Jeg syntes den var utrolig oppskrytt, ikke min smak.
Maria Gripe! -70 tallet: Tordivelen flyr i skumringen, klokkenes tid. -80 tallet: Agnes Cecilia og Skyggen over stenbenken...
Her er noen av de beste bøkene jeg har lest i år:
Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen Drep ikke en sangfugl av Harper Lee
Jeg er enig! En av de beste bøkene jeg har lest i år :)
Jeg har akkurat meldt meg på en liten lese-utfordring. Skal lese minst en ungdomsbok fra alle tiår fra 1930-tallet(eller tidligere) frem til vår tid.
Jeg har funnet meg noen titler men blir veldig glad hvis noen av dere har forslag til bøker dere mener er verdt å ta en titt på.
Slik ser listen min ut så langt:
1930-tallet og tidligere:
* Little Women av Louisa May Alcott (1868) - Denne boken har jeg to utgaver av i bokhylla. Den ene er en Penguin Classic utgave på engelsk, den andre er en gammel norsk utgave som jeg har arvet fra bestemor.
* The Adventures of Huckleberry Finn by Mark Twain (1884) - Denne har jeg på lydbok, perfekt å ha på øret til jobb eller husarbeid.
* Frøken Detektiv bøkene av Carolyn Keene (de første 16 bøkene ble utgitt på 1930-tallet) - Jeg leste mange av mammas gamle Nancy Drew bøker tidlig i tenårene, så jeg syntes det er passelig med et gjensynn med denne lyshårede tenåringsdetektiven nå.
* Hardy guttene av Franklin W. Dixon (de første 18 bøkene kom ut på 1920/30-tallet) - Pappas bøker om Hardy guttene ble slukt på lik linje som Frøken Detektiv.
* Anne of Green Gables by L.M. Montgomery (1908) - En gammel klassiker som jeg har stående, ulest, i bokhyllen. Jeg har sett serien om Anne på Bjørkly flere ganger da jeg var liten, men jeg tror aldri jeg har lest boke. Husker at jeg leste Emily bøkene av samme forfatter men ikke bøkene om Anne.
1940-tallet
* A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith (1943) - Denne boken har jeg hatt på ønskelisten en stund, passer bra å få lest den i denne forbindelsen.
* I Capture the Castle av Dodie Smith (1948) - Jeg leste en veldig god anmeldelse av denne boken tidligere i høst på Stephanies blogg som fikk meg til å sette boken på ønskelisten med en gang. Dodie Smith er faktisk damen bak historien om 101 Dalmantinere.
1950-tallet
* The Catcher in the Rye av J.D. Salinger (1951) -Dette er også en lydbok jeg har, har skullet lese den i lange tider men har liksom ikke kommet så langt enda.
* Lord of the Flies av William Golding (1954) - Denne leste jeg i engelsken på gymnaset, eller rettere sagt skulle lese, husker ikke om jeg ble ferdig. Hadde en periode hvor jeg demonsterete veldig mot tvang når det gjaldt lesing av bøker *rødme* Uansett så tyder det på at det er påtide å friske på hukommelsen, boken står jo klar i bokhylla og venter på å bli lest.
1960-tallet
* Weirdstone of Brisingamen av Alan Garner(1960)
* The Outsiders av S. E. Hinton (1967) - En klassiker jeg har veldig lyst til å lese(vil også se filmen).
* The Owl Service av Alan Garner(1968)
1970-tallet
1980-tallet
* Cal av Bernhard MacLaverty (1983) - Denne leste vi også på gymnaset men i motsetning til en del andre bøker så leste jeg denne. Den gjorde inntrykk den gangen.
1990-tallet
* A Wizard of Earthsea av Ursula Le Guinn (1993)
2000-tallet
* The Sisterhood of the Traveling Pants av Ann Brashares (2001)
* The Absolutely True Diary of a Part-time Indian av Sherman Alexie (2007)
Rå og god tegneserie!
Tre forslag du kan vurdere ut fra hvordan du kjenner henne:
1) Persepolis (den tegneserien fra Iran, husker ikke i farten hva forfatteren heter)
2) Ian Mc Ewan; on chesil beach (finnes på norsk, vet ikke hva den heter)
3) Sue Monk Kidd: Bienes hemmelige liv (legg ved filmen også)
Tre flotte bøker!
Ellers er Iselins forslag svært godt; å gi bort det du selv har hatt store opplevelser av. Samtidig kan det bli litt 'svett' for svigerdatteren din; oj! nå må jeg like den også! Men det spørs jo selvsagt hvordan man formulerer seg - man trenger jo ikke utbrodere hvor FANTASTISK man synes boka er... Det kan oppleves som påtrengende.
Det blir lenge å vente ja... Begynner å bli spennende nå syns jeg :)
Jeg har vokst opp med Karen Blixen, men har ikke lest så mye av henne. Det bør jeg gjøre noe med. Kanskje jeg skal starte med Syv fantastiske fortellinger, for den har jeg ikke lest.
Tynn bok, tynn historie, gode tegninger.
En viktig bok!
Veldig bra hørespill. Den holdt koken fra start til mål. Spennende, velspilt og tradisjonelt hørespill.
Litteraturhus i Krsand, Trheim, Bergen og Tromsø er god distriktspolitikk!
Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...
Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.
Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.
De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.
Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.
Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.
Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.
Det ble en historisk aften på litthuset igår. Utrolig mange tok turen for å overvære to norske samtidsforfattere i toppform fra scenen. En av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen. Humor og sorg gikk hånd i hånd.
det er det fine med smak og litteratur, men etter min mening er dette stor litteratur og prisen er vel fortjent. det mørke, sarte og poetiske er styrken. men kanskje en annen av henne vil fenge? god lesning!
Dette er en god anbefaling!
Jeg er halvveis i Din næstes hus. Den er veldig annerledes enn Den lukkede bok. Mye nærere, saktere på en måte. Jeg liker den godt.
Jeg likte denne boka utrolig godt. Jeg mener at Kjersti Annesdatter Skomsvold sitt geniale talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Har skrevet om boka her.
Det tror jeg du har rett i. Boka krever en god, lang ferie hvor man kan lese sammenhengende og konsentrert. Jeg synes forresten at noen av reisebeskrivelsene kunne bli dryge...naturbeskrivelser osv. Men det er jo en av de store leseropplevelsene mine. Faramir er min store favoritt.