Bokelskere.no

Vampanjegere av Darren Shan

Vampanjegere er den 7ende boka i Sagaen om Darren Shan. I denne boka har Darren Shan blitt vampyrprins. Undervampyrene behandler han som det også selv om han fortsatt er veldig ung. Boka starter 6 år etter den forrige boka vampyrprinsen. Darren Shan gjør mye kjedelig arbeid og får ikke lov å utforske verden fordi vampyrene er i krig med vampanene. Vanligvis kan den nye vampyrprinsen samle erfaring mens han/hun reiser rundt. En dag kommer Matt Order tilbake til vampyrfjellet. Det de fleste vet er at når Order kommer har han som oftest ikke noe trivelig beskjed å komme med. Herr Order konkluderer med at vampanlorden er kommet og at det bare er tre som kan stoppe han og vampanene. En av dem er Darren shan og de to andre må du lese for å finne ut.

Vampanjegere er en knakenes bra bok og du bør ikke bli lurt av starten. Det kommer fram mange nye karakterer og mye informasjon som man må fordøye men likevel greier Darren Shan å gjøre det engasjerende. Boka viser at vampyrene ikke er de eneste mystiske skapningene som lever eller har levd på jorda. Vampanjegere får terningkast 6. Det virker som om serien utvikler seg og bare blir bedre og bedre for hver bok. Selv om det gikk bort noen karakterer i den siste boka vampyrprinsen greier Darren Shan å erstatte dem med om ikke enda mer nye og spennende karakterer.

Vampyrprinsen av Darren Shan

Nå er vi kommet til den sjette boka i sagaen om Darren Shan. Vampyrprinsen er en råbra bok som setter opp de andre bøkene i serien. Sist bok ble Darren Shan sendt til døden mens han rømte med Kurda Smahlt. Under rømmeaksjonen fant Gavner Purl dem og det skulle vise seg å være det siste han gjorde. Kurda Smahlt var i lag med vampanene og hadde en hærskare av de inne i fjellet. Darren Shan greide å rømme med den nådeløse elva på jakt fra Vampanene og vampyrene. Vampyrinsen begynner med at Darren Shan så vidt kommer seg helskinnet gjennom elva. Han greier nesten ikke å stå men selv om han blir jaktet på av vampyrene vil han tilbake til vampyrfjellet og advare vampyrene om vampanene. Veien dit blir hard og lang men Darren Shan får en uventet hjelpende hånd.

Denne boka er fantastisk. Du blir mer nysgjerrig for hvert eneste ord du leser. Det blir avdekket at kampen mellom vampanene og vampyrene er mer kompleks enn man skulle tro. I vampyrprinsen vises det nye sider av Larten Crepsley og de andre vampyrene. Dette er noe som kanskje er essensielt i den uunngåelige kampen mot den myteomspunnende vampyrlorden. Boka får terningkast 6. Dette er den beste boka så langt i serien. Den er emosjonell samt lærerik. Darren Shan har aldri vært i større fare men det er da de store trår frem.

Dødsprøvene av Darren Shan

Dødsprøvene er den femte boka i Sagaen om Darren Shan. I Dødsprøvene blir Lærer vampyren til Darren Shan Larten Crepsley dømt fordi han har omgjort Darren Shan til vampyr. Det er ikke lov å omgjøre barn til vampyrer. Det overaskende er at det er ikke Larten Crepsley som må gjøre noe men Darren Shan. For å frikjenne Larten Crepsley må Darren gjennom 5 dødsprøver som vil teste alt og spesielt det han står for. I denne boka får Darren hjelp av noen av vampyrene som bor i vampyrfjellet. Blant annet Kurda Smahlt, Gavner Purl, Seba Nil læremsteren til Larten Crepsley og Arra Seil. Småmannen Harkat får vi også se ukjente sider av. Mens Darren Shan forbereder seg til dødsprøvene er det en fare uten sidestykke som venter vampyrene. Den perfekte avledning for de som venter i mørke.

Dødsprøvene er kanskje min favoritt så langt med den første som het cirque de freak. Her får du vite mer om vampyrenes regler og kampen mot vampanene gjennom århundrene. Darren Shan må også finne sin plass blant vampyrene og en gang for alle fastslå om han har æren til en vampyr eller om han vil snu når ting begynner å rakne. Boka får en sterk 5er i terningkast. Den leverer på de fleste aspekter og den bygger en bro for de neste bøkene. Mitt spørsmål til de neste bøkene er når dukker Steve Leopard opp igjen? Og vil han bli nemesisen til Darren Shan? Reisen i forfatterens univers er fornøyelig og ekstremt spennende. Darren Shan forfatteren legger ut små hint og karakterer i bøkene som senere vil bli kjentfolk i de neste bøkene. Siden han skrev de første ni bøkene omtrent samtidig kan han legge ut hint i de bøkene om hva som kommer til å skje senere. Dette gjør bøkene bare ekstra spennende og gjør at det lønner seg å følge med.

