Bokelskere.no

Den var da koselig i og med at den til og med reddet livet til " eieren", og hadde ikke katten likt seg hos ham, ville den gått videre.

At du ikke finner den samleboka her inne, er vel fordi de fleste av oss har bøkene i 3 deler. Den 4de, før snøen kommer, er også veldig god.

Jeg har aldri hørt eller lest dette utrykket før.

Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?

Og det at det er for forutsigbart er vel noe av årsaken til at serieromaner ikke brukes som pensum. Målet med litteratur på pensum er bl.a. å kunne lese mellom linjene, tolke tekst og analysere tekst. Det er sjelden en dypere mening i serieromaner, uten at jeg har lest veldig mye av serieromaner.

Jeg har lest En fremmed i verden av Simon Stranger. Helt grei! Likte måten han blander forskjellige historier med utgangspunktet i seg selv.

Nei, jeg klarer ikke å henge med på omtalene om "vakkert og varmt", for meg blir det nærmest bare vemmelig! Jeg har også lest Fiolinane og der klarte jeg bedre å få tak i de "vakre" sekvensene. Men etter å ha lest litt fra Bovara så lurer jeg egentlig på om dette er av typen "Keiserens nye klær"... Jeg har prøvd, opptil flere ganger å lese boka, se om jeg lar meg fange, men jeg gjør ikke det. Jeg forstår rett og slett ikke "vitsen" med boka...

De usynliges by og Sangen om løpende hester. Har klart å få fatt i De som ser etter tegn også, venter på den i posten. Alle skrevet av Britt Karin Larsen. Jeg er meget imponert av denne forfatteren, både av språket og alle bøkene for ikke å glemme historiene (menneskeskjebnene) som hun skildrer så vakkert.

Ser at jeg leste 66 bøker i 2011, og 67 i 2012. Det blir vel i overkant av 5 bøker i måneden. Jeg leser veldig mye i feriene, uansett hvor jeg er. Da jeg i lengre perioder er mye alene blir det ofte mer lesing i disse periodene. Når det gjelder hvor lang tid jeg bruker på ei bok kan det variere fra en dag til omtrent en uke, alt etter aktiviteter ellers. De bøkene som går raskest er krimbøker, da tenker man lite og leser mye.

Jeg tar tak i noen av momentene du nevner. F.eks.: er en fagperson forfatter når han skriver om faget sitt? Tja, jeg mener det kommer an på hvor mye en skriver. Gir en ut noen artikler om faget ser ikke jeg på personen som forfatter, men Ingvard Wilhelmsen som har gitt ut flere bøker (4 tror jeg), vil jeg kalle psykiater og forfatter. Da må han vel kanskje også få lov til å kalle seg forfatter når/om han skriver noe i avisa.

Når det gjelder alle de som sitter hjemme og skriver litt på noe de tror/håper en dag skal bli en bok, eller de som blogger og skriver uttallige innlegg "overalt" så er disse, etter mine begreger langt fra forfattere. Hva en forfatter er, synes jeg er vanskelig å definere, men man bør i alle fall ha fått noe utgitt tenker jeg. Å skrive på nettet er jo noe "alle" kan gjøre, det sier ingenting om man kan skrive, eller om man skriver noe som interesser eller berører andre. Spesielt i disse tider hvor "gud og hvermansen" kan gi ut bøker på eget forlag, eller som e-bok, er det enda vanskelige å definere den ubeskytta tittelen forfatter.

Einig, både Kalvø og Nærum er flotte satirikarar. Eg liker folk som har ei meining bak det morosame og viser seg både kunnskapsrike og "vettuge". .

En forfatter for meg er: En som har en fantasi eller et annet plot som de greier å sortere ut sånn at vi andre gidder å lese det. Og at de anda til får betalt for det. skulle bare mangle. De har sikkert mange timer bak seg hvor de bare har grublet.
Åre være forfatterne. Og at det finnes så mange av dem. Det viser jo bare hvor forskjellige vi mennesker er. Heldigvis.

Vil si at ikke alle verkene til Dickens, Ibsen eller Shakespeare er klassikere. De som regnes som klassikere av de, er vel de som er mest kjente. Ibsen sitt Et Dukkehjem er en klassiker fordi det er banebrytende i forhold til den sterke kvinneskikkelsen.

Jeg liker filmatiseringen av The Shawshank Redemption. Bra novelle og bra film!

Plottet om Dantes verk er i grunnen greit og jeg kjøper den. Det jeg derimot har problemer med er hvilken side folk er på og når det skiftes og hva som iscenesettes for å få informasjon. Fram til da synes jeg det er en spennende bok i typisk Dan Brown stil.

Å, den boka likte jeg veldig godt, selv om den også er ganske så absurd.

Jeg befinner meg i Knightsbridge i 1327 med Caris og Merthin bl.a. Leser World without End av Ken Follett.

Det varierer veldig, men jeg bruker som regel ikke mer enn en uke til to uker på en bok. Leser jeg krim, bruker jeg kortere tid.

Synes ikke det er en ny trend, for det finnes i en god del bøker som ikke er helt nye, men det er mye brukt ja. Barnevakten har det samme med skiftende synsvinkel, det samme med Balansekunst. I noen bøker liker jeg det, i andre blir det i grunnen bare slitsomt uten at jeg husker hvilke bøker jeg tenkte at det var slitsomt i.

Jeg var død i millioner av år
før jeg ble født.
Det har aldri plaget meg.

Mark Twain

Moderne poeter blander meget vann i blekket.

Goethe