Bokelskere.no

Horst sin nye serie for barn er utrolig bra! Leste Operasjon mørkemann i dag for min niåring, og dette var spennende! Horst har klart å skrive på en slik måte at det ikke var vanskelige ord for barna, og det er bare å leve seg inn i handlingen for store og små.

Boka er passe lang, i underkant av 100 sider, noe som gjør den veldig overkommelig for barn som leser selv. Illustrasjonene er veldig fine, og supplerer teksten veldig fint. Kartet først og sist i boka er greit å slå opp på av og til for å se hvor handlingen utspiller seg.

Det er godt gjort av en forfatter å klare å skrive så utrolig godt både for voksne, ungdom og barn! Det står det stor respekt av! Selv om jeg ikke er i direkte målgruppen for barne- og ungdomsseriene til Horst, så har jeg stor glede av bøkene, både alene og sammen med ungene jeg leser for eller hører på lydbøkene med.

Utrolig avslutning av trilogien Traktaten! Hongset kan virkelig det han skriver om! Dette er spennende og herlig!

Som jeg har skrevet til de to første bøkene i trilogien, er det helt utrolig hvor slepphendte norske politikere er med de enorme mulighetene vi har fra Nordsjøen. Oljeselskapene styrer det meste, og påvirker politikerne slik at de får det som de vil. De bruker, ganske sikkert også i virkeligheten, både lovlige og mindre lovlige midler. I og med at det er pengene som rår, settes alle virkemidler inn for at løsningene skal bli best mulig for oljeselskapene, ikke minst de utenlandske.

Norge har vært veldig heldig med grenselinjen i Nordsjøen, og det gir oss store muligheter. Det er veldig synd at vi ikke utnytter dette godt nok. Stortinget har enda ikke kommet med gassmeldingen, som de selv bestilte for mange år siden. Tre fire statsråder har kommet og gått, uten at noe skjer. Ola Borten Moe, som var med og bestilte dette for mange år siden, er nå den sittende ministeren med ansvaret for dette, men arbeidet med meldingen er fortsatt ikke kommet i gang! Utrolig!

Norges olje- og gasseventyr er spennende lesning, og veldig interessant. Det er flere forfattere som har skrevet krim- og spenningsromaner fra dette området, og det er helt klart at det har skjedd mye opp igjennom årene som ikke burde skjedd. Hongset beskriver dette veldig bra, og klarer å lage flotte spenningsbøker om dette, med både virkelige og oppdiktede personer. En herlig blanding, som virkelig gjør at jeg tror det kan ha skjedd på denne måten.

Det er ikke så mange som følger disse tre bøkene fra Hongset, og de aner ikke hva de går glipp av! Dette er virkelig noe å få med seg for alle som liker krim og spenning, og som synes det er spennende med Norges olje- og gassaventyr.

Bøkene er vanskelig å legge i fra seg, og må nesten leses i ett fra perm til perm. Det er veldig viktig, synes jeg, at disse tre bøkene leses i kronologisk rekkefølge. Skal en forstå alt i den siste boka, må en ha med seg historikken fra de to første. Alt henger sammen, og det er egentlig en sammenhengende historie.

Fortsatt god og stødig klassisk krim fra Lahlum! Allikevel føler jeg at jeg datt litt av under denne lydboka, og følte ikke den samme intensiteten og nysgjerrigheten og konsentrasjonen som de tre første bøkene. Vet ikke om det blir for likt til at det blir spennende? Ankepunktene mine fra bok 2 og 3, det at Patricia alltid har løsningen på mordene, og at K2 alltid må til henne for å få hjelp til å komme til bunns i mysteriene, irriterer meg veldig. Og hvorfor er alltid KK2 alene om å løse disse mysteriene? Var det ikke teamarbeid i politiet den gangen, i 1971, slik det er i dag? Ikke vet jeg, men jeg forstår jo K2's behov for å diskutere sakene med noen. Slik er det jo i teamarbeid også.

Lahlum er fortsatt veldig flink til å få meg i rett tidsånd, dvs sette meg tilbake til riktig tidsperiode. Jeg føler virkelig at jeg er i 1971 (selv om jeg bare var tre år....), og merker ikke noe til om det er noen feil i tidsplasseringen. Fungerer veldig fint!

I og med at jeg har blitt litt "lei", venter jeg ikke så veldig på neste bok. Allikevel må jeg jo lese/høre den, da avslutningen på denne ga meg visse ubesvarte spørsmål som jeg helt klart må få svarene på!

