"Lord of the Rings" har jeg startet flere ganger, men aldri klart å fullføre. Ved siste forsøk kom jeg så langt at de kjempet med balrogen før jeg ga opp, og dette er rekord. For meg ble filmene redningen.
Jeg gjorde også flere forsøk på Anne MacCaffreys "Dragonflight" på slutten av 70-tallet før jeg endelig kom meg forbi de innledende kapitlene. Til slutt brøt jeg gjennom barriæren og har slukt mye MacCaffrey siden dengang.
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Mulig at den blir mislikt så mye fordi de tvinges til å lese den? Husker jeg mislikte sterkt å bli tvunget til å lese bestemte bøker da jeg gikk på skolen.
God fantasy-bok. Første bok i serien"The last Rune".
Stemningen i boka minner meg litt om TV-serien Carnivale, som jeg forøvrig syns var meget bra! Skrivestilen minner meg også iblant om både Tolkien og Robert Jordan.
Hvis du søker på tittelen vil du finne en liten diskusjonstråd om boka hvis du vil vite hva andre tenkte om denne (fine) boka! Bra julegave!
Flott historie om at det ikke alltid lønner seg å være snill og grei bestandig. Og tegningene er herlige :)
Skulle jeg anbefalt bare en bok som jeg tror hadde fenget flest mulig av elevene må det bli The Hunger Games av Suzanne Collins.
-Vaksne gjer mykje dumt, Tonje, det skulle jammen eg vite, her eg sit og er full ein tysdag føremiddag. Han ristar på hovudet over seg sjøl. -Men det er ein viktig ting: Han snur seg mot henne. -Det er aldri barna sin feil. Nils bankar fingeren ned i kneet på Tonje då han seier det, som om han vil stemple orda inn i henne: Det -er -aldri -barna -sin -feil. -Kva er det som aldri er barna sin feil? spør Tonje andelaust. -Alt. Alt det galne vaksne gjer. Nils er heilt skråsikker i stemma.
En utrolig herlig barnebok! Og den er på nynorsk - jeg elsker å lese nynorsk :) Bare synd at ungene ler seg ihjel de få gangene jeg har prøvd å lese bøker på nynorsk for de... Ellers skulle jeg ha lest denne høyt for dem ;)
Og tegningene er bare digg!
Dagbok av Tomas Espedal er akkurat det; en dagbok. Den er skrevet i løpet av et år i hans liv. Den er personlig, veldig nydelig og ganske så vond.
Når jeg leser den tenker jeg aldri at han burde ha holdt dagboka for seg selv. Jeg er glad for at jeg får lese. Boka er tynn, jeg leste den på en busstur. Flere steder grep den meg så jeg måtte kikke ut av bussvinduet, blank i øynene. Han skriver på forskjellige måter gjennom boka, noen steder er det nærmere diktform, mens andre steder fortellende. Jeg liker vekslinga.
Det er en kjærlighetsroman, ikke bare til en kvinne og to døtre, men også til det å lese og skrive. Det synes jeg er helt fantastisk fint – en kjærlighetsbok til litteraturen.
Å - Richard Herrmann! Han hadde jeg helt glemt. Jeg leste bøkene hans da jeg var ungdom og elsket de!
Etter å ha latt boka og spesielt slutten synke skikkelig inn, så liker jeg boka (og slutten) jeg og ;)
Dagen var gått før de visste ordet av det, og sola sank bak fjellene. Heidi hadde satt seg mellom blomstene igjen, men så fòr hun opp. "Peter, Peter! det brenner, det brenner! Alle fjella brenner! Snøen der oppe også - og himmelen. Se, det glør alt sammen! Nå er det varme oppe hos ørna også! Se på fjella! Se på grana! De brenner alle sammen!"
Ingen bøker på meg heller, noe jeg tror samboeren min er glad for. Han syntes nemlig jeg har mer enn nok bøker i bokhylla he he. Som om man kan få nok lesestoff.
Jeg har sett filmen(miniserien) om Heidi manger ganger men har aldri lest boken. Tok med meg mormors gamle eksemplar hjem i sommer, i den utgaven er begge Heidi bøkene i en innbundet bok. Har lest den første boken nå i julen og likte den veldig godt. Syntes forresten bestefaren blir fremstilt urettferdig sur og gretten i filmatiseringen, han er ikke på langt nær så sur i boken(men jeg skjønner selvsagt at det må dramatiseres litt).
Satt å snufset og gråt med stakkars lille Heidi som lengtet sånn hjem :)
Shakespeares sonetter gjendiktet av Erik Bystad.
Barn er larver og voksne er sommerfugler. Og ingen sommerfugler husker hvordan det føltes å være larve.
Voksne husker ikke hvordan det var å være barn. Selv om de påstår det. De vet det ikke lenger. Tro meg. De har glemt alt. Hvor mye større verden virket den gangen. At det kunne være så vanskelig å klatre opp på en stol. Hvordan føltes det alltid å se opp? Glemt. De vet ikke lenger. Du kommer også til å glemme det. Noen ganger snakker de voksne om hvor fint det var å være barn. De drømmer til og med om å være små igjen. Men hva drømte de om da de var barn? Vet du det? Jeg tror de drømte om endelig å bli voksne.
Ble bare en bok på meg i år. Første boka i serien "De fire og han som gjør galt verre". Gleder meg til å begynne på den snart :)
Gled deg! Den er veldig god :)
Ja, den er så fin! Men favoritten min fra Murakami er Trekkoppfuglen. Har du lest den?