Hva handler boken om?

Carrie er smart en smart jente, uteksaminert fra Harvard allerede som nittenåring. Problemet hennes er at hun har store vanskeligheter med å tilpasse seg andre mennesker, Carrie trives best i eget selskap.

Carrie bor nå alene i en leilighet i New York, hun bruker dagene til å se på film, sove og regelmessige turer til psykologen. Carrie har ingen virkelige venner, hun mener selv at dette er et bevisst valg. Selv lever hun etter strenge moralske regler og mener at andre mennesker er umoralske og besatt av sex.

En liten smakebit fra boken:

"Wanna meet for coffee?" he asks. There it is again. Why does it always have to be coffee? Why is it that no one ever says, "Do you want to get carrot juice sometime?" Or, "I know this great peach nectar place." Those things are a heck of a lot healthier than coffee, and better tasting. If I ever meet someone who asks me to meet up for some fruit juice, I'll marry him.

Mine tanker om boken:

Har du lyst til å lese en ungdomsbok med en særegen hovedperson så trenger du ikke å lete lenger. Carrie er noe helt for seg selv, den eneste andre hovedpersonen jeg har lest om tidligere som kan minne om henne er Holden Caulfield, hovedpersonen i Catcher in the Rye skrevet av J.D. Salinger.

Til å begynne med så irriterte Carrie meg noe, hun var så dømmende mot alle og enhver. Ingen var så smarte eller så fornuftige som henne, men ganske snart kom det frem at hun hadde sine ting som helt klart måtte jobbes med. En dag utfordret psykologen Carrie til å skrive en liste og i løpet av historien må Carrie gjøre alle disse tingene hun har satt opp på listen sin. Vi får følge Carrie på en reise hvor hun møter nye personer, hun utfordrer seg selv og sine verdier. I løpet av historien forelsket jeg meg litt i Carrie, hun var seg selv og hun nektet å gjøre som alle andre bare for å passe inn. Jeg mener det er en viktig ting man kan ta med seg fra denne boken, at man skal være trofast mot seg selv. Det fint å lære nye ting men man behøver ikke å være en som forsvinner i mengden fordi man gir slipp på deler av sin egen identitet. Det som også er viktig er å akseptere at andre er som de er og at de kan være gode mennesker selv om de ikke deler ditt syn i ett og alt

Historien til Carrie er både glad og trist på engang og hvis du holder ut med henne kan jeg garantere deg at du vil falle for henne, le med henne og kanskje også være bitte litt trist og lei på hennes vegne av og til.

Hva handler boken om?

Psyene er et menneskeslag helt uten følelser, viser en Psy noen form for følelser blir de straffet. Da er de defekte og må rehabiliteres. Sascha Duncan er en Psy, hun har følelser og strever med å skjule sitt sanne jeg. Sascha vet hva rehabiliteringen i sannhet går ut på og er det noe hun er redd for så er det nettopp det.

I byen har mange changeling kvinner blitt brutal myrdet og Lucas Hunter er fast bestemt på at han skal finne morderen. Han er fast bestemt på at det må være en Psy som utfører disse drapene, en slik morder kan ikke inne ha noen form for følelser. Sascha skal være hans informant. Lucas oppfatter ganske raskt at hun ikke er en vanlig kald fisk av en Psy men at hun kan føle. Dyret i Lucas er både fascinert og tiltrykket av Sascha noe som kan være farlig for dem begge.

Mine tanker om boken:

Nå er det vel snart to år siden jeg vant bok #6 i denne serien fra Teddyree bloggeren bak bloggen The Eclectic Reader. Teddyree skrev om hvor godt hun likte denne serien og ga den første boken fem av fem mulige stjerner. Da var det en selvfølge for meg å investere i de fem første bøkene i serien, jeg er nemlig allergisk mot å begynne midt i noe.

Det formelig damper av sidene enkelte steder, så god er kjemien mellom de to hovedpersonene Sascha og Luke. Forfatter Nalini Singh vet hvordan hun skaper god kjemi mellom to permer. Jeg har lenge nølt litt med å lese såkalte paranormal romance bøker for voksne, det er et eller annet med bare overkropper og lignende på forsiden av bøker som byr meg i mot(var det noen som snakket om fordommer? rødme). Det ser så billige ut... Det at jeg ikke liker forsiden betyr ikke nødvendigvis at innholdet mellom permene ikke kan underholdende meg, det har Nalini Singh nå fått overbevist meg om.

