Wherever the TV glows, there sits someone who isnt reading.
Dette er den fjerde boka i serien. Grei nok, men mye dårligere enn de 3 første. Litt for mange usannsynligheter og mye tværing på det samme hele tiden. Håper neste i serien er bedre. Jeg kjøpte denne forøvrig som svensk e-bok. E-bøker er også billigere i Sverige. Går fint å lese på svensk (det er jo originalen)
Det var bedre under krigen. Da var det ingenting å få, men man fikk det i det minste øyeblikkelig.
For det første var dette i 2008. Altså før ungdommer fikk transplantert mobilen i håndflaten ved fødselen.
Det eneste han hadde å bidra med, var sin fraværende tilstedeværelse.
-lederen av damegruppa, forklarte han. -de er uvurderlige for oss. På mange måter grunnpilaren i klubben.
- som kvinner flest, altså.
Eddi trakk pusten og slapp den lydløst ut. Blikket falt ned på magen. Han var i ferd med å vokse seg sin egen airbag.
Det er viktig, tenkte jeg. Når man slutter å drømme, er det over. Da mister livet sin glans.
Alle hadde sin historie. Det var de som motiverte meg til å skrive. Alle de ufortalte historiene.
Dagsavisene var blitt vår tids desidert største spreder av sladder.
Nei og nei. Så skuffende. Hvorfor ha flere parallelle historier med annen hvert kapittel. Jeg måtte lese annen hvert kapittel (de fra krigen) først og så lese de kapitlene fra"nåtid". Hvorfor i all verden gjør forfatteren det så vanskelig for leseren. La kapitlene komme i kronologisk rekkefølge! Innholdet var heller ikke bra. Rotete og langtrukket. Veldig skuffende. Blir ingen flere bøker fra denne forfatteren på meg
"Som jeg sa for noen dager siden,så lider mennesker som vil begå selvmord av et slags tunnelsyn. De tror at livet blir lettere for omgivelsene deres hvis de tar livet av seg."
Me har boka som felleslesing i norskfaget på 9. trinn, som ei av fleire førebuingar til 2. verdskrig. Når eit heilt trinn les ei bok saman, får ein undervegs gode samtalar og refleksjonar rundt tema og bodskap. Kunne dette ha skjedd? Blir me i så stor grad påverka av det rundt oss, at våre eigne verdiar og haldningar forsvinn? Korleis kan me hindre at me sjølve blir utsett for negative påverknadar, korleis kan me stå opp for det me trur på, osv.
Ei flott bok eg håpar vil bli lese av mange ungdomar, - gjerne vaksne og. Les då gjerne boka "Gutten i den stripete pyjamasen" først.
Nå går eg berre og ventar på at boka skal bli filmatisert.
Det er nokre år sidan boka kom ut, men sjølv "fann" eg boka nett nå. Dette var ei fin bok å lese, om besteforeldregenerasjonen min, og korleis situasjonen var for mange av dei norske jentene, - og tyske soldatane, som forelska seg i kvarandre. Nett slik som mi bestemor gjorde. Nettopp derfor las eg nok boka farga av det eg har høyrd om bestemor og mamma sin situasjon.
Eg har ikkje mykje å føye til anna enn: LES boka.
Men hun ville aldri snakke om bøkene. Hun slukte bare sidene og gjemte dem innvendig. Kanskje det var det som gjorde at hun iblant var så vanskelig å lese, alle bøkene som drev rundt inni henne.
Over himmelen lå stjernene strødd som diamanter, og en florlett sky draperte månen som et brudeslør.
Det er godt noen "sprekker" de boblene iblant, så de folkene får den straffen de skal ha. Jeg blir kald inni meg, når jeg leser bøker som handler om krenkede barn.
Det er sykt. Hvordan kan de rettferdiggjøre å si noe sånt? Jeg får vondt inni meg.