Enda en herlig bok av Paasilinna! Han skriver så enkelt og lett, at det er en fryd å lese bøkene hans. Jeg humret mye underveis i denne boka også, det er mange artige utsagn og handlinger av hovedpersonene. Ca 200 sider er akkurat passe for denne type bok, hadde den vært lenger, ville den antagelig ikke vært så morsom.

Paasilinna får det til å virke så sannsynlig at en fattig oppfinner som sprenger verkstedet sitt til himmels ender opp som verdens rikeste mann, og som i tillegg får sitt høyeste ønske oppfylt. Artige og originale hovedpersoner (og bipersoner) som virkelig underholder meg!

Det er synd at bøkene hans har blitt oversatt så sent til norsk. Denne boka kom i 1995, og batterier og elektriske biler var på et annet utviklingsstadie da i forhold til nå.

Anbefales til elskere av morsomme bøker, som vil ha en herlig lesestund (som ikke varer for lenge), som vil oppleve hvor raskt et menneskes tilværelse kan snus på hodet. Sammenligner denne boka litt med En lykkelig mann, hvor en person tilslutt tok over en hel by. Utrolig enkelt og snedig!

En veldig god oppfølger av Skinndød. Leste også denne som e-bok på mobilen, og det fungerer veldig fint!

Liker Henning Juul bare bedre og bedre, og ser virkelig frem til de fire neste bøkene! Bok 3, Blodtåke, er klar som lydbok nå, og jeg starter på den i morgen. Juul er en fin fyr, som jeg føler veldig med, og som jeg ser kan være virkelig. Han sliter fortsatt etter tapet av Jonas, men det virker som at han klarer å holde det litt mer under kontroll nå i forhold til den første boka. Juul får stadig nye opplysninger om brannen og andre forhold rundt den, og jobber for å kunne komme frem til en løsning.

Boka er rolig, men handlingsspekket. Ikke så veldig hesblesende, men passe tempo. Passet ihvertfall veldig fint for meg å lese innimellom på mobilen når jeg ikke hadde andre bøker tilgjengelig. Jeg brukte derfor lang tid på denne, og mulig det er derfor jeg ikke føler den er så intensiv. Allikevel er det god fart i handlinga, og Juul jobber både med utfordringene via jobb og sin private etterforskning av brannen.

Jeg liker veldig godt krimbøker der hovedpersonen er noe annet enn en ordinær detektiv eller politi, og rettsantroprologer, rettsmedisinere og andre likesinnede er en spennende innfallsvinkel! Dette gjorde at jeg hadde store forventninger til denne boka, og sammenlignet den på forhånd med Corpus delicti av Elias Palm. Forventningene ble ikke innfridd på samme måten som Palms bok, da denne ble mer langtekkelig. Lite intensitet som gjorde at jeg ofte la fra meg boka, og ikke gadd å lese noen sider ekstra. Samtidig liker jeg hovedpersonen Linnea godt, hun virker som et sympatisk og fint menneske, og hun vil finne ut av ting!

Alt i alt en god krim, som jeg er glad jeg leste, men som allikevel skuffet meg litt. Jeg er nok litt bortskjemt etter akkurat å ha lest Hvit panter av Wiik, Et offer til Molok av Åsa Larsson, de to første til Thomas Enger, Stormen av Frode Granhus, de tre bøkene til Christina Olsson, En god sak av Mehlum og Død i hver dråpe av Anny Koksæther. Det er så mye god krim og spenning, og da blir lista veldig høy for meg når det gjelder forventningene til nye forfattere. Det har nok dessverre påvirket meg veldig i bedømmelsen av denne boka til Bødker og Bruun.

Anbefales allikevel til alle elskere av god krim!

Herlig roman, som er både trist og veldig glad! For det første så var det noe fascinerende med de veldig lange setningene, bare avbrutt av og til med komma. Det ble noe intenst og levende når jeg leste.

Videre var boka veldig god på beskrivelsene til hovedpersonen, helt i fra sitt totalt ensomme liv, og til hans elleveårige sønn kom inn i livet hans. Hvordan han endret tenkemåte, oppførsel, følelser og alt, helt ubevisst.

Boka var kort, bare drøyt 100 sider, og jeg ble ferdig på to korte kvelder. Det bidrar også til en litt mer intens følelse av handlinga. Veldig artig å bli kjent med hovedpersonen og sønnen, og samtidig se hvordan hovedpersonen bli mer kjent med seg selv. Han oppdager stadig nye ting fra sin egen barndom og historie som gjør at han blir mer trygg på seg selv, og som forklarer mye om hvorfor ting er som de er.

Anbefales absolutt til alle som er glade i korte bøker, glade historier, litt tristhet, familie, og en god lesestund!