Vampyrfjellet av Darren Shan

Når Vampyrfjellet tar av finner vi ut at Darren Shan er mer erfaren og har tilbringet 6 år på cirque de freak. Han er omtrent voksen men siden han eldes med 1/5 av vanlige mennesker ser han nesten lik ut som i den første boka cirque de freak. Hvert 12 år er det et møtet mellom vampyrene. Da må Larten Crepsley og Darren Shan dra dit men uten Evra. Evra er nå eldre i utseende og mer muskuløs enn Darren Shan. De er fortsatt venner men har vokst litt fra hverandre. Vampanene som vi fikk kjenne til i sist bok virker å pønske ut noe som har sammenheng med en gammel spådom. Det er mange hindringer på vei til vampyrfjellet og det skal Darren Shan få kjenne på kroppen selv om han har fått med seg småmenn. I denne boka blir småmennene mer levendegjort. Det viser seg at småmennene er noe helt annet enn hva Darren Shan trodde til å begynne med.

Darren Shan har på de tre første bøkene laget et fint univers og i denne fjerde spinner han fint videre på det. Det er mye nytt Darren Shan får lære om vampyrene når han kommer til vampyrfjellet. Forfatteren Darren Shan har greid å lage en nesten realistisk verden som det nesten er mulig å tro på. Vampyrfjellet får 5 i terningkast av meg. Den bygger karakterene og historien videre. Det er spennende å se Larten Crepsley møte kjentfolk som vi kanskje får vite mer om i spinoffserien Sagaen om Larten Crepsley. Darren Shan må i denne boka også ta mer ansvar for seg selv enn i de foregående. Vampyrene har dette med ære og regler så Darren Shan må jobbe for respekt, noe vi skal finne ut om enda mer i neste bok Dødsprøvene. Darren Shan er ekstremt dyktig til å skildre effektivt. Det er lett å kjenne igjen en Darren Shan bok igjen. Han skiller seg ut fra mengden og det er grunnen til at det er umulig å lukke boka.

Tunneler av blod av Darren Shan

Tunneler av blod er den tredje boken i sagaen om Darren Shan. Dette er kanskje den mest mystiske boken i serien og den legger til rette for hvem fiendene til vampyrene kan bli i fremtiden. I denne boka skal Larten Crepsley, Evra og Darren Shan på tur til et sted Crepsley har vært før. Crepsley har holdt det skjult hva han egentlig gjør i denne byen. Darren Shan og Evra mistenkeliggjør hva han driver med når de får vite om flere skjeletter som er blitt gravd opp i byen. På dagtid møter Darren Shan Debbie som Shan blir veldig godt kjent med. Debbie får han til å tenke på andre ting enn blod og vampyrer, hun får han til å føler seg mer vanlig. I boka handler det mye om forholdet mellom Larten Crepsley og Darren Shan og om hvor mye de stoler på hverandre. Det tar lang tid i boka å finne ut hvem og hva som er gått løs på disse nedgravde skjelettene. Darren Shan får for første gang kjenne på hvilke krefter som lurer der ute og noe av dette får han vite av Darren Shans gamle venn Gavner Purl.

En skikkelse som du får vite om i Tunneler av blod er basert på Gollum. Darren Shan var selv en stor Ringenes Herre fan og det kan godt være at du finner noen trekk av det i bøkene hans. Tunneler av blod får også en 5er av meg i likhet med de 2 første. Denne boka er nærme 6er karakteren men den kan bli spart til det kommer en skikkelig rysare. Darren Shan er en ganske kompleks gutt og han har mye følelser inne. Han liker ikke i å bli sjefet med av noen og dette trekker opp boka. Det er mer spennende enn en gutt som bare følger oppskriften. Crepsley blir mer virkeliggjort i denne boka og det vises at han har visse fordommer og ting han har dratt med seg i løpet av sitt lange liv. Crepsley og Darren Shan har en skikkelig bra dynamikk selv om de er forbannet på hverandre. Evra har en større medvirkende del av handlingen i denne boka hvor han får kjenne skikkelig på vampyrlivet uten å være vampyr. Denne boka er skikkelig å anbefale hvis du har lest de andre i serien. Forfatteren har til og med sagt at dette er en av hans favorittbøker han så langt har skrevet.

Vampyrens Assistent av Darren Shan
Bok nummer 2 i sagaen om Darren Shan

Vampyrens assistent er ikke en nedtur i forhold til den første boken om Darren Shan. Shan videreutvikler vampyruniverset og forklarer mange grunnleggende ting rundt vampyrer. I denne boka er det mye fokus på å ikke drikke menneskeblod. Dem som har lest bok 1 vet at vampyrer må drikke menneskeblod for å overleve.
I denne boka blir vi kjent med nye karakterer sånn som Evra, RV og Sam. Dessverre som de fleste vet er det liten sjanse for at alle hovedkarakterene overlever i en Darren Shan bok. Vampyrens assistent tar leseren tilbake til cirque de freak og lar Darren Shan enda en gang ta vare på Madame Octa.
Boka får et soleklart 5 som terningkast. Den videreutvikler karakterene og lar deg få vite nye hemmeligheter om Larten Crepsley. Det skildres veldig bra hvordan Darren Shan kjemper for å holde på menneskeheten og finner ut for hver dag som går at det blir hardere og hardere å knytte seg til noe. Den nye gutten Sam er en fin tilvekst i denne boka. Han viser seg å være en man kan stole på selv om han ikke er en vampyr. Selv om Darren Shan mener at Vampyrens assistent er den dårligste boka i denne serien er den i høyeste grad bra nok. Høydepunktene i boka kan det være litt langt imellom men karakterene er såpass bra skrevet at det får gå. Når det først fyres løs i denne boka vil du ikke lukke den.

