Det virket som den moderne verden flommet over av folk som ikke brukte livet på annet enn å bli sett, som bygde tilværelsen og identiteten på treff, likes og følgere. Torkel skjønte det ikke.
Hver dag tuter TV-kanalene ørene våre fulle med budskapet om at overfladiskhet, manglende kunnskap og ren idioti er de egenskapene som skal til for å gjøre suksess
Hvorfor skulle noen studere?
Hvorfor skulle noen ønske å bruke noen år på å lære seg noe når de daglig fikk høre at det holdt å legge ut noen filmsnutter på Youtube, skrive meningsløsheter på en blogg eller drikke og knulle på TV for ikke bare å bli kjent, men dessuten klare å forsørge seg på det?
Hvis noen trengte flere beviser på hvor akseptert og normalisert forfallet var blitt, kunne de bare gå til kongehuset. Prinsen var gift med en utbrettsjente som hadde vært med i Paradise Hotel.
Først og fremst, hjertelig takk for alle podcast anbefalingene dine, før deg visste jeg nesten ikke hva det var for noe :)
Jeg leser med stor interesse tidligere nrk-journalist Christian Borchs Banalitetens tyranni, hvor han blant annet setter søkelyset på det moderne, materialistiske Europa. Tidligere tiders karakteroppbygging er satt til side for et stadig større jag på status, personlige ambisjoner og forgjengelige verdier. temaet er høyst aktuelt og gir stort rom for ettertanke. Jeg hadde ikke sansen for Borch som nyhetsanker på skjermen, men han skriver virkelig godt, både levende og engasjerende. Anbefales.
Når det gjelder Brødrene Karamasov har lufta gått litt ut av ballongen for meg. Akkurat nå kjeder Dostojevskij meg, men romanen tar seg kanskje opp mot slutten. Personlig likte jeg klart best de to første delene av verket.
Ønsker dere alle en riktig god pinsehelg og 17. mai :)
nydalenbokstue.no har Om Gud av Jonas Gardell.
Keplers heks av James A. Connor finner du på ark.no.
Jødeland og Saken gjelder tro fant jeg ikke til salgs.
På nettsiden theculturetrip.com kan du klikke deg rundt omkring til alle land i verden og lese om hva som er spesielt for det landet når det gjelder historie, kunst, mat, film, musikk, design og selvfølgelig litteratur.
Min lenke viser deg et eksempel fra Afghanistan.
gretemor siterer Banalitetens tyranni av Christian Borch (side 54)
18:49, 12. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
En av dem som først og tydeligst definerte forvandlingene, var sosiologen Richard Sennett. Med utgangspunkt i to parallelle professorater i henholdsvis New York og London beskrev han the corrosion of character, eller nedbrytningen av den menneskelige karakter. Han viste hvordan enkeltmenneskets verdigrunnlag var endret gjennom det han i en boktittel kalte Den nye kapitalismens kultur. I Europas historie har mennesket bygget sin karakter i en etisk dimensjon, altså med et sett av moralske prinsipper som ramme. I den nye kulturen ble karakter skjøvet til side for personlighet, der kriteriene er matriell status, smak, vaner, omgangskrets, personlige ambisjoner osv. Markedsøkonomien bestemte premissene. Klassiske idealer forsvant. Matrialistiske verdier overskygget de moralske.
gretemor siterer A Tree Grows in Brooklyn (P.S.) av Betty Smith
18:37, 12. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
What had Granma Mary Rommely said? "To look at everything as though you were seeing it either for the first or last time: Thus is your time on earth filled with glory."
gretemor siterer A Tree Grows in Brooklyn (P.S.) av Betty Smith
18:28, 12. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
"Some day you'll remember what I said and you'll thank me for it."
Francie wished adults would stop telling her that. Already the load of thanks in the future was weighing her down. She figured she'd have to spend the best years of her womanhood hunting up people to tell them that they were right and to thank them.
gretemor som svar til Quijote :
17:33, 12. mai 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2015/16. Ev5: "Brødrene Karamasov." Første og annen del.
Ta vare på folket, beskytt folkets hjerte. Oppdra folket i stillhet. Det er vår store oppgave som munker, for dette er Guds utvalgte folk.
Da er det vel Russlands folk, og ikkje berre munkane, som Dostojevskij ser på som «Guds utvalgte folk».
Jeg tror ikke det er så langt fra at han tenker sånn. Jeg har akkurat fullført En forfatters dagbok 2, hvor han er på en etterlengtet rundreise i Europa, og om den ortodokse tro som den eneste sannhet, skriver han på side 184:
Russland forstod at hun bar i seg en kostelig skatt som intet annet land kunne oppvise maken til: den ortodokse tro. Russland måtte beskytte Kristi sannhet, Kristi uforfalskede bilde, som var blitt fordunklet i alle andre konfesjoner og alle andre folkeslag.
