Bokelskere.no

Huffda, alle de "likes"-a hadde jo gjort deg godt :-). Fra spøk til alvor, blir du slettet ene og alene fordi du er er anonym på nettet? Om det er derfor så er jeg egentlig enig med avisene (og en av få ganger jeg er uenig med deg her inne...).

Selv er jeg av den prinsippielle mening at kommentarfelt i aviser og avisinnlegg bør være under fullt navn. Husker at jeg havnet borti noen nettsider rett før 22. juli og ble ganske så skremt. All den "dritten" folk lirte ut av seg var skremmende. Etter 22. juli ble disse sidene så groteske at jeg ikke orket å lese dem lenger. Også i dag prøver jeg å styre unna de meste av kommentarfelta i avisene, men det hender jo at jeg leser noen om temaet er veldig interessant. Men så mye useriøst skal man lete lenge etter. De seriøse innleggene forsvinner og får ofte helt usaklige reaksjoner fra ulike "troll" som har gjort det til en egen "hobby" å spy ut mest mulig gørr. Disse folka ødelegger de fleste av opprinnlige seriøse artikler åpne for kommentarer. Man ser jo også at aviser velger å ikke åpne noen artikler for diskusjon, nettopp på grunn av slike erfaringer.

Derfor mener jeg at har man ulike synspunkter så skal man stå for det, - med eget navn! Kan man ikke stå for det man sier, men trenger å "gjemme" seg bak ulike synonym, - ja da får man heller holde kjeft.

Samtdiig så synes jeg det er greit å være anonym på ulike nettforum der det ikke dreier seg om å spre politiske budskap, eller stå for ulike holdninger, egnet til å egge opp, spre frykt osv. Så kan man jo diskutere om disse nettsidene er helt nøytrale, men det er en annen sak. Et argument for anonymitet kan være på ulike likemannsforum, der medlemmer aldri hadde kunnet deltatt om de skulle stått fram med navn. Tenker da på forum for ulike sykdommer o.l. Men her kjenner ofte de som driver stedet personenes navn som oppgis ved registrering og får slettet de som bare er ute etter å skape splid.

Om din "utestengelse" skyldes andre ting kan jeg til dels være enig med deg. Spørs jo litt om hvordan innleggene dine er da (uthenging av andre grupper/ufine/usaklige osv.). Er de på linje med innlegg du har her så ser jeg ingen grunn til å sensurere deg. Her inne er du ganske så fornøyelig :-)

Ja, stemmer! 4de november var det 1år. og jeg er litt stolt, men mest sta tror jeg.

Tenk alt det folk kunne henge seg opp i, men det var den gang, eller? Synes mange henger seg opp i trivielle ting i dag også. I humoristiske ordelag skriver du...var det da en måte å prøve å få fart på en diskusjon?

Jeg sluttet og røyke i november i fjor. Til dels frivillig. Jeg brukte røykeplaster, de sterkeste som ble skrevet ut på resept. Jeg husker at jeg var livredd for at jeg ikke lenger ville kose meg med ei bok, når jeg ikke hadde røyken der, men det har gått veldig greit. Noen ganger kommer røyke suget, og det oppleves der og da som en stor sorg, til å le av selvfølgelig, men det tar ikke lang tid nå før det er over igjen, heldigvis.

Akkurat_det, synes jeg også de burde gjøre ;)

Da var den bestilt :)

Takk skal du ha! Spennende både for små og store,

Du kom, jeg ble, du gikk...

Her har jeg nettopp avsluttet Adler-Olsens "Journal 64", ei spennende og samtidig avslappende krimbok. (Krim er for meg avslappende, uansett).

Nå starter jeg en mer omfattende lesning av Grammatikken i bruk (annengangslesning). Og helt seriøst: dette er ei "spennende" bok i den forstand at her snakker man om språkets funksjon og hvordan bruke språket i praksis, i motsetning til andre lærebøker der det "terpes" på regler og system. I tillegg gir boka gode tips til hvordan drive språkundervisning, i mitt tilfelle, undervisning i norsk som andrespråk. Man får også en god forståelse for hvorfor norsk kan være vanskelig å lære, hvorfor noen nasjonaliteter har større problem med det norske språket enn andre m.m. Anbefales til de fleste som er litt over gjennomsnittet interessert i språket vårt og et "must" for norsklærere.

Husker den gikk som serie på NrK, sikkert en ungdomsserie, men husker at hele familien så på den her. Rart de ikke sender den i reprise, jeg mener når de kan sende alt mulig annet på nytt og på nytt.