Her er en link til en svensk blogg som beskriver veldig godt hva jeg selv mener om boka og forfatteren!

Svensk blogg

Øystein Wiiks bøker bare må høres! Han leser bøkene selv, og dette er ikke bare opplesing! Han er en flott skuespiller, han synger, og han gjør så jeg er med i handlinga. En stor lytteropplevelse!

Denne tredje boka fortsetter på den gode forfatterjobben Wiik har gjort tidligere, og forventningene mine (som var skyhøye), ble innfridd! Det er spenning, mange fine parallelle historier, veldig bra opplesning, god oppbygging av spenninga, få dødpunkter, og en intens og spennende slutt!

Jeg har litt problem med å se hva Tom Hartmann kan komme borti neste gang! Det blir vanskelig å overgå disse tre bøkene! Håper Wiik klarer å holde seg relativt nøkternt med de neste bøkene (som jeg virkelig håper kommer), slik at det ikke blir for urealistisk handling. Internasjonal terror på oljetankere, store kjøttetende øgler, hva kan overgå dette?

Privatlivet til Tom og Katrine er også artig å følge med på, og det beskrives godt i bøkene. Det er også mye vittig underveis, og mange ganger bryter jeg ut i latter når jeg sitter i bilen og hører på Wiik! Det vittige har helt klart noe med Wiiks fremførelse å gjøre også, det bare er så bra!

Igjen, dette er en stor lytteropplevelse, og det er vanskelig å komme i gang med noe annet etter å ha avsluttet en av Wiiks bøker. Det blir et tomrom en stund.

Herlige Svend Foyn! Det er en ren nytelse å lese Mehlums krimbøker! Rolige og herlige Foyn, ordner opp, gjør ting på sin måte, glad i det gode i livet, vittige kommentarer, godt kontaktnett. Utradisjonelle innfallsvinkler og løsningsmetoder.

Boka er ikke intens, men allikevel er det spenning hele tiden. Vi følger gjerningsmenn og etterforskere parallellt, samtidig som Foyn er innblandet. Artig! Språket er lett og ledig, handlingen flyter bra, kort sagt en god bok med spennende handling, egentlig ingen dødpunkter. Utrolig hvor mye som kan hende i en liten by som Tønsberg (og litt rundt omkring da).

Helt grei krim, men er nok mer en roman. Flott roman om familiehemmeligeter, fattigdom i nord-Sverige på 30-tallet, gjennomsiktig samfunn, einstøinger, russisk mafia, og enda mange flere ingredienser.

Synes boka ble litt lang, men samtidig er den godt skrevet, så lesinga flyter veldig greit. Mange forskjellige tråder, mistet oversikten flere ganger. Det meste blir sydd sammen på slutten, og jeg forstår det meste.

Katrine oppdager etterhvert familiehemmelighetene, og finner litt mer ut av hvem hun er. Moren er blitt senil, og kan ikke bidra med svar på spørsmålene hennes. Moren har heller ikke tidligere fortalt noe om sin bakgrunn. Det blir mange overraskelser på Katrine underveis, og hun blir også bedre kjent med seg selv og hva hun selv vil.

Boka var en nedtur i forhold til Alsterdals forrige bok, men jeg skal gi henne en ny sjanse hvis det kommer flere.

Herlig bok! Kim Haugen er en fantastisk oppleser som virkelig gir boken liv, og lar meg som lytter virkelig ta del i boka!

Fornøyelig og godt skrevet, veldig godt lest, gode beskrivelser, ikke langtekkelig. Nesten to bøker fordi det er to helt forskjellige historier, men de blir krysset på slutten av boka. Mye tristhet, bli kjent med seg selv, repetere seg selv, tilpasse seg de som en vil være sammen med/en del av, angre på at det ikke ble tatt flere egne valg.

Andre del var bare trist, men veldig godt skrevet den også. Fornøyelig lytting!

Alt i alt en veldig god roman, som anbefales!

Skuffende krim! Lite intens, uinteressante beskrivelser av overklassens liv og sex, langtekkelig bok. Jeg ble fristen av baksideteksten på Rudbergs bøker, og lånte de to første i krimserien hennes. Nå har jeg bestemt meg, etter å ha lest den første, at jeg ikke skal lese mer av Rudberg. Bok to blir levert tilbake til bibliotektet ulest.

Dette skulle være en krim fra overklassen i Sverige. Jeg synes dette ble lite interessant, og minner meg om kiosklitteratur som kun skal være tidtrøyte uten å gi deg noen særlig god leseropplevelse. Manglende intensitet i krimplottet, veldig langtekkelig oppbygging av spenningen, mye dødstoff innimellom. Nei takk, ikke mer fra Rudberg!

