Babies are soft. Anyone looking at them can see the tender, fragile skin and know it for the rose-leaf softness that invites a finger's touch. But when you live with them and love them, you feel the softness going inward, the round-cheeked flesh wobbly as custard, the boneless splay of the tiny hands. Their joints are melted rubber, and even when you kiss them hard, in the passion of loving their existence, your lips sink down and seem never to find bone. Holding them against you, they melt and mold, as though they might at any moment flow back into your body.
But from the very start, there is that small streak of steel within each child. That thing that says "I am," and forms the core of personality.
In the second year, the bone hardens and the child stands upright, skull wide and solid, a helmet protecting the softness within. And "I am" grows, too. Looking at them, you can almost see it, sturdy as heartwood, glowing through the translucent flesh.
The bones of the face emerge at six, and the soul within is fixed at seven. The process of encapsulation goes on, to reach its peak in the glossy shell of adolescence, when all softness then is hidden under the nacreous layers of the multiple new personalities that teenagers try on to guard themselves.
In the next years, the hardening spreads from the center, as one finds and fixes the facets of the soul, until "I am" is set, delicate and detailed as an insect in amber.
I talk to you as I talk to my own soul," he said, turning me to face him. He reached up and cupped my cheek, fingers light on my temple. "And Sassenach," he whispered, "Your face is my heart.
Nja, han har skrevet bedre bøker. Det var litt mye dill om Hollywood-livet og litt for lite framdrift for min smak. Jeg likte ikke slutten noe særlig heller. Det kan virke som han har laget en slutt som kan fungere som slutten på siste bok i serien, men holder en liten åpning for at han kan fortsette serien hvis han får lyst... en slags avslutning som ellers også kan fungere som en cliffhanger. Jeg liker de fleste bøkene i denne serien, men denne ble jeg litt skuffet over. Den var likevel verdt å lese.
Blot: Tro og offer i det førkristne Norden av Britt-Mari Näsström. Meget dyptgående om ofring o.l. under vikingtiden.
Kom til å huske denne tråden igjen siden en av de siste bøkene jeg fikk i posten var signert, Monsters in the Movies av John Landis. Siden jeg elsker skrekkfilm er dette en bok jeg skal spare på.
Jeg leser nå på Helt i sin tid - på eventyr i kinomørket og når jeg er ferdig med den tar jeg fatt på Store bergensere - fra Olav Kyrre til Davy Wathne. Skal også se om jeg får plass til litt Pondus - 12. mann og Milly-Molly-Mandy's Friends, den siste av et sett på 4 som jeg har lovt det lokale biblioteket siden de er interessert i fag- og skjønnlitteratur for barn på engelsk. Siden mesteparten av de bøken jeg kjøper meg er på eng og en del er for barn får de noe av meg fra tid til annen. Burde også komme i gang med å legge ut annonser på Qxl igjen snart, har 5 overfulle kasser med bøker til salgs.
Bedre en meg, jeg har kun lest en, The Gnostic Gospels av Elaine Pagels
Selv om det ble lite lesing i September, kun 7 bøker (1 av dem en tegneserie pocket) har jeg gitt terningkast 6 til fire av dem, Pondus Eliteserien 2, 3 og 4 og tegneseriepocketen, Billy #268.
Juicekonsentrat er juice hvor mesteparten av vannet er trukket ut før det tilsettes på nytt når juicen skal på kartongen. Dermed skal i utgangspunktet juice som ikke er fra konsentrat være som om du presset frukten for juice hjemme.
Dette er høstens store hype på ungdomsbokfronten. Jeg ble ikke helt overbevist selv om jeg synes det også er bra tilløp. Rotete, først og fremst. Veldig rotete. Men også umulig å legge fra seg. Jeg er spent på fortsettelsen. Jeg har skrevet om min opplevelse av boka her: http://knirk.no/2013/09/the-bone-season-samantha-shannon-drommegjengeren/
Jeg har som regel ingen problemer med å avbryte bøker jeg ikke liker. Jeg har alt for mange bøker jeg gjerne skulle ha lest til at jeg finner noen som helst fornuft i å tvinge meg gjennom noe jeg ikke liker. Men av og til hender det at det er bøker jeg er usikker på og derfor fortsetter, og det kan være noen bøker som jeg har hatt en spesiell grunn til å gjerne ville lese, og da skal det mer til før jeg gir opp.
Boka kan få en andre sjanse før avbrudd, men da gir jeg en god dag i om jeg er halvveis eller nær slutten. Funker det ikke, funker det ikke og boka legges til side :)
Discworldbøkene til Terry Pratchett er smekkfulle av snikfilosofi, det glemte jeg tidligere i dag :)
Tony Hillermans navahokrim er det jeg kommer på i farten, kommer tilbake med mer senere tenker jeg :)
Som andre har nevnt her er det stort sett bøker basert på filmmanus til sci-fi og fantasy evt. også skrekkfilmer som er å finne. Star Trek og Star Wars f.eks. har jo en egen industri nærmest med tildels gode bøker satt til filmuniversene. Noen av disse er også veldig dårlige, men har fått innpass fordi forlaget skulle ha ut et visst antall nye Star Trek/Star Wars bøker det året :)
Vel tony Hillermans krimbøker har gitt meg innsikt i navahoene og naboene deres sine tradisjoner f.eks. Utenom dette så gir alle bøker meg innsikt i hvordan forfatteren bruker språket og alle engelskspråklige bøker jeg har lest har gitt meg mer innsikt i det engelske språket. "Bob's your uncle" f.eks. er ikke noe vi lærte om på skolen :)
Som vanlig har Jeffrey Deaver en godt utført bok med favoritt karakteren Lincoln Rhyme. Det er garantert mye research bak bøkene i denne serien og det står det stor respekt av. Historien er god og flyter bra, men begynner å bli litt forutsigbar.
Denne boken har en innholdsrik og spennende historie, men jeg er skuffet over skrivemåten til forfatteren. Det er alt for mye repetisjon og fortelling om hvordan hovedpersonen føler til hvert eneste tidspunkt, Det blir litt drøyt i lengen.
Denne andre boken i serien holder oppe spenningsnivået og er definitivt verdt å lese.
Innenfor mine skjønnlitterære genre er det ikke så altfor stort utvalg på biblioteket, har lest de fleste noen ganger allerede og de som ble lagt ut for salg pga. alder, har jeg stort sett kjøpt inn til eget bibliotek :) Til en viss grad det samme med oppslagsverk/faktabøker, jeg har så spesielle interesser at jeg kjøper dem selv på engelsk. Men jeg var en meget flittig bruker av biblioteket i min ungdom og har i den senere tid tatt opp bruken igjen når jeg har lett etter klassisk litteratur/historie som f.eks. Herodot, da viste det seg at mitt lokale bibliotek hadde bøkene hans magasinert, så det var bare å bestille dem til lån og hente dem dagen etterpå. Så all ære til folkebiblioteket! Jeg skjønner godt at de ikke kan ha hyllemeter på hyllemeter med science fiction og bøker om oldtidssivilisasjoner samt drøssevis med filosofiske og religiøse verker for å nevne noe av alt det rare jeg leser :)