Bokelskere.no

Nemner noko som eg ikkje finn i dei andre trådane om denne boka (11 stk..); nemleg den måten Tiller fortel sjølve historia på. Hovudpersonen hopp i tid og stad heile tida, - utan avsnitt. I starten er det litt frustrerande, men etterkvart så ser ein at overgangane til dei ulike periodane er så genialt skildra og ein (eg) les saktare og saktare for å få med meg spranga. Og på denne måten så får Tiller fram korleis alt heng saman med alt. Hendingar i barndomen som verkar inn på korleis hovudpersonen ter seg som ungdom og vaksen.

Måten boka er skreven på gjer at ein ikkje vert tilskuar, men deltakar i historia. Det tykjer eg er det mest fantastiske med denne romanen. Ein kjem inn under huda (eller inn i hovudet) på personen og er til stades under kvar einaste destruktive hending.

At dette er en debut er ikkje til å tru! Ein annan tråd nemner ein overdreven bruk av ordet freista, noko eg ikkje har lagt merke til, men kanskje skuldast det at eg er van med å lesa/skriva nynorsk? Nokon undrar seg og over at Tiller ikkje nyttar namn (på alle unntatt det vesle barnet han stol; veslejenta med namnet Oddvar), men yngstesonen, eldstesonen, dei populære gutane osv. Men det viser vel berre kor oppmerksam Tiller er på bruk av verkemidler, og kvifor denne boka på alle måtar er ei "annleis" bok.

Eg ser at fleire her har høyrt boka som lydbok, då vil kan hende dette med manglanda avsnitt når ein hopp i tid og stad ikkje vera så synleg? Eg veit ikkje, men mi omtale gjeld papirbok. Eg har med vilje ikkje skive noko om sjølve handlinga i boka, det kan ein lese i bokomtala, men inntrykka eg sit att med må eg berre få ut! Eg ser at Tiller er historikar samt musikk- og låtskrivar, - dei tekstane der skal eg sjekka ut!

Eg er imponert. Denne boka las eg etter Innsirkling 1 og 2, - og sjøl om dei bøkene og er veldig bra, - denne boka eit meisterverk!

Aller best sein kveld og natt. Stille hus, gjerne med en radio i nærheten. Å lese seg i søvn i senga er også noe av det beste jeg vet. :-)

Et lite sidespor her, men husker selv hvor stilig vi venninner syntes det var med Pernille og Mr Nelson på fjernsynet. Plutselig så ble VI de tøffe:-) Tror det er viktig at jenter OG gutter får realistiske rollemodeller, både i litteraturen og i det virkelige liv. For fremdeles er det mange som spiller på dette med "pysete" jenter og barske gutter. Samtidig så er det jo flere av kvinnekjønnet som spiller opp til det selv også, - det er kanskje det dummeste...

Sjekk denne linken og se om du ikke kan få noen tips her

Artikkelen har et eget avsnitt om kvinnelitteratur og nevner bl a de religiøse verkene fra nonner som Klara av Assisi, Den hellige Birgitta fra Sverige, og Katarina av Siena samt Marie de France og Christine de Pisan (sistnevnte blir regnet som verdens første feministiske forfatter).

Jeg har rett og slett avbrutt hele greia. Men har vel heller bare fått bekreftet av lydbøker ikke er noe for meg. Jeg klarer ikke å bli fengslet i det hele tatt og kjenner jeg blir så utrolig rastløs. Men er ikke fremmed for at jeg låner den i papirformat, - ikke minst for å sjekke om mine fordommer mot lydbøker holder stikk...

Jeg har rett og slett avbrutt hele greia. Men har vel heller bare fått bekreftet av lydbøker ikke er noe for meg. Jeg klarer ikke å bli fengslet i det hele tatt og kjenner jeg blir så utrolig rastløs. Men er ikke fremmed for at jeg låner den i papirformat, - ikke minst for å sjekke om mine fordommer mot lydbøker holder stikk...

Ja, ser det med meg selv også at bøker kan gi andre inntrykk og opplevelser i forhold til egen alder og livssituasjon.

Det tror jeg så gjerne. Jeg jobbet på ungdomsskolen i mange år, med godt "blanda" personale i forhold til kjønn. Så begynte jeg på barneskolen og det var litt av en overgang...

Ikke for å si noe negativt om mitt eget kjønn, men vi er kanskje litt "hårsåre"? Og litt vel opptatt av å vise omsorg og ikke såre, - slik at dette kanskje går på bekostning av å kunne si det man mener. Min erfaring er at i slike omgivelser er det vanskelig å være "tydelig" fordi det alltid er noen som tar det personlig og blir såret.