Skrekkens Sirkus eller Cirque de freak er Darren Shans gjennombruddsbok. Denne boka ble gitt ut på harpercollins forlag i år 2000. Det var bok nr 1 i sagaen om Darren Shan som serien kalles. Det var et smart trekk av Shan som gjør at vi i hvert fall ikke glemmer hovedpersonens navn.

Bokas plott spinner seg rundt Darren Shan, Steve Leopard, Larten Crepsley og Madam Octa. Skrekkens Sirkus handler om en gutt som går på skolen ved navn Darren Shan. Han tilbringer tiden sin sammen med vennene sine som han pleier å sparke fotball med. I friminuttene skårer han alltid mål og de på motstanderlaget blir nervøse hver gang de ser han tre inn på banen. En dag finner de en lapp hvor det står cirque de freak og at de skal opptre der de bor. Guttene blir enig om at Steve Leopard bør få den ene billetten av de to billettene det er mulig å få. Leopard har en ekstrem fascinasjon for det overnaturlige å vet alt om vampyrer og nattens skapninger. Darren Shan vinner til slutt den andre billetten og lurer foreldrene ved å si at han bare skal overnatte hos Steve. Søsteren Annie greier han derimot ikke å lure å sier at han skal på freakshow. Det leseren må forstå er at fra da Darren og Steve trer inn på circque de freak vil ingen ting noen gang bli det samme igjen.

I løpet av skrekkens sirkus vil du gå gjennom en emosjonell berg og dalbane og Shan er ekstremt flink til å skildre disse følelsene i boka. Boka er en grøsser/fantasy som de fleste bøkene til Darren Shan er. For min egen del får denne boka et klart terningkast 5. Den skildrer bestevennene Steve og Darrens opplevelser perfekt. Boka viser at plutselig en dag så kan alt falle sammen. Uansett om du er inne på cirque de freak eller er i Charlottenberg. Denne boka er såpass bra at når du først har lest den første vil du finne den neste fortest mulig.

Darren Shan har tidligere skrevet Demonata serien som ble avlsuttet i 2009 med boka Helvetes Helter. Denne serien var helt genial og gørrete. Det samme er denne serien selv om jeg ennå bare er på den første. I 2009 kom det ut en film som het Cirque de freak: The vampires assistant. Denne var basert på denne bokserien men ble ikke den samme hitten selv om John C Reilly var med. Filmen har heller ikke helt samme plott som bøkene men er blitt prisgitt av Darren Shan. Skrekkens Sirkus er en del av serien Vampyrblod som inneholder tre bøker. Hele serien er lengre men serien er delt opp i seksjoner. Boka er heller ikke den lengste så den passer for de fleste aldre. Vil si beste alderen er mellom 12 og 17 år.

Ja tok sin tid men pleier å være treg selv så jeg har ikke no grunn til å klage;) Er ennå ikke ferdig å lese 22-11-63. Har brukt lang tid på den. Syns det er tungt å lese den på engelsk burde kanskje ha lest den på norsk. Men har heller aldri lest en så lang bok før. Så langt er boka nokså bra. har ikke helt kommet inn i det såkalte moduset mens jeg leser boka ennå. Har stor tiltro til at King er en knakenes god forfatter men bør nok lese på norsk å kanskje en litt mindre bok. Får veldig lyst til å lese the dark tower etter som jeg så traileren. Det er jo mange av bøkene men tror ikke de er like lange som 22-11-63.

Tøft at du leste marg og bein påskekrim. Har selv lest alle og i år er det 10 års jubileum. Det kommer nye bøker av dem seinere i år. Bøker i marg og bein som ga meg gåsehud er: Vokteren, Dødelig Blitz, Kannibalen og noen av Korte grøss novellene. Disse anbefaler jeg på det sterkeste. The cabin in the woods tror jeg kan vippe litt begge veier om hvem som liker det og ikke. Var morsomt å se alle monstrene som strømmet på gjennom filmen. Har sett conjuring 1 men ikke 2ern. 1ern var veldig bra og får nok se 2ern i nærmeste fremtid. Ble livredd av Sinister 1 når jeg så den på kino men var ikke så skummel på pcn. Der må jeg også se 2ern selv om den ikke har fått så bra anmeldelser. James Wan som er regissør for The conjuring virker nesten som Filmens R.l Stine. Wan har tidligere lagd Saw filmene og Insidous.