Nå hadde jeg skrevet DET gode innlegget, og så forsvant det...

Men hovedpoenget mitt var det samme som hos deg Lillevi. Å være forfatter er ingen "kosejobb", mange forfattere har fortalt hvordan deres hverdag ser ut: hardt arbeid fra morgen til kveld. Noen har en vanlig arbeidsdag, dvs. de setter seg ned kl 08.00 og jobber fram til 16.00, andre er mer ustrukturerte og skriver når "det passer".

Jengeno tror jeg er av den siste typen, som trenger en liten "omskolering". Så mitt tips til deg Jengeno er: sett av noen tilmålte minutter hver morgen til sufring og evt andre "nødvendige" ting du må gjøre som å sjekke mail, betale regninger osv. Og så legger du ned alle disse sidene (lukker dem helt, - du skal ikke kunne se om FB-meldinger, mailer e.l. er dukket opp, - da vil nok du, som den ustrukturerte personen du er, både sjekke, tenke og svare... ;-)

Og så gir du ikke opp etter noen dager, eller uker. Prøv denne metoden ut for en lengre periode. Fungerer ikke det heller, og du mener du har prøvd det meste, - vel, så er det kanskje ikke heltidsforfatter du skal være...

Broene i Madison county
av Robert James Waller .. Det er en fenomenal bok, har og sett filmen..

Jeg kaller det en flukt fra virkeligheten.

Leste dette i går, og legger det til mitt hjerte. :)
Et hus er ikke et hjem, før det finnes en katt der.
Ukjent sto det under.

Nei, her er jeg nok veldig uenig med deg. Barnefortellinger? Ja! Eventyr? Nei.

Eventyr er en egen sjanger som har flere sjangertrekk vi ikke finner i annen type litteratur. Ett trekk er at historiene som regel ikke er tidfestet. Mange av eventyra har ingen forfatter, men er nedskrevet av en eller flere, etter mange år som tradisjonelle muntlige fortellinger (folkeeventyr). Eventyr er bygget opp med en egen, ganske stram struktur, som f.eks. begynnelsen "Det var en gang", handlingen er verdipreget med ulike verdier satt mot hverandre (den gode og den onde der motsetningene ofte er overdrevet), og det går som oftest godt til slutt.

Men "Ajax" sine fortellinger er rene skattene, og det er like kjekt hvert år når det lille "juleheftet" kommer i postkassen, en gang i desember :-)

Jeg synes absolutt en skal ta noen sjanser, - om ikke, tenk på alt det flotte en kan gå glipp av...

For noen år siden svarte jeg på samme spørsmål, og da var svaret mitt at jeg sjelden avbrøt en bok. En av grunnene var den samme som du gir: at jeg ikke kunne dømme uten å ha lest boka. Den andre grunnen var at ofte er det ikke boka det er noe "galt" med, heller at jeg ikke er i rette stemning der og da.

Men det siste året har jeg avbrutt flere bøker. Om det er jeg som er blitt mer selektiv, eller om det er bøkene som er blitt dårligere, - ja det vet jeg ikke. Så om boka ikke fenger meg i det hele tatt, ja da avbryter jeg. Noen bøker legger jeg fremdeles "på vent" for å hente dem fram igjen senere. At en bok ikke fenger har sjelden noe med handling å gjøre, mer med måten boka er skrevet på.

F.eks. har jeg nettopp avsluttet Wassmo si nye bok: "Disse øyeblikk". Wassmo sine bøker "sluker" jeg, uansett handling. Hun skriver så vakkert, jeg er sikker på hun kunne skrevet en fengende roman om en vanlig handleliste :-)

På den andre siden har jeg prøvd meg på en av Leif G.P.Perssons krimbøker, der jeg etter snaut 100 sider ikke orket mer. Den var så full av detaljerer om ting jeg ikke klarte å se hadde noen betydning for verken bokas "budskap" eller handling og jeg orket ikke å bruke tid på å lese den ferdig. I tillegg var det så liten skrift at jeg knapt klarte å tyde bokstavene...

Det er ikke alltid godt å forklare hvorfor en bok fenger og en annen ikke. Men noen forfattere får et eget "grep" på meg uansett hva de skriver om, mens andre må slite mer. Bøker med mye skrivefeil og dårlig språk har jeg problemer med å fullføre, da blir jeg "irritert" og mister fort interessen. Men også i dag leser jeg de fleste bøkene jeg velger ut, men jeg er blitt mindre streng på hvilke bøker jeg følger fra begynnelse til slutt.