Jeg tenker at det man mener med "kommersiell" i denne sammenhengen er bøker som er skrevet nesten primært for å selge godt. Og at forfatteren har sitt publikum i tankene når hun skriver og lar det styre kunsteriske valg.
Jeg tror det er mange forfattere som ikke gjør det også. Forfattere har vel mange grunner til å skrive bøker, og det er kanskje mange av dem som ønsker å bli lest av flest mulig. Men jeg tror også det er mange forfattere som gir beng i om de blir lest eller ikke, men har andre grunner for å skrive.
Men som med livet generelt så er det nok mange grunner og glidende overganger.
Hvis man som bokelsker har som mål og styre unna bøker fordi dem er lest av mange og dermed blitt populære så vil man gå glipp av mange flotte historier. For min del er målet å jakte på gode bøker og om det er en krimbok, klassiker eller en kommersiell bok har liten eller ingen betydning.
Jeg tenker at som bokelsker så er denne problemstillingen neppe så aktuell. For de fleste av oss har vel ikke problemer med å finne bøker å lese, snarere tvert imot. De fleste av oss har et luksusproblem i så måte. Så når jeg styrer unna visse bøker som fx krim, "euroburgere" og andre bøker som blir veldig populære, så tror jeg ikke at jeg dermed går glipp av så mye, men tvert imot hjelper det meg å sile og sortere slik at jeg lettere kan velge de flotte historiene. For min "shortlist" over bøker jeg har som jeg har lyst til å lese begynner å bli temmelgi lang. Jeg har vel lesestoff for et par år minst.
Jeg vil da anbefale å se det ann. Hvis man slumper på å legge inn lesedato først og forandrer status fra "leser" til "har lest" etterpå, og hvis det da ikke fremstår riktig, da kan det være at du trenger å la databasen få tid til å oppdatere seg. Vent og se om det ordner seg etter en liten stund! Evt. kan man prøve å oppdatere siden ved å trykke F5.
Styrken i denne boka er plottet. Det ligger en utrolig kul idè i bunnen; å kunne lese høyt så godt at du leser figurene ut av boka. Og det er jo dumt når man leser fram fæle skurker! En annen styrke i boka er karakterene. Feige og egoistiske Støvfinger og den asosiale bokelskeren Elinor er mine desidert favoritter, mens begge gutta mine holder en knapp på Farid, eks-røver og god til å snike seg rundt i mørket. Det er fargerike, rare, morsomme karakterer, som ikke lider av den klassiske helt/skurk (snill/slem)syken som fantasygenren ofte lider av.
Bokas svakhet synes jeg er språket til Funke. Hun strør om seg med metaforer (eller hva det heter) og det blir til tider litt voldsomt. Jeg burde spart på noen eksempler, men har bare ett: Stemmen hennes var borte som et klesplagg hun hadde sluttet å bruke (s. 503). Det er veldig mye i boka som er som ett eller annet. Nesten på hver side. Og det funker ikke alltid like bra.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2009/12/04/blekkhjerte/
Denne boka er den beste i trilogien. Robin Hobb er mesterlig når det gjelder nettopp karakterer. Hun er nådeløs, noen scener er helt grusomme (en ung gutt som gråter seg inn i døden etter å ha blitt forgiftet av vår kjære hovedperson), andre fantastisk morsomme (Fitz introduserer Nighteyes som en snill, gammel hund og ber han logre – dialogene mellom menneske og ulv er fantastisk underholdende noen steder). Noen av Robin Hobbs karakterer er uvanlige, f.eks. den tvekjønnede narren (The Fool) som elsker Fitz og overbeviser ham at kjærlighet og kjønn er relative størrelser. Regal er en skikkelig ondskapsfull jævel som er en verdig motstander hele veien. Magikonseptet til Robin Hobb er fantastisk, hun beskriver det utrolig godt. Bildene svømmer over netthinnen min mens jeg leser – jeg vandrer sammen med personene i boka.