Hvis du er redd for edderkopper anbefaler jeg Darren Shans Cirque de freak eller skrekkens sirkus. Dette kan få deg til å gyse litt. Må si Darren Shan har en utrolig fantasi og en fantastisk måte å skrive på. Han gjør ting så virkelighetsfullt selv om det er overnaturlig. Mister en person armen så mister den armen. Tror jeg skal lage en youtube anmeldelse av Darren Shans Skrekkens Sirkus på norsk.

Darren Shan favorittforfatter er Stephen King så han er ganske stor inspirasjonskilde for de fleste forfattere.

Som dere kanskje vet, så har det begynt å komme ut illustrerte versjoner av de ulike Harry Potter-bøkene. Det blir utgitt én bok hver høst, i rekkefølgen de originale bøkene ble utgitt. I 2015 kom Harry Potter and the Philosopher's Stone ut, og i fjor (2016) ble Chamber of Secrets utgitt. Det vil altså si at Prisoner of Azkaban blir utgitt i år, osv. . . Jeg har laget en tradisjon som går ut på at jeg hvert år skal lese den nye illustrerte Harry Potter boka under juletida. I år passet det ikke helt bra, siden jeg reiste til Cuba i ferien. Men jula varer jo helt til påske, så derfor leste jeg den heller da jeg kom hjem! Smart, ass. Jeg blir like forbauset hver gang at jeg klare å glemme hvor mye jeg elsker Harry Potter. Og jeg må bare nevne at Harry Potter er mye bedre på engelsk enn på norsk, og derfor likte jeg den mye bedre enn sist.

Det var helt fantastisk å lese om Harry og vennene hans igjen. Det begynner å bli en stund siden (et år faktisk), og jeg synes altså at boka var bedre enn jeg husket den. Hver kveld gledet jeg meg til å legge meg, slik at jeg kunne fortsette å lese i boka, men samtidig ville jeg ikke at eventyret skulle ta slutt. Selv om jeg visste hva som kom til å skje i boka, var den fremdeles spennende som bare det, og jeg har en massive book-hangover etter jeg ble ferdig med å lese den, for å si det mildt.

Jeg tror kanskje at Jim Kay sine illustrasjoner fikk meg til å elske boka mye mer enn jeg ellers ville gjort. Hvis jeg var litt lei av å lese (som jeg sjelden var), var det fint å bare skikke litt på alle de fantastiske illustrasjonene. Jim Kay er virkelig en fantastisk kunstner, og jeg kan ikke vente med å se hva han finner på i de neste fem bøkene. Ventingen kommer sakte men sikkert til å ta livet av meg, no doubt about that.

Siden jeg skriver om Harry Potter, føler jeg at jeg også må nevne Fantastic Beasts and Where to Find Them, siden den for en liten stund siden kom ut på kino. Jeg er uendelig glad for at vi får flere filmer om Harry Potter-universet, og jeg virkelig elsket filmen. Jeg har ikke lest Hogwarts Library, men jeg føler at jeg burde gjøre det snart, slik at jeg kan få mer bakgrunnsinformasjon om både filmene, men også hele magiverden generelt. Jeg vet ikke om jeg skal lese The Cursed Child, siden den ikke er skrevet av J.K. Rowling, men jeg kommer sikkert til å gjøre det en gang. Men siden den har fått så dårlige tilbakemeldinger, tenker jeg at det er bedre å ikke lese den med det samme, i hvert fall ikke etter å ha lest denne fantastiske boka her! Vi får se. . .

I tillegg må jeg bare nevne noe (nesten) helt til slutt. Jeg har helt glemt hvor mye jeg misliker (kanskje hater) Gilderoy Lockhart. Han er så irriterende og arrogant, noe som jeg nesten helt hadde glemt, siden det er så lenge siden jeg leste boka sist. Jeg må bare skrive det ned her, slik at jeg husker det hver gang jeg leser anmeldelsen min på nytt, fordi han var virkelig en pain in the ass, for å si det på godt engelsk. Kommer ikke til å savne ham, selv om jeg synes litt synd på ham når vi treffer ham igjen i en av de senere bøkene.

Uansett, denne boka var helt fantastisk, og jeg kan ikke vente med å lese Prisoner of Azkaban (Illustrated Edition), når den kommer ut denne høsten. Jeg kommer ikke til å lese den før til neste jul, så da blir det et helt år med intens venting. Jeg gleder meg veldig, og det blir gøy å se hva mer Jim Kay har på lager.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på her, bloggen min!

Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på her, bloggen min!

Pleier ofte å være nokså sein jeg og. Er ikke alltid man har tid til å gjøre alt på en gang. Smart å prøve å være litt av internett innimellom. Man blir litt låst når det er så ekstremt mange ting å se og finne ut av på internett. Det er en deilig ting å la være og være på nettet i 1 dag eller 2. Man føler seg litt friere.

