Bokelskere.no

Rå og god tegneserie!

Tynn bok, tynn historie, gode tegninger.

En viktig bok!

Veldig bra hørespill. Den holdt koken fra start til mål. Spennende, velspilt og tradisjonelt hørespill.

Litteraturhus i Krsand, Trheim, Bergen og Tromsø er god distriktspolitikk!

Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.

De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.

Det ble en historisk aften på litthuset igår. Utrolig mange tok turen for å overvære to norske samtidsforfattere i toppform fra scenen. En av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen. Humor og sorg gikk hånd i hånd.

det er det fine med smak og litteratur, men etter min mening er dette stor litteratur og prisen er vel fortjent. det mørke, sarte og poetiske er styrken. men kanskje en annen av henne vil fenge? god lesning!

Henrik Angell sin reiseskildring "Gjennem Montnegro paa ski" (1895) i en revidert utgave fra 2005 er en fornøyelig lesning av en svært begeistret kaptein på skitur i de sorte fjell i 1893!

lars fiske og steffen kvernland har reist i fotsporene til den norske kunstneren olaf g. det er en blanding av tegneserie, fotografier og reproduksjoner av olaf g sine verker. det beste de to gutta har skrevet etter min mening!

Han kunne fått den for En tid for alt. Men får den helt sikkert enten neste år eller i 2011. Noe annet er ytterst merkelig, men det er jo alle litterære priser.

Mørk poesi, stilsikkert og ikke minst stor litteratur. Denne kommer til å være iboende i meg en god stund framover. Leste første del på originalspråket for deretter lese resten på norsk. Oversettelsen var veldig god.

en god blanding av knut hamsun og kjell aukrust.

Språklig og temamessig er dette en finurlig liten sak. En nynorsk kryssning av Erlend Loe og Arto Paasilinna.

god debut, ser fram til å lese bok nummer to.

Nils Henrik Smith: Austerrike og Lars Gustafsson: En biodlares död.

Den første er en kort romansak jeg fikk lyst til å se på mens den andre har jeg blitt anbefalt av Agnar Lirhus.

jeg rekker nok bind 2 før det, men tar meg en liten pause fra knausgård og leser to stykker i mellomtiden. godt å få litt avstand til teksten hans før jeg tar en ny dykkert.

tviler på det.