Her kan du lese hele omtalen min: http://knirk.wordpress.com/2011/03/13/assassins-quest-robin-hobb/
Jeg har flere ganger lagt inn lesedato først, også endret status fra "leser" til "har lest" etterpå. Og det har alltid vært uproblematisk. Det står alltid at jeg har lest boka en gang.
Men jeg har lagt merke til at etter at jeg har lagt inn lesedato, og før jeg har endret status fra leser til har lest, så står det at jeg har lest boka en gang og leser den påny nå. Men etter at jeg har forandret status til "har lest", så står det at jeg har lest boka en gang, med riktig årstall.
husker at jeg takket nei til gratis leseeksemplar på den norske utgaven da jeg jobbet i bokhandel. fikk litt pepper for det av de andre på jobben. da sa jeg at enten så leser man den på svensk eller så dropper man det. har ellers et godt øye til Heinesen forlag. historien er fantastisk, men en gjendiktning er viktig for at man skal sitte igjen med samme følelse som da man leste den originale teksten. tror at den svenske teksten er å få tak i på biblioteket. hilsen "dumrian"
entreen hørtes rart ut. husker ikke på stående fot hva det stod i den svenske utgaven.
Du satte ord på endel av det jeg tenker i forhold til slike "populære bøker". Jeg vet ikke helt hvorfor, men når en bok blir populær og "trykket til så mange bryst" som fx Drageløperen, Tusen stålende soler, Øya osv., så tenker jeg automatisk: "mneeeeh, jeg styrer meg". Jeg tror ikke det kommer av snobberi heller, det er nærmest instinktivt. Kanskje jeg er litt elitist og åndssnobb, men jeg føler meg ikke sånn.
Flere bøker lagt inn på listen, den består nå av over 40 bøker.
det finnes ingen offentlig liste.
Jeg begynte å skrive en liste over bøkene jeg leste i 1998 etter at jeg på en del markedsundersøkelser jeg svarte på hadde 20 leste bøker i året som max. For det meste skriver jeg kun titlen, men de seneste årene har jeg også notert nr på Harlequin og lignenede serier. Legger bøkene til under den måneden jeg ble ferdig med boka. Og når jeg husker bøker jeg har lest før listene, føyer jeg de til samlingen bare med ca år.
Noen ganger har jeg notert med blyant på førstesiden hva jeg har betalt for boka og noen ganger har jeg stemplet dem med adresse for butikken, men utover det pleie jeg ikke å skrive i dem, hvis det ikke er for å rette opp noe som står der eller kommentere noe. Når jeg var barn pleide jeg alltid å skrive navnet mitt.
går ikke kvinner i bukser? ser for meg at en knakende god tegneseriekrimroman. det kan være noe for å få fart på denne sjangeren som går på tomgang.
Hva: Slippefest for Klassikeren av Ola J. Jørgensen Hvor: Norli Universitetsgaten, Oslo Når: Torsdag 10. mars kl. 19.30 - 22.30 Hvorfor: Opplesning, mingling og lanseringsfest Hvem: Alle som har tid og lyst ?: Noe i glasset serveres
Mer info finner du på huvenes
du er ikke på jordet, med mindre du sitter rett ved et :)
Drømmenes land vant for beste krim uten å være krim. Historien i En norsk tragedie lurer seg inn i krimsjangeren uten å være det. Mamselle Iversen av Sigmund Løvåsen var den beste "krimmen" i 2009.
Jeg tenker på at etter så mange menn som har vunnet, så kanskje det er på tide å velge en kvinne.
Etter listen å dømme vil jeg tro at det enten er en kvinne som vinner eller så blir det Jan Erik Fjell.
Selv synes jeg at man kan strekke seg litt lengere og kåre En norsk tragedie av Jonny Halberg som en kriminalroman.
Mange blir lurt til å tro at Jan-Erik Fjell er debutant. Han har tidligere skrevet Pus (2009).
de bøkene som vant i 2010 ble utgitt i 2009.