeg elsket Code Name Verity. GIRL POWER!", men det ble litt for enkelt. Begynnelsen kan kanskje være litt treg for noen, men det er verdt å se forbi det(boken er alt annet enn treg).

Jeg vil tro det er mange som mener det er et godt julegavetips, selv om trilogien står på min egen ønskeliste ;)

Filmene har egentlig veldig lite med den opprinnelige historien å gjøre. Jeg likte bøkene veldig godt da jeg leste dem for noen og tjue år siden, og syntes filmene ødela hele historien. Så det ha kanskje noe med rekkefølgen å gjøre!

Har akkurat fått denne i hus. Gleder meg.

Det er ett eller annet med Sanderson sin måte å skrive på som jeg liker. Jeg har jo lest hele Mistborn-serien hans tidligere, og hadde høye forventninger til denne. De innfris ikke helt. For å ta det positive først så er Sanderson en ener når det gjelder å skape gjennomtenkte, troverdige og interessante universer som funker som fy. The Shattered Plains er utrolig bra laget, han bygger brikke etter brikke og alle miljøer er veldig visuelle. Han gir oss mye bra bakgrunnsinformasjon og baker inn historie og kunnskap om samfunnet gjennom fortellingen. Det er mykt, fint og lett å lese. Også visuelt er bøkene veldig fine – det er tegninger og illustrasjoner som gjør den estetiske opplevelsen enda større.

Men – MEN – jeg har nevnt det før med Brandon Sanderson, og jeg nevner det igjen: Han bruker for god tid, han er for tro mot sin egen tanke om hva boka skal være, han glemmer leseren sin, og det blir for langt og for trått innimellom. Igjen kunne han med hell ha kuttet med hard hånd – sikkert 300 sider til sammen. Minst. Jeg tåler det ganske bra, fordi jeg synes det han skriver er såpass stemningsfullt. Mannen min derimot, har gitt opp Brandon Sanderson for godt etter denne boka, nettopp fordi det blir for kjedelig.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-way-of-kings-part-i-og-part-ii-brandon-sanderson/

Jeg er SUPERFAN av Kate Morton, og likte denne boka også, selv om den ikke nådde helt opp hos meg. Når jeg skriver at boka ikke når helt opp, så er det kanskje først og fremst fordi jeg synes plottet er såpass avansert, at en del av fortellingen blir konstruert – litt stivt – for å klare å holde linjene og for at det hele skal henge sammen.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-secret-keeper-kate-morton/

Jeg har listen min her:

http://knirk.no/prosjekt-fantastisk-litteratur/

Dette tror jeg blir bra: Rumifestivalen i Oslo i helgen. På søndag er det Bokhammam hvor samtalen mellom Walid al-Kubaisi og Heather Raffo er i fokus. To forfattere om egne forfatterskap, om Irak, den arabiske våren, og om kunstens rolle i et samfunn i endring.

Norsk-irakiske Walid al-Kubaisi har siden han debuterte i 1996 med boken Min tro, din myte markert seg som forfatter, skribent og samfunnskritiker i Norge. Walid er opptatt av kulturdialog mellom den arabiske verden og Norge, han er en uredd kritisk stemme som forsvarer ytringsfrihet og menneskerettigheter på tvers av kulturer.

Amerikansk-irakiske Heather Raffo kommer til årets festival med forestillingen The Sounds of Desire, som er basert på hennes prisbelønte teaterstykke 9 Parts of Desire, som ble skrevet i etterdønningene av innvasjonen av Irak i 2003. Med et ønske om å gi publikum i USA og Vesten et mer nyansert og kunnskapsbasert blikk på det iraksiske samfunnet har hun skrevet et stykke som gir innblikk i både ordinære og ekstraordinære liv fra samtidens Irak.

NÅR: SØNDAG 18. NOVEMBER, KL: 16:00
HVOR: RIKSSCENEN, Klubbscenen
GRATIS INNGANG

http://www.rumi.no/program/bokhammam/

Barnepiken er et fint tips, syntes jeg(den kan jeg uttale meg om siden jeg har lest den selv også ;). Historien føles som om den tilhører en forlengst svunnen tid, mens i realiteten er handlingen satt til USA så sent som i begynnelsen av 1960-tallet. Boken var vond, hjertevarm og morsom på samme tid.

Til den som er glad i historie og/eller ungdom: Inn i elden av Aina Basso. Sterk fortelling fra hekseprosessene i Finnmark.

Til den som er glad i litt sort humor, western: Brødrene Sisters av Patrick DeWitt.

Til den som er glad i eventyr(uavhengig av alder så lenge man kan engelsk): Zita the Spacegirl av Ben Hadke.

Til barna som liker rim og regler: Pling i bollen av Ingvild Rishøi. Eldstemann og jeg kan snart alle disse morsomme reglene på rams.

Til den som er glad i krim som byr på mer enn bare ren underholdning: Metallmyk av Asle Skredderberget.

Listen blir nok oppdatert etterhvert, men dette var de jeg kom på i farten.

Dette høres ut som en ganske tragisk, men god, historie, Rose-Marie. Det skal litt til før jeg plukker opp bøker som tar opp blant annet mishandling av barn, men av og til kan det jo være verdt å ta et skritt utenfor komfortsonen sin.

Selv har jeg ikke lest noe av Per Petterson enda, men jeg kjøpte "Ut og stjæle hester" for en 10'er lørdagen som var, så får vi se om forfatteren har noe å by på som jeg kan like.

Hvilke bøker mener du har gjort seg fortjent til å havne under norske juletrær i år?

Inne på bokbloggportalen Bokblogger.no samler vi nå Bokbloggerne og bokelskernes beste tips i kommentarfeltet på denne bloggposten. Vi tar gjerne i mot bidrag fra Bokelskere i kommentarfeltet inne på Bokblogger.no og i denne tråden, selvsagt, så den kan være til glede for alle medlemmene her inne.

Det gjelder å finne rett bok til rett person, treffer man blink kan det gi mange timer med gode opplevelser til mottakeren.