Jeg må innrømme at jeg ble skuffet over Dostojevskijs beretninger i denne boka, jeg likte han bedre bak ordene i Brødrene Karamasov. Om jeg tidligere befant meg i en eller annen form for Dostojevskij-rus, så er den over nå.
Han rakker ned på det aller meste: katolisismen, protestantismen, islam, jøder, tyskere, franskmenn, engelskmenn, tyske og franske kvinner, de engelske fant han tiltrekkende. Han synes ikke noe særlig om verken Berlin, Paris eller London, og selv om han besøkte en rekke andre byer, som Wien og Venezia, så skriver han ingenting om dem. Ett eneste langt og surt oppgulp, etter min mening, og jeg kunne godt vært denne leseopplevelsen foruten.
Dostojevskij skriver riktignok i begynnelsen av boka at han kanskje kommer til å skrøne, og det er mulig at han overdriver noe med vilje, men på meg blir det hele både hovmodig og patetisk uansett hva som er tilfelle.
Jobben er viktig! Gratulerer!
Og en riktig god sommer til deg også.
Gjennom denne lenken: A Year of Reading the World, vil du finne mange tips.
Karin Berg siterer Verdens beste bygd av Arto Paasilinna
18:28, 11. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Hvordan oppstår egentlig sladder, hvordan begynner et rykte å leve sitt eget liv, vandre videre, hvilken effekt har det? Ondskapsfull baktalelse er som en bakterie som spres fra menneske til menneske, forgifter og drar videre.
gretemor som svar til RandiA :
16:33, 10. mai 2016 Diskusjon: Prøver å oppspore en barnebok fra ca 1950 om noen barn i Kina.
gretemor som svar til RandiA :
11:17, 10. mai 2016 Diskusjon: Prøver å oppspore en barnebok fra ca 1950 om noen barn i Kina.
Tre kinesiske søstre av Anna Hagerup-Nielsen?
gretemor som svar til Marius Nordang :
10:58, 9. mai 2016* Diskusjon: Trenger hjelp til å huske en trilogi :)
Trilogien Alvetegnet av Sigbjørn Mostue.
Karin Berg siterer Vår egen lille hemmelighet av Ninni Schulman
10:19, 9. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Men jeg kan så klart ikke gi ham hele skylda, man er jo faktisk to i et forhold. En som blir urettferdig behandlet og en djevel.
Jeg er ikke helt "ferdig" med Brødrene Karamasov, og føler for en pause, så jeg foreslår at vi tar opp tråden igjen over sommeren, da fra kategorien Nyere Nordisk.
Fløgstad er tilbake i sporet han gikk opp med pamfletten Brennbart. Det er engasjerende g medrivende skrevet. Han er flink til å vise til kilder, og han har mange gode poeng. Måten gamle nazister ble kjapt reetablerte etter krigen, mens kommunister ble utsatt for politisk undertrykking blir stilt til skue, og ser ikke vakkert ut. Kulturdebatten han startet med Loven ves for Pecos fortsetter også. Her forteller han nok bare halve sanninga, men det holder kanskje? For Fløgstad er populærkulturen den frigjørende, og nedvurderingen av den et politisk grep. Det er den nok også, men neppe bare. Som i alle sjangre er vel 90% søppel, og jeg tror ikke sjangrene i seg selv er verken mer eller mindre frigjørende enn andre. Du finner hiphop som er svært samfunnskonserverende, og du finner den som maner til opprør, for å ta et eksempel.
Jeg tror også tiden ha gått fra noe av Fløgstads analyse. Dagens eliter skjemmes ikke av å gå på rockekonsert, lese krim eller se på fotball. Tvert imot. Innimellom virker det også som det er vel så mye snobbing nedover som oppover. Ikke minst fra politiske eliter. Enkelte strømninger på venstresiden går også i den fella at legitim eliteskepsis slår over i ren antiintellektualisme. Da er man på ville veier. Men nå skriver jeg jo bare om det Fløgstad ikke har skrevet om. Han må selvsagt ha lov til å sjøl bestemme hva som skal være tema for boka. Den er absolutt verdt en gjennomlesning.
Karin Berg siterer De som fortjener det av Peter Swanson
09:37, 3. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
De mørkeste fregnene var over neseryggen, men på nært hold så jeg at hun hadde ørsmå fregner i nesten hele ansiktet, en galakse av knapt synlige prikker.
Sist sett