Boken? Den leste jeg faktisk i fjor men den fortjener å bli nevnt på bloggen, stort mer enn å nevne den har jeg visst heller ikke gjort.

Psy/Changeling-serien består nå av 10 bøker, i hver av disse bøkene får man slå følge med forskjellige personer fra denne verdenen Nalini Singh har skapt. Vi får, såvidt jeg har skjønt, møte noen av de samme personene igjen men hovedpersonene er ikke de samme som i forrige bok.

Omslaget:

Ikke av typen som får meg til å ville handle ihvertfall.

Maria Parr vant i 2009 Brageprisen for sin fortelling om Tonje Glimmerdal, velfortjent vil jeg si for maken til fantastisk fortelling skal du lete lenge etter.

Hva handler boken om?

I Glimmerdalen bor det ingen barn, vel ingen barn bortsett fra Tonje da, ei snart 10 år gammel jente som lever etter mottoet: Fart og sjølvtillitt. Hun kan nesten slå salto på ski og hun er en mester i kjelkeløp. Bestevennen til Tonje er Gunnvald, han er 74 år og litt lunefull.

En dag da Tonje og Gunnvald er oppe ved sommerfjøset så skjer det en ulykke. Gunnvald må på sykehus og Tonje får greie på en hemmelighet som truer med å ødelegge vennskapet deres for all fremtid.

Mine tanker om boken:

Jeg skammer meg litt over at jeg ikke har fått anmeldt denne boken tidligere, så utrolig populær som den er her i huset. Vi har nylig begynt på historien for fjerde gang i år, første gang vi leste den var i januar, og vi elsker den alle sammen, store som små. Boken er skrevet på nynorsk og jeg forsøkte meg tidligere i år med høytlesning på nynorsk(noen husker kanskje denne bloggposten?). Det kom kontant beskjed fra lytteren på 5,5 år om at mamma ikke kunne lese boken på engelsk! Nå er innholdet såpass kjent at han til å begynne med ikke la merke til at boken denne gangen faktisk blir lest på nynorsk. Jeg merker at han akkurat har begynt på skolen for det har vært et par ord han ikke har forstått og da ligger han i sengen og rekker opp hånden.

Tonje Glimmerdal er ei jente med glimt i øyet, hun minner om kjente og kjære figurer fra barnelitteraturen som for eksempel Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe og Karlson på taket men på samme tid er hun noe helt for seg selv. Forfatteren Maria Parr har latt seg inspirere av kjente og kjære historier jeg kan nevne Heidi av Johanna Spyri og De tre bukkene bruse, men det er på ingen måte noe plagiat, dette er en original historie som vil bli elsket av mange.

Maria Parr vant i 2009 Brageprisen for sin fortelling om Tonje Glimmerdal, velfortjent vil jeg si for maken til fantastisk fortelling skal du lete lenge etter. Jeg må ikke glemme å få med at boken inneholder fine illustrasjoner laget av Åshild Irgens.

Etter å ha lånt Tonje Glimmerdal for tredje gang i år på biblioteket bestemte jeg meg for at det kanskje var på tide at vi kjøpte boken selv. Den er så absolutt verdt hylleplassen sin! Jeg vil anbefale boken for både barn og voksne, om man ikke selv har barn(man har jo alltids vært ett) så kan man fint forsvinne inn i Glimmerdalen noen timer. Jeg har sett at boken anbefales fra barn på ca. 9 år og oppover men vi leste denne for første gang da gutten vår var 5,5 år og han elsket den. Man må kanskje se litt an evnen til å konsentrere seg blant annet for det er langt mindre illustrasjoner her enn i en billedbok.

Omslaget:

Gir meg lyst til å reise til Glimmerdalen og spørre Tonje og Gunnvald om å få være med på kjelkeløp!

Hva handler boken om?

Vlad lever i Europa på en tiden hvor pesten herjer, han må rømme fra den lille bygda han bor i da hele hans familie blir rammet av sykdommen. Vlad flykter langt av sted og søker tilflukt i en kirke, dessverre huser kirken noen svært skrekkelige og blodtørstige vesener.

Heldigvis har Vlad kunnskaper om hvordan han skal uskadeliggjøre vampyrer og med litt hjelp fra et par andre blodtørstige skapninger klarer han seg.. for denne gang.