Det er en del bøker som har necronomicon i navnet. Tror det var Lovecraft som du nevner som begynte med Necronomicon bøker. Simon necronomicon fra 1977 trekker paralleller til Lovecraft og andre lignende forfattere. Simon Necronomicon har mest om magiske ritualer og det okkulte. Har tenkt å prøve meg på den. Har hørt så mye rart om den at jeg er usikker på akkurat når jeg skal begynne. Selv tror jeg at det er enkelte ting man ikke skal røre borti men siden mange andre har lest den skal jeg nok greie det. Har tenkt til å begynne på Lovecraft. Han lagde jo en slags egen mytologi som folk baserer seg på fortsatt som heter Cthulhu Mythos. Tore Aurstad baserer seg på dette i boken Fangarmer. Tenker jeg skal lese King først så antageligvis Lovecraft. Er nesten noen ganger en lei tendens å lese ferdig alt. Man blir ofte seint ferdig med ting sånn som hvis man leser et blad eller en avis. Når det gjelder blader og aviser prøver jeg og ikke ta det så nøye som med bøker.

Ja grøssere er nok min favorittsjanger og. Liker at grøsserbøker er nokså makabre samtidig som du må være hard psykisk for å tåle det. Tror at marg og bein bøkene som er skrevet av ingunn Aamod, Jon Ewo og Arne Svingen begynner å vokse litt av meg. Syns fortsatt de er bra og sånn men de får meg ikke til å få like mye ståpels som før. Vet ikke om det er fordi de nyeste bøkene er mindre skumle eller at jeg er bitt mer hardhudet. Så en film som het mama for ikke så lenge siden. Den er regnet for å være ganske skummel. Når jeg så den følte jeg nesten ingen redsel. Til og med når jeg gikk hjem etter å ha sett den så jeg meg ikke tilbake for å se om mama lusket i skyggene. Tenker at det er noe med at jo mer og mer grøss du ser og får inn i deg jo vanligere blir det og jo vanskeligere blir det å bli skremt.

Syns de høre på youtubekanalene aka The lazy masquerade er herlige. Liker godt når de har om sånne som har nesten opplevd et helt liv og så våkne opp og finne ut at man er på et sykehus etter å ha vært i en ulykke. Sånne er skikkelig creepy. Alt man har opplevd og likt blir borte. krysser fingrene for at jeg ikke våkner opp på samme måte. Elsker å høre på de på kvelden/natta når ingen andre er oppe. Venter å se et misformet ansikt se ned på meg fra vinduet mitt.

Ja er spennende å skrive noveller og små tekster. Det er vanskelig å finne roen til det. Gjorde det litt mer for noen år siden men har begynt på en ny en. Noen ganger spruter ordene ut andre ganger kommer det bare en B. Skriver noen ganger anmeldelser på bokelskere men dem er ikke alltid så lange. Skal skrive en bokanmeldelse tenker jeg når jeg er ferdig med Harry Potter boka. Kanskje du burde prøve å skrive en novelle eller en bok igjen. Da kan du bruke dine bokanmeldelses ferdigheter på noe eget. Du kunne prøve å lage en grøsser som til og med greide å skremme deg selv. Novellen jeg skriver er en grøsser men det er vanskelig å få denne skriveduren. Har tenkt å skrive litt mer på den i helga. Sims er veldig morsomt og bra spill. Deilig å utvikle huset sitt og få mer penger. Er også morsomt å være etterforsker. Liker spill hvor man kan utvikle seg og simulere verden man lever i. Har prøvd Mario spill noen ganger å ble helt hekta når jeg spilte det. Enkelte hobbyer er det omtrent umulig å få vekk. Tror jeg skal fortsette å lese og kanskje spille til jeg ligger på et gamlehjem med sigar og gåmaskin.

Skal begynne på 22/11/63 etter Harry Potter. Harry potter boka er så lang at jeg er kommet rundt side 690. Gleder meg til å prøve meg på boka. Kanskje jeg ser på serien etter jeg er ferdig med boka. Ja syns de filmene er såpass bra at det er vanskelig å ha en favoritt men den jeg ble mest skremt av var Sinister. Det er kommet en Sinister 2 og en Conjuring 2 og en spinoff som heter Annabelle. I både The conjuring og Excorsisten sier fimcrewet at det spøkte under innspillingen. Under Excorsisten døde flere av filmcrewet mens i The conjuring sa James Wan regissøren at han følte en mørk tilstedeværelse og at dører ble lukket og merkelige ting foregikk. The Cabin in the woods ble litt drøy ja men syns den var bra. Syns det er skummelt å tenke på at vi egentlig bare er noen maur. Som egentlig er holdt i sjakk av noe mye mye større. Hun som spilte hovedrollen i The Orphan var meget god. Det er kanskje en litt uortodoks grøsserfilm.