Samtidig mener jeg at mange menn med fordel kunne moderert seg litt i sin kommunikasjon, både med hverandre og overfor "kvinner og barn". Jeg er for tiden kursinstruktør for "barske mannfolk" og de har gitt meg bakoversveis mer enn en gang. Samtidig så er de hårsåre de også, - men da på litt andre områder enn kvinner.

Ja,denne er ganske tidløs. Det er deilig å lese en bok som rimer, tror jammen jeg skal fiske den fram her i heimen også. :-)

Tonje Glimmerdal er jo en skikkelig heltinne. I Hans Sande sine bøker det noen freske jenter, og i Knoterud Fk av Lars Mæhle er den eneste jenta på laget dem tøffeste av dem alle. Både Ida og ulven (Camilla Kuhn) og Jenny blir knallhard (Marita Liabø) handler om jenter som er engstelige i utgangspunktet, men som er aktive og klarer å ordne opp.

Å lese biografier om forfattere man liker godt synes jeg gir bøkene en ekstra "spiss". Man blir bedre kjent med forfatteren på den måten, og mange ganger har jeg lest bøkene deres på ny etter å ha lest en biografi. Men det er ikke alle forfattere jeg kunne tenkt meg å lese biografien til, det krever en "spesiell" forfatter før jeg interesser meg for "liv og laden" til vedkommende.

Har lest en del av Ebba Haslund også og min "bok over alle bøker" er faktisk hennes "Bare et lite sammenbrudd". Det er den boka jeg har lest flest ganger av alle de bøkene jeg har lest! :-)

Men jeg har ikke tenkt på henne sammen med de andre jeg har nevnt ovenfor, ikke fordi hun ikke hører hjemme blant våre beste kvinnelige forfattere, men fordi hun tilhører en annen tidsepoke enn disse. Men en flott forfatter? JA, har nettopp lest "Sekskanten" som er en oppfølger av "Bare et lite sammenbrudd",50 år etter; anbefales!

På capris.no får du den svenske utgaven til 38 kroner(!)

Det er noe spesielt å lese disse bøkene fra de "eldre" damene synes jeg. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor like vi er, om vi er født på 1800-tallet eller 1900-tallet. Om tanker og følelser, lengsler og ikke minst: utfordringen med å være kvinne og mor.

Det er en stund siden jeg leste Amalie Skram, men har lest Constance Ring, Fru Inez og Forrådt (som jeg vet om i allefall. Bøker lånt "før i tida" er ikke registrert her inne). Jeg husker jeg likte alle bøkene og det er nok derfor en biografi om Amalie Skram har stått på ønskelista mi i flere år. Som Sigrid Undset og Camilla Collett så var Amalie Skram "forut for sin tid" når det gjaldt å skrive om relasjoner mellom mann og kvinne og hvilke "byrder" som ble tillagt kvinnene.

Jeg har storkost meg med familien Meltzer og de andre personene i boka og gleder meg til fortsettelsen. Men var vi så reflekterte som 12-åringer som et par av hovedpersonene her? Jeg tviler på det, og ut i fra min kjennskap til denne aldersgruppa så føler jeg at Langeland har bomma litt akkurat på dette punktet.

Synes derimot Langeland på en utmerket måte har flettet inn langrenn og ikke minst staven til Oddvar Brå på en stilig måte!! Og hva skjedde EGENTLIG med nederste del av staven til Brå, - noen som vet det? Ble rett og slett litt nysgjerring!

Jeg synes ikke boka var for lang, - slike bøker som dette blir aldri lange nok. Det er en fryd å lese bøker der forfatteren har språket og formidlingsevnen til de grader så "inne" som Langeland har!

Eg og storkoste meg då eg la inn bøkene mine. Måtte stoppa opp fleire gonger og la tankane vandra, - og eit par av bøkene måtte eg jammen meg lesa på ny. Det var som å vera ute på ei reise, mykje lenger enn i berre sine eigne bokhyller:-)

Leste faktisk litt av den første boka, da den kom ut første gangen, før forlovelsen med prinsessen. Likte den slett ikke, en avgangselev på videregående kunne skrevet en mye bedre stil enn dette, var mitt resonnement. Han ble da først "kjent" da det offentlig bekjent at han "tilhørte" prinsessen. Har ikke giddet å lese noe av ham siden.

Jeg har ikke kontroll i det hele tatt, kort sagt. :)