Herlig, fornøyelig, litt trist, og veldig godt fortalt historie om to barndomsvenner som møtes etter 40 år. Boka er bygd opp rundt dette møtet mellom Frank og Henrik, og vi får hele tiden nye innblikk i deres liv gjennom tilbakeblikk og dialog mellom de to. Boka går rolig fremover, det er ikke noe stress her. Samtidig er det ingen dødpunkter, jeg som leser vil lese videre hele tiden.

Hva er det som gjør oss til de vi er? I denne historien får vi noen forklaringer som kan si oss litt om hva som har gjort at Frank og Henrik er blitt de de er, og hvorfor de handler og har handlet slik de har gjort. Veldig godt fortalt, gode setninger, lettlest, spennende. Samtidig fortalt på en slik måte at jeg humrer underveis, jeg ser mennene sitte der og prate, ser de være stille sammen, ser de dele sine bakgrunnshistorier uten at noe blir sagt. Franks kjærlighet til hunden sin er godt beskrevet, samt vanskelige valg som må tas etterhvert.

Kort sagt en god roman som jeg anbefaler på det varmeste til alle elskere av god litteratur, som gir deg litt å tenke på, som gir deg humrende stunder, som gjør at du gleder deg til å ta frem boka igjen.

Plasserer denne i kategorien Grei krim. Det er en fornøyelse å høre Radioteateret, det er så mange gode skuespillere der. Men handlingen, selve boka, føler jeg ikke var noe særlig. Mulig jeg har problemer med å sette meg tilbake 100 år, men det manglet intensitet og spenning følte jeg. Handlingen bare gled fremover uten at jeg ble veldig engasjert. Klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det var som ikke fenget meg, men denne ble bare rett og slett litt kjedelig, dessverre.

Nok en herlig svensk krimdebut! Det er utrolig så mange gode krimforfattere som er fra Sverige! Dette var en flott spenningsbok, med herlige hovedpersoner, godt plott, fin oppbygging av spenningen, mange løse tråder som veves sammen, kort og godt en veldig god krimbok som var vanskelig å legge i fra seg.

Gleder meg veldig til Gutten som sluttet å gråte, som kommer nå snart på norsk. Ser frem til å følge både forfatter og hovedpersoner videre!

Herlig roman om triste Agnes! Hørte den som lydbok, og Tone Beate Mostraums stemme passet helt perfekt til stemningen i denne boka. Det var en fryd å høre denne boka, og jeg likte fortellingen veldig godt. Lydboka er på drøyt seks timer, og det er en fin lengde på ei bok.

Agnes, som er i et trist humør etter at samboeren hennes har forlatt henne, er en herlig jente å bli kjent med. Etterhvert i boka blir vi bedre og bedre kjent med henne, og hennes forhistorie, og da forstår vi henne bedre. Hun har et trist syn på det meste, og ser stadig vekk for seg sin egen begravelse. Det er ikke mye optimisme i denne jenta nei!

Boka er morsom, da forfatteren har klart å skrive fortellingen på en måte som gjør at jeg stadig vekk måtte le og småhumre for meg selv. Oppleserens stemme passet i tillegg så perfekt, at jeg synes dette var en stor lytteropplevelse.

Denne boka gjør at jeg har veldig lyst til å lese mer av Heidi Linde. Det er noe med språket og flyten som gjør at det er så artig å lese/høre denne boka ihvertfall.

Ivar Nergaard er en super oppleser, og det er en fryd å høre bøkene han leser! I tillegg til de store forventningene jeg hadde til denne oppfølgeren av Kretsen, gledet jeg meg veldig til å høre Nergaard lese for meg igjen.

Forventningene ble innfridd, Beverfjord skriver veldig godt! Joakim og Agnes fra Kretsen er med oss videre i denne boka, og de er begge herlige personer. Joakim sliter fortsatt med sin søsters selvmord for mange år siden, eller var det ikke selvmord? Det skurrer for Joakim, og han vil prøve å finne ut av det. Samtidig blir han og avisa saksøkt av bakmannen som ble avslørt i Kretsen.

Beverfjord skriver lett og fint, fin flyt i handlinga, og fin oppbygging i spenningskurven. Hun drar inn spennende tema som æresdrap, nynazister og synske personer. Alt i alt en fin blanding. Det at hun også klarer å fortsette på historien fra Kretsen, og mikser dette på en god måte videre i Kronprinsen, er veldig bra.

Jeg liker boka veldig godt, anbefales til elskere av god krim og spenning. Også med disse bøkene synes jeg det er viktig å lese de i rekkefølge. Først da får en det hele overblikket og forståelsen.