Bokelskere.no

Når jeg ikke skjønner en forfatter, så dropper jeg boken ganske kjapt og bryr meg ikke mer om det. Det finnes så mange bøker og så mange lesere at noen liker noe og noen liker noe annet. Solstad og Ørstavik skriver bøker som for meg tilhører biblioteket i helvete (hvor det ikke finnes noe annet lesestoff i all evighet ...). Leste The Road fordi så mange anbefaler den og synes ikke den var noe spesielt. Så sånn er det. Det er ikke noe galt med deg som leser, du har bare en annen smak. Sånn er det bare!

Det er kanskje det? Jeg vet ikke, derfor spør jeg dere ;)

Takk. Jeg fant ut av det.

La ut sitat, så ser du hva jeg mener med oversettelse.

Det er et radiostykke, selv om det har blitt filmet. Handlingen er lagt til en liten fiktiv landsby i Wales. En forteller inviterer publikum til å ta del i landsbyfolkenes innerste tanker og drømmer. Etterpå får vi se landsbyfolkene gå gjennom sin dag, men nå vet vi jo hva de egentlig tenker. Ren poesi - bør leses på engelsk ellers går man glipp av mye.

Linken fungerer ikke - jeg finner i hvert fall ikke frem!

Jeg har lest de fleste klassikerne her, men lite moderne. Mitt favorittstykke er Under Mild Wood av Dylan Thomas som jeg har hørt med Richard Burton som forteller. Det kalles for A Play for Voices, så det er nok mer for radio, tror jeg, uten at jeg skal være så bombastisk på det. Men vakkert var det i hvert fall!

Ja, det er nettopp det også vet jeg ikke helt hvilket norsk ord jeg skal erstatte det med. Dommedagslitteratur var et godt forslag :)

Hvilket norsk ord kan vi bruke(bruker vi) om sjangeren dystopia? Ja, det lurer jeg på i dag.

Vi både låner og kjøper. Biblioteket har fått en renessanse her i huset etter at vi fikk barn. Poden elsker å gå på biblioteket og vi syntes det er greit å ha noen bøker som må skiftes ut med jevne mellomrom. Ja, barn lærer av repetisjoner men innimellom er det veldig deilig å måtte levere inn en bok på biblioteket etter å ha lest en bok X antall kvelder på rad ;)

Jeg har også en følelse av at bøkene hennes ville tjent på å bli et par hundre sider kortere, ja. Hun er jo amerikaner, så kanskje hun er litt for forelsket i sin oppfatning av det britiske samfunnet enn hva godt er? Det er synd. Hun skriver godt, men det blir innmari langdrygt.

Mørk ild er en historisk roman med et kriminalmysterium som skal løses. Hovedpersonen er pukkelryggen Shardlake, en litt stakkarslig sakfører fra London.

Boka følger to mysterier. Det ene handler om en ung jente som sies å ha drept fetteren sin, og som nekter å forklare seg. Hun venter på å bli dømt til døden. Shardlake har dårlig tid til å bevise hennes eventuelle uskyld. Men hvorfor nekter den unge jenta å prate? Det andre mysteriet handler om gjenoppdagelsen av mørk ild, en substans som er lettantennelig og som også kan brenne på vann. Englands konge er sulten etter å finne oppskriften på mørk ild. Oppskriften er gjenfunnet, men har på nytt forsvunnet på mysteriøst vis. Shardlake settes på saken.

Vi er i London i 1540, midt i reformasjonens England. Mye uro, konspirasjoner, forræderi og veldig mange galger. Vi blir med Shardlake og Barak gjennom Londons illeluktende gater, vi finner mange lik, mange skal dø, vi overraskes og vi forelsker oss. Styrken til forfatteren er nærheten til områdene han beveger seg i. Lukt, smak, bilder – alt brettes ut for mitt indre øye. Forfatteren er ikke emosjonell i skrivestilen, han er nøktern som sin hovedperson. Boka er ingen språkperle, men jeg likte den kjempe godt! Det er god underholdning og lærerikt om tida det skrives om. Først etter at jeg hadde lest ferdig boka forsto jeg at mange av personene er historiske. Så dette er en god blanding historie og fiksjon. Jeg tror ikke boka lever opp til hvordan en krimroman bør være i forhold til plottutvikling. Men det liker jeg. Det går mange sider uten særlig progresjon, men jeg kjeder meg aldri.

God underholdning!

Eierne på I fiendens klør har ramlet av lasset, men de står der hvis du klikker på boken. Hva kommer det av? Ser det har skjedd før med en annen bok.

Jeg har ikke lest hele - ennå - men jobber med saken. Herlige bøker. Mye bedre enn filmene!

Hm. Det finnes så mange. Tatt av vinden skårer høyt, det samme gjør Tornefuglene (selv om jeg alltid syntes at Ralph the priest var litt pingle). Corellis Mandolin er vakker og tragisk. Det samme er Den engelske pasienten (som i tillegg er godt skrevet). Min personlige favoritt er Jane Eyre. Karakterene er gode, den er godt skrevet og det er en egen vri på den klassiske historien om askepott og prinsen. Jane har prinsipper og firer ikke på noe, uansett hvor fristende det er å gi etter for prinsen. Den er like god nå, som da jeg var 12. Hvor mange bøker kan man si det om?

Den tåler å bli lest på en og to ganger, og gjerne flere. Det har jeg gjort. Magien er der fortsatt. Leste den i ett strekk første gang, snudde den og begynte på nytt igjen, langsommere denne gangen. Har også lest den om igjen senere. Fantastisk bok.

Raskolnikov (Eller Forbrytelse og straff), er mer spennende. Det blir altfor lettvint å kalle den en kriminalroman, den er så mye mer enn det. Jeg likte i hvert fall den bedre enn Brødrene Karamasov. D

Molly Moonbøkene er kjempefine!

Anna Karenina, uten tvil. Krig og fred har jeg aldri klart å lese ferdig, men jeg har begynt på den flere ganger!