Skal jaggu meg prøve å bli skremt gitt. Si ifra om du er blitt skremt eller blitt angrepet av varulv eller noe;)

Ja enig. Det er ikke så ofte man finner roen heller. Jeg kommer ofte i et slags modus når jeg skriver tekster. Noen ganger når jeg ikke kommer i det moduset skriver jeg bare usammenhengende ting. Syntes liksom Urmaker og Corpse husband hadde så ekstremt like stemmer. Men uansett frister det skikkelig og legge seg ned å høre på noe grøss. Må innrømme at jeg egentlig blir mest skremt av Lazy masquerade, Mr nightmare og sånn. Er en stund siden jeg ble skikkelig skremt av en roman. Samtidig er jeg ikke så gammel så jeg har ennå ikke utforsket alt som er i bokhyllene.

En kanal som heter mr deep weeb er ganske skummel. Her er det ikke historier men antatte videoer som skal ha vært lagt ut på deep web. Ganske sært og grått. Får ikke akkurat lyst til å finne på mye sprell etter jeg ser det. hvis du har tenkt å prøve deg på noe virkelig skummelt bør du prøve ut boka Simon Necronomicon. Har ikke lest den selv men har hørt at den er ganske hårreisende. Boka er litt om sånne okkulte ting og sånn. Man bør helst være forberedt før man leser den. Dette har det stått flere steder. For min egen del må jeg nok manne meg litt mer opp før jeg begynner å lese den. Boka er fra 1977.

Virker som de fleste som skriver om sånne grøsseropplevelser på nettet rett og slett ikke har turt å legge ut det de har opplevd før lenge etterpå. Enten er det fordi det er oppdiktet eller at opplevelsen gjorde så stort inntrykk på dem at de har holdt munn og låst fingrene fra å flyte bortover tastaturet. Merkelig nok gjør det mye større inntrykk på meg når de skriver, " This happened to me when i was about 11 or 12 years old istedenfor at man bruker nåtid. Jo mer detaljer og realisme jo lengre skyver jeg meg ned under dyna.

Hobbyene lese og skrive bokanmeldelser er fine hobbyer. Elsker også å lese og i ny og ne skrive en bokanmeldelse. Blir ofte litt for utålmodig når jeg skriver bokanmeldelser. Det blir litt for kjappe og hissige setninger. Mange hobbyer er kjedelige og andre hobbyer er morsomme. Tror det gjelder å ha ørene og øynene oppe etter andre hobbyer. Blir selv noen ganger litt lesetrøtt. Da leser jeg ikke på en stund, men etter denne perioden blar jeg forbi sidene i hurtigtogfart. Merket selv at det er vanskelig å ha en hobby som varer over tid. Filmer, bøker, spill, er hobbyer jeg har som er evigvarende. Som jeg liker så godt at det skal mye til for at jeg ikke driver med en av dem i løpet av dagen. Trening er en annen hobby men den er jeg litt mer av og på med. De beste hobbyene er såpass interessante at jeg skulle ønske at tiden stod stille og verden måtte vente til jeg var ferdig med deg jeg drev med. Liker veldig godt å se på andre spille på youtube. Liker å se på folk som tar seg god tid med spille. Spiller ikke så altfor mye selv og derfor sparer jeg en del penger på å se det på youtube.

Akkurat samme følelse når jeg leser bøker. Føler meg ikke helt vel hvis jeg avbryter en bok. Det er noe i inne i meg som sier ikke gi tilbake boka til biblioteket helt enda. Har det litt på samme måte når jeg spiser mat. Pleier alltid å spise helt ferdig. ikke pga press til at jeg ikke må kaste vekk mat men at jeg føler det på samme måte som ved bøker.

Får aldri med meg de små detaljene som er viktig i en film når folk hvisker og prater rundt meg. En bra film kan bli nokså dårlig bare pga det. Man mister stemningen også. Stemningen i en film er veldig avgjørende. Man får ikke gåsehud og blir lei seg når man ser Frodo dra fra Sam, Pippin og Munti i Ringenes herre Atter en konge mens Annie Lennox soundtrack vibrerer gjennom luften. Gleder meg også til Halloweentider. Perfekt vær og stemning til å se grøssere. Jeg anbefaler: Sinister, The ring, The cabin in the woods ble jeg kjempeoverrasket over. Den var skikkelig bra. Excorsisten, The Witch, the conjuring, Orphan var også skikkelig skummel så vidt jeg husker. Dette er en godteripose av grøssere som er verdt å se.

Skikkelig tøft at du følger Lazy Masquerade. Syns historiene han leser opp er verre enn mange av novellene og romanene jeg har lest før. Blir litt smånervøs når jeg hører på historiene samtidig som blikket mitt flakker fram og tilbake i mitt mørke rom. Venter at jeg skal se noe grusomt i hjørnet av rommet, jeg får alltid sove godt hvis jeg ser på noe lystig etterpå. Har ikke hørt på Urmaker, Corpse Husband og Mr Nightmare før. Er Urmaker og Corpse Husband samme youtuber bare med forskjellige kanaler. Stemmene hørtes temmelig like ut. Føler jeg bør prøve ut Mr Nightmare. Syns Lazy Masquerade også har en skikkelig creepy stemme. Den passer med innholdet og den bare gjør historien skrekkeligere og bedre. Har merket noe med hans youtube kanal. I de forskjellige historiene er det veldig mange som bruker frasen, "Seems a bit off"

Tror man aldri blir for gammel for litt grøss. Det er det som får man til å føles ung og ynkelig. Hjelper ikke om man er stor som en høyblokk når man kjenner gåsehuden reise seg. Det er mange av historiene som føles ekte ut og virker veldig troverdige. Lazy Masquerade har begynt å gi ut mer historier om overnaturlige ting. Syns det er bra bare det virker ekte og jeg har følelsen av at det er noe ute der som man ikke kan forklare.

