Credit where credit is due: Det er André, sjefen sjøl, vi kan takke.
Tusen takk André!
Jeg ga opp etter tredje bok, og leste serien på engelsk i stede. Me bedre!!
Sagaen om Ulfsætta av Knut Hauge så forøvrig ganske snasen ut.
Jeg har faktisk samlet en liste over litteratur som tematisk graviterer rundt norsk tidlig 1800 tall. Det er noen untak på lista, bøker som er lagt til fx Sverige og England, eller 1600 tallet. Men hovedvekten er Norge - 1800. Her er lista
Lista er forøvrig samlet for å tjene som inspirasjon til det utmerkede rollespillet Draug, som i seg selv er en fantastisk kilde til Norge anno 1800.
NB det ser ut som noen av lenkene på lista har råtnet, men du har ihvertfall titler og forfattere.
www.huvenes.no
Jeg synes oversettelsen var elendig. Nå har jeg kjøpt den på engelsk og skal prøve på nytt.
Nick Hornby vet å skrive, det er lett og han leker seg gjennom den egentlig litt klassisk oppbygde historien. Igjen er mennene taperne, og kvinnen den sterke. Eller, kanskje ikke sterk, men Annie kommer utrolig mye bedre ut av historien enn Duncan. Begge er litt bleike, men det er jo engelskmenn, og ingen av dem blir jeg særlig imponert over. Bokas kuleste karakter er definitivt Tucker Crowe som virkelig har rotet det til for seg i løpet av de 22 årene han har vært borte fra rampelyset. Av en eller annen grunn minner karakteren meg om rollefiguren til Bill Nighy i Love Actually. Det er her den morsomste delen av historien ligger, og det er bra det rykker til litt, for boka tenderer av og til mot å være litt trått.
Jeg likte boka, god underholdning, litt vel mye musikknerdsnakk, men absolutt verdt lesinga. God bok!
Det er en mesterlig liten bok, ganske finurlig, temmelig svart, en historie med en psykologisk nerve som i bunn og grunn handler om ensomhet, seksualitet og moral.
Boka utkom i 1905, og skapte furore. Den var uhørt provoserende for sin samtid. Både tema og det faktum at doktoren og presten framstilles helt annerledes enn det som var vanlig, kan ha bidratt til dette. Mest tror jeg likevel provokasjonen skyldes Fru Gregorius, Helga, som framstilles som en selvstendig kvinne som bestemmer over sin egen seksualitet. Det kan ha vært drøy kost for både doktorer og prester, vil jeg tro.
Naveen gaper høyt, og jeg er litt usikker på om det er lurt å gape så høyt og debutere med et såpass ambisiøst prosjekt. Men – men; det skal sies – Mala Naveen kan skrive. Hun kan skape. Hun kan blåse liv i en haug med karakterer som alle løper rundt for å finne seg selv i en kaotisk verden. Derfor blir jeg allerede nå utålmodig på neste bok av Naveen – når hun får strammet seg inn og funnet en sterkere nerve i pennen sin. For det blir litt preikete, det blir litt klumsete i oppbygningen av historien – det er flere steder hun kunne tatt skikkelig balletak på leseren (ehm…), men så glipper det – hun har ikke kraft nok…enda!
Språket kunne med hell vært strammet inn. Ikke fordi frodig ikke er bra, men fordi denne forfatteren er best når hun er nøktern, og fordi at frodig gjør at min opplevelse av boka hele tiden bremses – når jeg burde være sammen med familien Mehta, når jeg ønsker å være sammen med familien Mehta, så forhindres jeg av for mange ord.
Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton.
Har du hørt om han der Karl Ove Knausgård? Bøkene hans er ihvertfall mye omtalt. (Min kamp 1-5 foreløpig)
Ellers anbefaler jeg Per Petterson, alt av han egentlig, og kanskje mest 'Ut å stjæle hester'.
Roy Jacobsen er også en med mange høydepunkt. Jeg tenker meg at det kunne vært ganske kult å sitte utenlands og lese hans store syklus om fremveksten av det norske velferdssamfunnet, nemlig 'Seierherrene' og 'Vidunderbarn'.
Jeg synes jeg bør anbefale en kvinnelig forfatter også. Da har vi Kristine Tofte som har skrevet noe så kult som en norrøn fantasy, på nynorsk. Nemlig 'Song for Eirabu', den kan trygt anbefales.
Jeg ser du har lest Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen. Hvis du likte de så er det plenty mer å ta av. 'Hvite niggere' av ambjørnsen anbefales, særlig hvis du likte 'Den store revejakta'. LSC's Beatles har jo sin fortsettelse i 'Bly' og 'Bisettelsen', men de er såpass forskjellige dyr fra Beatles at jeg kvier meg litt for å anbefale dem på det grunnlaget. Men jeg likte dem egentlig bedre enn Beatles, men har skjønt at jeg er litt i mindretall i så måte.
Ellers er 'Opp Oridongo' Ambjørnsens siste, og 'Bernhard Hvals forsnakkelser' LSC's siste. Om du likte Halvbroren så tror jeg kanskje du liker Bernhard også.
Jeg takker gudene (og mine foreldre, for den saks skyld) for at jeg ikke vokste opp i en blokkbebyggelse.
Jeg må si det er ganske trist at når du har lest denne boka, så er dette fordomsfulle utsagnet det du åpner vurderingen av boka med.
Ja, det er fint å se han har fått plass på den lista. Selv om jeg synes 'Ut å stjæle hester' er hans beste.
Jeg tror du ville elsket Paksenarion serien, skrevet av Elisabeth Moon. Det er ganske trad. low-fantasy med en sterk og "ekte" kvinnelig hovedperson. Serien har også en anerkjent fortsettelse, og en prequel.
Jeg jobber i en bruktbutikk i Sarpsborg og vi sender ut til hele verden om det så er. Ellers handler jeg endel selv på capris.no fordi jeg kan få svenske bøker der, noe på QXL og mye på eBay.
De jeg har lest som jeg regner som klassikere er:
Sir Walter Scott - Ivanhoe
Roald Dahl - Danny og den store fasanjakten
Alexandre Dumas - Greven av Monte Christo, De tre musketeerene
Dekameronen
Lewis Carroll - Alice in Wonderland, Through the Looking-glass
H Rider Haggard - Kong Salomos miner
Tom Egeland informerer på twitter:
Per Petterson på New York Times' prestisjeliste "Topp hundre"
Her er lista
Har sett de første to eller tre bøkene jeg også, men resten av serien er utsolgt fra forlaget. Må jo lese hele rekka når jeg først er i gang ;)
Har sett den første, den som ble sendt som serie, og likte i hvert fall den veldig godt! Vet det er flere med samme skuespillere som jeg ikke har sett.. Og så ramla jeg over noe som så ut til å være en helt ny oppdiktet historie en gang, som ikke var basert på bøkene, om Anne før hun kom til Bjørkely.. Skeptisk. Er det den siste, eller er det noen andre?
Drammen er en eneste stor rundkjøring. - Jens Gustav, 9 år