Bokelskere.no

Enig i det med tittelen. Nei, det er ikke en mager, men en veldig stor trøst å finne i bøker, både å vente på dem og lese dem, det har jeg nok mange med meg på.

Jeg har også sansen for han. Kjenner at jeg må ha litt mer ro før jeg gyver løs på den, men gleder meg allerede. Hva tror du tittelen henspeiler på?

Hvordan liker du den nye til Paul Auster?

Ja, jeg likte den, samtidig som jeg ikke husker mye fra den, ikke forfatteren/oversetteren sin skyld. Allikevel – les den på engelsk :)

Du har nok litt rett, men jeg stritter imot utviklingen og "beskytter meg" ved å styre unna sosiale medier ol.

Godt tenkt. Jeg tenkte noe av det samme, i hvert fall om barna. I begynnelsen tror jeg nok det var en overlevelsesmekanisme og hun hadde en periode med mareritt hvor hun ble forfulgt av mennesker, men så kom hun seg visst over det. Jeg synes at slutten var litt følelsesløs, 'the next day I resumed my usual work'. Men i begynnelsen av boka leser vi jo at hun ligger søvnløs om nettene etter at Lynx døde, i angst for menn med øks rundt husveggene, og at hun har det veldig ille. Er det hukommelsen hennes som fortrenger hvor ille det egentlig var?

Veldig enig med deg! :D

Jeg har nå kommet til side 170 av totalt 200.
Baksidepermen på min utgave sier "The Wall is at once a simple survival story and a disturbing meditation on twentieth-century history". Men jeg klarer ikke å dra paralleller til "twentieth-century history"? For meg handler boka mye om forholdet mellom (hus)dyr og mennesker. Mennesket trenger dyra, ikke minst sosialt, men dyra trenger også mennesket. Om boka sier noe om samfunnet vårt i dag, så går det mer på hvor fjernt de fleste av oss lever fra naturen - hovedpersonen beklager seg gjentatte ganger over hvor lite hun kan om jordbruk, husdyrhold og spiselige vekster. Hvis vi måtte klare oss uten kunnskapen fra bøker, hvor lenge ville vi overlevd under tilsvarende forhold.
Du spør om historien kan tolkes som den moderne sivilisasjons endelikt. Og ja, det er ikke så dumt. Hovedpersonen tror dette er ettertiden etter en katastrofe eller eksperiment. Men, jeg har hele tiden sett for meg at boblen hun lever i er en tidsfelle der tiden har slått knute på seg og håper at hun snart skal våkne opp til nåtiden... Men, ja, jeg er også bevisst på at denne boka antagelig setter seg fore å stille flere spørsmål enn den akter å svare.

Og så er det litt fascinerende hvor tilfredstillende det faktisk er å lese om noen som jobber planmessig og sesongmessig for å få skikk på tilværelsen og overleve. Været, sesongene, rutinene; monotoni men likevel en utvikling.

Jeg må legge til en passasje jeg synes kanskje summerer essenses av boka for meg (s. 142):
"I find it hard to separate my old self form my new self, and I'm not sure that my new self isn't gradually being absorbed into something larger that thinks of itself as 'We'. It was the Alm's fault. It was almost impossible, in the buzzing stillness of the meadow, beneath the big sky, to remain a single and separate Self, a little blind independent life that didn't want to fit in with a greater Being. Once my major source of pride had been that I was just such a life, but in the Alm it suddenly struck me as pathetic and absurd, an over-inflated Nothing."

Jeg tenkte umiddelbart på det engelske uttrykket: "to be full of oneself." Kanskje en Ibsensk gjendiktning av det? Peer er definitivt "full of himself" eller husker jeg feil?