Jeg leser også av en eller annen grunn alle bøker jeg leser ferdig. Må være tvang eller rett og slett et håp om at det kan bli bedre etter hvert. Får også litt dårlig samvittighet hvis jeg ikke leser en bok ferdig, på forfatterens vegne eller at jeg selv føler meg litt halvert innvendig. Syns selv at Harry Potter bøkene kan måle seg med filmene, er på side rundt 250 i bok 5 i serien akkurat nå. Tror de eneste trilogiene jeg har avbrutt er Adrians Atlas, Clue og Dødsengler. Har selv tenkt å lage en blogg en dag, bøker er jo en fin ting å skrive om. Hvis du har hatt bloggen i 10 år vedder jeg på at du har skrevet en del omtaler osv, virker spennende. Har egentlig bare lest på en bokblogg før, det var Jon Ewo sin. Han skrev lange og fyldige omtaler av bøker han hadde lest men etter hvert sluttet han. Det ble vel for mye arbeid og sånn.

Sarkasme er en spesiell humor ja. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom humor å bemerkninger, folk med asperger har jo lett for å ta ting bokstavelig. har noen familiemedlemmer som liker sarkasme ganske godt.

Ja syns det virker lovende med filmen The Dark Tower som kommer ut i 2017. Har sett at Idris Elba og Matthew Mcconaughey skal være med samt at Ron Howard er en av regissørene. De to skuespillerne har jeg begynt å like mer å mer mens Ron Howard har gått litt ned i hierarkiet. syns også det kan være en del bråk på kinoen men prøver å holde det ute. Elsker gåsehudfølelsen når lyden bombarderer deg. Hvis man har sånn surround og hjemmekino hjemme blir det jo nesten bedre enn kino. Ser selv ikke så ofte på kino men når jeg gjør det velger jeg en skikkelig bra en. når jeg så Kongens Nei på kino var det bare eldre som så på. det passet veldig bra for de var der for å se på ikke bable. Har ofte litt å si på aldersgruppene som ser på kinofilmen. Det er mange som går fort lei av filmen å begynner å prate om hvor dårlig filmen var eller hva de spiste til middag dagen i forveien.

Skal jaggu meg se på/høre på Mr Nightmare i høst og vinteren som kommer. Da blir det mørke å herlige kvelder framover.

Tusen takk for gratulasjonen. Sorry at jeg ikke fikk sendt fortere.

Jeg har lest bøkene før, så jeg vet hva som skjer. . .

Har akkurat hatt gavekort på kino men den gikk ut på dato i går på selve bursdagen min. Hadde vært herlig å sett the dark tower på kino viss prospektet virker bra nok.

Ja, likte den tredje boka best av de jeg har lest så langt, der var både filmen veldig bra og boka. Det er en del som velger å slutte før femmern begynner i harry potter serien viss man ikke er bitt av basillen. Når man ikke er blodfan av en bokserie er det hardt å lese 4 av bøkene på rundt 800 sider.

Tror jeg også velger å lese 11/22/63 i november da får vi vite hvem som leser fortest;) Tror jeg må bli ferdig med Harry Potter først. Ja oktober definerer en ny tid på året, det er da man kan tillate seg å være inne å lese uten å få det hett rundt ørene. Da er det akkurat kaldt nok til å sluke metervis med bøker mens man hutrer litt med et pledd oppå seg og fyr i peisen.

Oktober er selve grøssermåneden for meg og. Det er da de nye marg og bein bøkene kommer og man får den skumle stemningen. Begynt å bli litt herdet etter hvert jeg og på hva jeg blir skremt av. Det må være en sannsynlig historie og det må virke reelt for at jeg skal bli nokså skremt.

Når man lese/ser en grøsser får man spenningen som man ikke trengte å betale for før i tiden. Når alt er trygt og godt trenger man noe som kan gjøre man selv skjerpet. Man skjønner at selv om du tror at du er trygg å ingen ting vil skje må man være ops. Man må prøve å beholde de dyriske sansene som ennå ligger dypt plassert inne i ryggmargen. Et menneske må føle redsel ellers vil personen ikke klare seg, å løpe inn i hva det enn måtte være. Ble sikkert litt dyster lesning denne delen men det er viktig å være redd og noen ganger utfordrer man redselen ved å lese en bok/film.

Vet faktisk om en youtube kanal som heter The lazy masquerade. Denne kanalen anbefaler jeg for folk som ønsker å få nakkehåra til å reise.

