Jeg har akkurat lest ferdig denne boka, og likte den kjempe godt. Jeg kjenner bare Blixen godt fra før, og synes det var et spennende innblikk i fire store kvinners liv. Den er lettlest - mange små anekdoter og fortellinger med fokus på brudd og hvilke konsekvenser det gir.
Spennende, men er ikke helt sikker på om jeg likte slutten ennå ;)
Ingen feer(i alle fall nesten ingen) får fly på utsiden av eika de bor i. Det er alt for mange farer der ute og feene i eika er allerede et døende folk. Feen Bryony VIL ut i friheten og en dag kommer hun seg ut, da blir hun sett av et menneskebarn... Dette må få konsekvenser. Åtte år senere får Bryony en sjanse til å oppleve verden utenfor eika. Anbefales både til barn og voksne. Tror boken kunne blitt en utrolig fin film. Andre bok i serien kommer på vinteren, den har jeg allerede forhåndsbestilt. Det er ingen cliffhanger ending på boken, men det er fortsatt spørsmål jeg ønsker svar på.
Now was her last chance to turn back. At present she was safe, the humans nowhere in sight; but once she entered the House, anything could happen.
Å nei, det er jeg ikke enig i. Jeg likte Din nestes hus veldig godt!
Kaarsbøl skuffer ikke. Boka er knall knall knall bra! Jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.
En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.
Boka gjorde et sterkt inntrykk på en (dengang) ung mann da den ble lest på slutten av 1970-tallet.
Fat Charlie wondered what Rosie’s mother would usually hear in a church. Probably just cries of ‘Back! Foul beast of Hell!’ followed by gasps of ’Is it alive?’ and a nervous enquiry as to wheather anybody had remembered to bring the stakes and hammers.
(om svigermor)
Nei, nei - denne er ikke oppskrytt! Den er superfin. Den ble kåret til Danmarks beste barnebok i 2008, og det fortjente den. Jeg gir den bort i julegave i år - til både barn og voksne. Forfatteren, Jakob Martin Strid, er mannen bak Mustafas kiosk, hvis noen husker den (gjendiktet av Erlend Loe). Han er en svært god forfatter og illustratør. Jeg anbefaler den til alle!
Nå har jeg lest The Road/ Veien. Leste halve boken på norsk/engelsk. Begge versjonene er noe av det sterkeste jeg har lest til dags dato. Er spent på hvordan de skal klare å overføre dette til filmlerretet.
Ha ha! Det var morsomt. Men det sier jo noe om at karakterene i boka er knallgode, når vi må vente 800 sider på litt action, og boka likevel er god. Neida - det skjer mye, men det er sant det - at man må vente lenge på at konflikten topper seg. Men den som venter på noe godt...osv.
Jeg syntes også den var gørr. Francis Meyer er mye bedre, dog ikke superbra den heller. Synes jeg.
Ja, jeg er så glad i de bøkene. Har du forresten sett filmen om Beatrix Potter? Den likte jeg veldig godt. Den heter Miss Potter og har Rene Zellwegger i hovedrollen. Jeg synes det var en søt film.
Knausgård har fått oss til å se etter Proust og ingen ting er bedre enn det. Jeg legger en tidligere kjøpt første del av "sporet av den tapte tid" under treet til meg selv ettersom de voksne i min familie ikke lenger får gaver...
Jeg håpet i det lengste at den skulle gripe meg, men det som skal virke sjokkerende blir kun en parodi på noe som kunne ha vært sterkt om ensomhet, sjalusi og onde tanker og blir derfor irriterende. Skuffet.
Durst har laget sin egen versjon av det norske folkeeventyret "Østenfor sol og vestenfor måne". Den første delen av boken var ganske underholdene, man kan ikke unngå å like isbjørnkongen Bear. Bear er en munaqsri, en som gir sjeler til nyfødte bjørnunger og tar sjeler fra de som er døende.
Som vel alle vet forsvinner prinsen(kongen i dette tilfellet) og hans hustru legger ut på en reise for å redde ham fra trollene. Jeg var kanskje ikke så imponert over denne delen av boken, allikevel lot jeg meg røre av sluttscenen.
ja det er jo knausgård som har noe larsson over seg. men de har allikevel hver sin stemme. jeg er litt redd for rangere forfattere overfor hverandre men jeg våger å si at stig larsson er en større forfatter etter å ha lest to tynne bøker. ser fram til å lese mer av ham. neste blir "nyår"
"En på alla sätt och vis fantastisk idé: att människor långt efter min död kunde intressera sig för, exempelvis "var jag hade rest". Om jag nu just den här veckan var ovanligt solbränd - eller skulle inte alls ha solat, fortfarande blek. Människor som sitter och spekulerar över spekulerar över en massa sådana skitdetaljer från mitt liv."
"Minimalt antal konsonanter i uttrycket "jag står": två stycken.
E s s och T e.
Säg "a stå".
Vad är då det minimala antalet konsonanter i uttrycket "jag går"?
Enbart en konsonant är nödvändig. G e.
Säg "a gå"."
Jeg har lest Stig Larsson sin Natta de mina og igjen blir jeg grepet av at mine ord ikke strekker til når jeg har lest noe så godt som dette. Det er uten tvil den beste prosadiktsamlingen jeg har lest noensinne.
"Jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir - jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir - jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir bri... Vilkin insimhit - jig stir i ditti silskin... Vilskin insimhit...
Itt sti i silskinhet -
och ott ollo som sor mog sto hor o solskonot sor ott mono fodolsomorkon po mogon boldor...
Varför stannar jag här? - "