Bokelskere.no

Velkommen!

Ajiniakra har ganske nylig startet en dystopisk lesesirkel her inne, hvor "The Martian" av Andy Weir hadde passet inn.

Den som har fått flest stemmer akkurat nå er "Ready Player One" av Ernest Cline. Diskusjonene vil starte opp om en ukes tid, vil jeg tro. Rett meg hvis jeg tar feil.

Det er helt uforpliktende å være med, hvis du ikke ønsker det, behøver du ikke gjøre annet enn å lese boka sammen med de andre, og har du spørsmål eller tanker rundt boka, kan du dele det med de andre i lesesirkelen her inne. Kanskje det kunne være noe for deg?

Jeg ville tatt kontakt med et antikvariat eller lignende. Kanskje et kristent for de to øverste. Det kan godt hende de har en verdi, også Bjørnson-fortellingene er spennende fordi det virker som de kom ut mens Bjørnson fortsatt levde, så om du finner ut hvilken utgave det er kan verdien stige betraktelig.

Jeg syns noen av bøkene hans som er absurde, men ikke i like stor grad overnaturlige, kan være de beste. For eksempel syns jeg "A Wild Sheep Chase" (heter sikkert "Den ville sauejakten" eller noe på norsk) var morsom.

Likevel er jeg nok ganske enig - har lest en 3-4 Murakami-bøker, og de er ekstremt forglemmelige. Murakami er en sånn forfatter som "pynter seg med ord" og har veldig poetiske vendinger, men selve innholdet er ikke like bra. Det jeg ofte liker hos Murakami, er karakterer - han har et bredt spekter av karakterer som også utfordrer våre egne tanker om hva som er normalt (eller moralsk), og det liker jeg. Det jeg ofte ikke liker, er hvordan han virker å skrive ting som ikke gir noen mening for å framstå "mystisk", hvordan han har så mange unøstede tråder i alle bøkene sine.

SÅ: Hvis Murakami hadde skrevet/laget karakterer for bedre forfattere, tror jeg det kunne være bra. Selv syns jeg ofte Murakami starter bra, før det roter seg bort i overnaturlig absurditet og mystikk som ikke tilfører historien noe. Jeg elsker fantasy og sci-fi, men liker IKKE Murakami spesielt godt, selv om det er elementer av noe jeg liker i alle bøkene hans. Det er mulig det er symbolikken hans som ikke fungerer for meg.

Veldig trist. "To Kill A Mockingbird" er en av de bøkene som virkelig har truffet meg og blitt med meg lenge etter at jeg hadde lest den ferdig. En tidvis lavmælt, men likevel utrolig slagkraftig bok. Hvor mørk den egentlig er, skjønner man når man finner ut hva som EGENTLIG skjedde med Mayella Ewell. En nesten håpløs bok, om verdens urettferdighet, samtidig som boka også gir tro på at mennesker kan være gode og rettferdige (de må bare bestemme seg for det).

Takk, Lee!

Den afrikanske farm er en helt annen type bok. Jeg likte den veldig godt, mens Babettes gjestebud ikke falt i så god jord hos meg. kanskje hvis jeg hadde lest den nå, men som dere andre er jeg ganske så mett nå, og ser frem til neste bok i lesesirkelen.

Syndfloden over Norderney og Et familieselskap i Helsingør står i den utgaven du tenker på.

I motsetning til det meste av litteratur, hvor vi nødvendigvis ikke trenger forkunnskaper om verken forfatteren eller boka, vil jeg si at i dette tilfelle, så er det nesten alfa omega. Jo mer jeg leste om de forskjellige fortellingene og om Karen Blixens liv, jo mer forsto jeg og fikk utbytte av boka. En periode var jeg i ferd med å gi opp, jeg følte nærmest forakt. Så begynte jeg å lese de på dansk, samtidig som jeg leste det jeg kom over i to biografier og på nettet om henne og forfatterskapet, og følelsene mine endret seg drastisk.

Akkurat nå leser jeg den siste fortellingen på dansk, og jeg fryder meg over hvordan språket flyter. Jeg har begynt å kjenne K.B. såpass godt at jeg ser hvor hun bruker seg selv i teksten og jeg har stor respekt for den enorme kunnskapsmengden hun besitter, og jeg er ikke minst takknemlig for at jeg ga henne en ny sjanse. Det er hun verdt i mine øyne.

Det høres ut som du er på flyttefot, føler med deg, Hilda. Det blir deilig når alt er på plass.

Dessverre så har vi lest den, krira. Se tråden her.

Så synd, Marit. Du er virkelig med på å bidra i lesesirkelen.

Jeg slår til og foreslår Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Det er et omfattende verk, men jeg tenker at det derfor vil passe godt i lesesirkelen.

Leseperioden er snart over, og vi skal nå velge en bok i fra kategorien eldre verdenslitteratur opprinnelig utgitt til og med 1975.

De som kan foreslå og velge bok pr. 19. februar 2016:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Vi vil gjerne ha med flere, så send meg gjerne en melding, så fører jeg deg opp på lista.

Frist: mandag 22. februar kl 19.00.

P.s. Jeg velger å la være å kommentere forslagene, da jeg ikke vil synes å foretrekke noen fremfor andre.

Jean Paul Sartre var påvirket av Søren Kierkegaard, og Karen Blixen var helt klart opptatt av filosofi. Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche var to av de hun satte høyest.

Drømmerne

Hvem er du? eller kanskje viktigere; hvem er jeg, er kjernespørsmål i denne fortellingen. Og ikke minst, hvem er vi i forhold til de rundt oss.

Operasangerinnen Pellegrina føler at hun mistet identiteten sammen med stemmen sin i brannen, og er på leting, mens hun har tre menn som (for)følger henne.

Identitetsspørsmålet og kjønnsroller er to av Karen Blixens kjepphester. Hvem er vi egentlig, kun i kraft av oss selv? Før i tiden ble gjerne kvinnens identitet og rolle definert i forhold til mannen, i forhold til familie og slekt. I seg selv uten familie, mann og barn, var hun ofte lite verdsatt.

Mennene på sin side, som beskrevet i Drømmerne, styrker sin identitet i forhold til Pellegrina. Hun blir bare sett og definert utenifra. Hver og en av de ser bare de egenskapene de selv har bruk for og ønsker å finne hos henne.

Der hvor Pellegrina med sine iscenesettelser blir et symbol på livets mangfold og en autentisk livsførsel, fremstår mennenes synsvinkel som begrensede og identitetsløse.

Jeg kan selv relatere meg til identitetsproblematikken, ikke i forhold til mannen, men i oppveksten i forhold til foreldre. Karen Blixen har uttalt at hun alltid skulle gjøres til noe annet enn den hun var, og det hun trodde var godt ved henne selv, kunne ikke moren og hennes familie akseptere. Faren tok livet sitt da hun var ti år gammel. Begge deler traumer som har satt spor i hennes eget liv og forfatterskap.

Jeg opplevde det samme som deg.

Altså, rapporten til Sætre var en politirapport. Du kan ikke avfeie hele hennes standpunkt med at hun er "innvandringsliberalist". POLITIET har bestilt rapporten, og bruker den. Det ville de ikke gjort om innholdet var tull fra ende til annen. Jeg klarer ikke engang forholde meg til Rolness, han ser jeg kun som en komisk figur med oppblåst selvbilde.

Jeg regner med at dette er satire, jeg lo hvertfall godt! Tommel opp.

Jeg bruker en iPad, og har ingen problemer med å lese bloggen, tvert imot den er veldig bra.

Oi, grått på grått var ikke en heldig kombinasjon nei. Enig i at det er vanskelig å lese.