Det er smart å bruke samme personer i forskjellige bøker, Man får på en måte payback for å ha lest andre Stephen King bøker. Han bruker faktisk metoder som flere serier bruker nå ved å dele et univers hvor personene kan overlappe inn i hverandres serier,bok. Kanskje det er King de har fått ideen fra.

Det er mange som ler av de mest uforståelige ting. Meg selv ler når det er en bra historie bak det som skjer eller personer som tirrer samfunnet litt å har en rimelig bra indre humor. syns Naiv super har en del bra i seg med Loe humor. Gleder meg til å prøve Doppler, Moren min har lest den en del ganger å hun syns den er veldig bra. toeren av Erlend Loe heter slutten på verden slik vi kjenner den.

Naiv Super er nok en bra bok skevet av Erlend Loe. Historien er i og for seg ganske enkel men tar for seg universets spørsmål på en måte bare Erlend Loe kan gjøre. Hovedpersonen er en spennende person som sier han har en god venn og en dårlig venn. Boken passer for mange aldersgrupper men må nok litt opp i åra for å skjønne humoren. Hovedpersonen lager lister om alt mulig rart og er glad i bankebrettet sitt. Det er lett å identifisere seg med hovedpersonen. Han er litt lost på hvor han vil ende opp og kjøper forskjellige ting for å prøve å fylle tiden. Etter hvert i boken blir han kjent med nye personer blant annet en liten gutt som er opptatt av dyr.

Naiv Super er en spennende å engasjerende bok du ikke vil legge fra deg med mindre du er ferdig.

Ja helt enig. De er oppfinnsomme og revolusjonerende, det er ikke ofte det lever sånne folk som dem.

Det ødelegger ofte litt viss man ser filmen først. Spesielt viss det er en dårlig film. Da vet man slutten samtidig som man har et dårlig forhold til den. Det er også et ekstremt antall filmer som blir lagd basert på bøker. Det virker litt som de lager mesteparten bare for at folk med svakere fantasi skal ha noe å bite øynene i. Det er få filmer nå i dag som blir laget uten en bok de støtter seg på eller en tegneserie.

Ja liker ting som utvikler meg. Deilig med sjokkerende ting enten det er en grøsser eller en roman som virkelig setter sitt spor. Merker at jeg ikke har lagt fra meg å like ytterpunkter ennå.

Skal antageligvis lese Harry Potter og føniksordenen samtidig som jeg leser 22/11/63. Eller så tar jeg en av de først, begge er jo to mursteiner. Er helt enig med deg at jeg antageligvis begynner i november selv om det er litt teit. Kanskje man får en spesiell følelse når man leser i November kontra oktober;)

Boka er visst fra 2011 så den kom ganske nærme når serien kom ut.

Har hørt at Stephen King ofte bruker hovedpersonene sine i noen bøker i helt andre bøker. Han har en hovedperson som går igjen i flere bøker selv om det ikke er samme serie.

Litt spennende at det skal komme en serie som heter The dark tower etter hvert. Baserer seg på boka hans. Må vel se å lese den serien før serien kommer deisende inn på tv skjermen.

Ja Erlend Loe skriver hysterisk morsomme og bra bøker. Han får kjedelige situasjoner til å få magen til å rumle over av latter. Anbefaler Kurtby selv om det er en barnebok, man blir en annen person etter å ha lest den.

Leser Naiv Super nå, må innrømme at den er veldig bra. Liker at hovedpersonen skriver lister til ting, det er noe jeg kan kjenne meg litt igjen i. Er snart ferdig med Naiv Super men har tenkt å kanskje lese Doppler.

Ja ser det. Over tre timer er ganske langt men jeg liker jo lange filmer. Lurer litt på hvilken rekkefølge jeg skal gjøre det i. Tror jeg leser boken først, da får jeg litt mer bakgrunnsinformasjon på hva som skjer i filmen.

Tror nok sikkert Tarantino er litt mer glad i gladvold, men begge er gigantiske innen sin sjanger.

Veldig smart ja å ikke ha for store forventninger. Selv om man ikke går inn med mange forventninger lurer det seg alltid inn litt fortvilelse når man leser/ser noe dårlig. Det som er bra er at man blir litt mer, "jaja bedre lykke neste gang" istedenfor "nei enda en skitdårlig bok"

Merker selv om jeg ikke er så gammel at jeg har større terskel for å like ting enn før. Man blir også bedre fra å skille klinten fra hveten.

Når jeg velger film/bok går jeg ofte nøye i gjennom alternativene. Da blir det oftere at jeg sitter igjen med en god bok/film. Er ikke så ofte jeg leser en knakanes bra bok lenger jeg heller, Det er ofte jevnt nokså bra. Leser en bok av Erlend Loe nå som er en ganske god bok. Den får meg til å være lenger oppe enn vanlig, boka heter Naiv Super. Liker forfattere som utfordrer leseren, de som gir noe nytt til leseren.

Har tenkt til å begynne med 11-22-63 etter jeg er ferdig med Naiv Super.