Mine tanker om boken:

For å være ærlig hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle forvente av Vampyrjegeren. Det jeg fikk var jeg fornøyd med, en grøsser hvor det brukes fra Europeisk historie fra 1700-tallet, vampyrtro gjennom tidene og faktisk noe medisinsk historie. Boken kan selvsagt kun leses som en fortelling skrevet for å nytes men hvis man ønsker er det også mulig å lære seg en ting eller to.

Det tok litt tid før historien kom virkelig i gang, noe som trakk litt ned for min del. Kanskje var det nødvendig for at vi, før de neste to bøkene, skulle bli godt nok kjent med historien og personene i den. Det er ofte slik med første bok i en trilogi.

Ikke forventet deg en vampyrromanse, disse vampyrene er minner mer om Bram Stockers Dracula enn Stepenie Meyers Edward Cullen.

Favorittene mine i boken var to små vampyriske vesen ved navn Bunny og Batty. Småekle skapninger som var sjarmerende på sitt vis.

En god bok, jeg planlegger å få med meg oppfølgerene.

Bokomslaget:

Her ser vi Dr. Schnabel iført sin pestmaske. Passende blodig til historien.

Hva handler boken om?

Verden blir snudd på hodet for Kate og søsteren Georgia når foreldrene deres dør i en tragisk ulykke. Jentene har ingen andre slektninger en besteforeldrene som bor i Frankrike, flyttelasset går derfor fra en Brooklyn,USA, til Paris.

Kate murer seg inne på soverommet sitt og tilbringer hver eneste dag der med kun sorgen og en bok til selskap. Med tiden forstår Kate at det ikke nytter å gjemme seg for verden på den måten og hun bestemmer seg for å ta med seg boken sin ut. På en café i en av Paris idylliske gater ser Kate for førstegang Vincent Delacroix, en mørk og mystisk franskmann. Møtet skal vise seg å bli ett som forandrer Kates liv for all fremtid, både på godt og vondt.

Mine tanker om boken:

Obs.Boken utgis på norsk rundt 23. september, jeg har lest boken på engelsk.Våk over meg(eller Die for me som den heter på originalspråket) av Amy Plum var som et friskt pust blant ungdomsbøker som er overfylte av vampyrer, varulver og engler. Det overnaturlige elementet i denne boken var for meg helt nytt og unikt, selv om kanskje ikke selve romansen var helt original..

Stedet hvor handlingen er satt til er som nevnt tidligere i Paris og det er så man virkelig tror man rusler rundt der selv. Det er ikke vanskelig å forstå at forfatteren er godt kjent med byen hun har lagt handlingen til, det er kanskje noe av det jeg liker aller best med denne boken.

Hovedpersonen, Kate, likte jeg godt. Hun hadde litt mellom ørene, det må jeg si at jeg setter pris på, jeg er ikke så glad i hjelpeløse heltinner som stadig lager unødvendig drama og tar de gale(og dumdriste) valgene. Dessverre var ikke Vincent helt min type, men han var tydeligvis Kates, men de fleste andre som har anmeldt boken har falt pladask for ham. Jeg derimot falt for en annen rollefigur, nemlig en av Vincents venner ved navn Jules. Han var akkurat passe småfrekk og vittig for min smak, ja jeg har alltid vært svak for gutter som erter litt(altså ikke erting som i mobbing, make no mistake).

Jeg var stadig vekk sikker på hvordan det skulle gå men forfatter Amy Plum lurte meg ved flere anledninger. Jeg gleder meg veldig til neste bok, Until I Die, kommer.

Omslaget:

NYDELIG! Endelig et originalt og flott norsk bokomslag på en oversatt ungdomsroman. Omslaget er laget av Elisabeth Bjone.

Dipso: Legger du den inn som en link er det enklere for folk å bare klikke seg innom deg :)

I dag er det bloggeren bak Marias bokblogg som er på besøk hos meg.

En liten smakebit fra Maria: "Bloggingen har åpnet mange dører for meg og jeg angrer ikke et sekund på at jeg startet Marias bokblogg. Gjennom bloggen min har jeg..."

Tollgrensene er der for å beskytte norske varer og produkter. Du kan gå så langt tilbake som til 1800 -tallet for å finne forløperne til disse lovene. En periode ble Norge oversvømt av billig, russisk korn. Dette førte til store problemer for norske bønder, og det ble vedtatt å innføre toll. Grunnen til at det ikke er toll på bøker, er fordi det regnes som kunnskap.

De rødgrønne sa, da de var i opposisjon i 2003, at de ville heve tollgrensen til 1000 kroner. Da de ble valgt inn på stortinget og fikk makten, stemte imidlertid SV og AP imot et forslag fra Frp om å heve tollgrensen. http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/28/430108.html

I 2009 gikk de igjen ut og sa at de ville øke tollgrensen. Høyre har programfestet at de vil øke tollgrensen til 1000 kroner. FrP foreslo økningen, som de rødgrønne stemte i mot i 2005.

Ingen partier har sagt at de er i mot en heving, men så langt er altså ikke noe vedtatt.

Jeg har veldig gode erfaringer med Book Depository, og foretrekker å handle der. Har opplevd en gang at en bok kom så sent at jeg trodde den var borte i posten, da jeg kontaktet dem sendte de ny uten spørsmål. Har også opplevd å få feil bok tilsendt, da jeg klaget svarte de etter noen timer og de sendte meg ny bok med en gang (og jeg fikk beholde den feilsendte).

Det stemmer. Man kan bestille så mange trykte bøker man vil, amazon.co.uk har også gratis shipping for alle bestillinger over 250 NOK, da kommer bøkene ofte på døra.

Regjeringen har vedtatt toll på e-bøker, jeg handler nå og da e-bøker fra USA, sist for 2 uker siden, jeg ble ikke belastet for norsk moms. Prisen var det samme som tidligere.

Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder. Forholdet mellom de to venninnene er godt beskrevet. Det er enkle dialoger og ikke komplisert, men likevel akkurat så komplisert som venninneforhold er. Det ligger en del under overflaten som forteller at dette ikke er et dypt vennskap som skal vare livet ut. Akkurat som en jobbferie i London når man er 19 år. Det er noe med å seinere se tilbake på de sommerene, er de ikke egentlig de mest magiske sommerne i livet?, og se hvor mye som egentlig var banebrytende og viktig for den man seinere ble. Det er noe stort, men samtidig noe kjapt og skarpt i kantene. Vet ikke om jeg klarer å være tydelig på dette, men poenget er at jeg synes forfatteren klarer å få fram denne dobbeltheten godt. Hva som kjennetegner de årene der – de er kanskje ikke så ofte beskrevet i litteraturen? – de årene hvor man er voksen, men helt ytterst på springbrettet, fjærlett, alt er så intenst og på en måte så overflatisk, men likevel så ekstremt viktig. Alt man har samlet opp som peker framover, men som spriker. Noe sånt.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/09/nodinngang-charlotte-glaser-munch/

Ulrik Høisæther, Sara Shepard, Lucy Maud Montgomery, Kate Morton og Ken Kesey er bare noen av forfatterene du får en smakebit fra i dagens "En smakebit på søndag". Ta turen innom og les gode smakebiter fra forskjellige bøker og oppdag nye blogger.

Jeg er helt enig med deg. Uansett hvor god forfatteren er så er det ikke en historie som har kommet fra vedkommende - det blir å forsøke å kopiere en annen forfatters stil og tanker. Som regel blir sånne "oppfølgere" laget på bestilling av et forlag - med andre ord bare for å tjene penger - og da må det jo bli feil. Det magiske i en bok som Tatt av vinden kommer fra Margaret Mitchell og det kan ikke kopieres.

Du finner informasjon om denne, og andre bøker av henne her: http://www.amazon.com/Voices-Wind-Evelyn-Anthony/dp/0515096407/ref=sr_1_13?ie=UTF8&qid=1315670351&sr=8-13

I dag er det Stine fra bokbloggen Bokorm sin tur til å bli intervjuet.

Jeg synes boken var helt fantastisk, og noe av det som løftet den for meg var nettopp språket. Det at ekteparet Risvik har oversatt den, er et kvalitetstegn i seg selv.

Helt enig! Jeg er egentlig ikke glad i bøker der man har annenhver kapittel med to forskjellige personer. Men i denne boken gikk det faktisk. En helt, helt fantastisk bok!

Jeg synes også den er kjempebra! En bok med en veldig viktig handling! Ja! LES DEN!

Seks riktige etter vill gjetning på flere. Norsk samtidslitteratur og dikt er ikke min forte,akkurat.

Prøv biblioteket eller Wikipedia. De har som regel en kort beskrivelse av bøker der. Si fra hvis du finner den!