Bokelskere.no

Elias Canetti sin Stemmene i Marrakech er en fin og tidløs reiseskildring.

Veldig bra hørespill. Tro mot boka og man kan nærmest se for seg livet utspille seg i den lille byen som får besøk av en underlig skrue.

Radioteateret sin versjon av Sigurd Hoel sin Møte ved milpælen var knakende god.

Petromania av Simen Sætre er veldig god moderne reiselitteratur med politisk tilsnitt.

Jeg digger det radikale språket. Boka fenger med nærmest filmatiske klipp og gode personskildringer. Kjenner igjen anslagene fra de to foregående bøkene hans. Alt i alt synes jeg det var en underholdende roman på lirhusk vis. Mer av Lirhus!

Philip Roth sin Everyman er en liten og sørgmodig overskuddsroman fra en kommende nobelprisvinner!

Herta Müller sin Mennesket er en stor fasan i verden er vakker, sår, vakker.

Diktsyklusen I hundevaktene av Nils Chr. Moe-Repstad er virkelig god lyrikk, den får meg til å tenke på Bjørn Aamodt sin Anchorage i tema og kvalitet. Med andre ord det nærmeste man kommer reiselitteratur i poesiform på norsk.

Tommy Skoglund sin tekstsamling Våkne som en del av naturen er en god debut, den har noen sterke setninger og bra bilder og er absolutt noe jeg vil lese mer av senere.

Jeg gir de fleste bøkene 40-50 sider. Noen trenger jeg kun 10-20 sider for å se at de ikke er gode nok.

Jeg har lest Bjørn Ousland: Sydover - Kappløpet mot Sydpolen med min sønn (11. mnd) Jens sovnet fra boken, men jeg leste ferdig uten ham. Han er nok litt for liten, men er ikke for stor! Nerd som jeg er, leste jeg videre med Jens fra der han gikk lei sist gang. Denne gangen ville han ikke sove, og vi begynte dermed fra begynnelsen igjen. Anbefaler boka på det sterkeste, og gleder meg til å leste Nordover også!

Hentet fra Cappelen Damm Les, Barn og ungdom oktober 2009. Bokhandleren anbefaler, Fred Uno Ljosland Huvenes, Norli Bogstadveien, Oslo.

Hvis du likte Amundsen sin bok om sitt forsøk på å finne rett vei til gjennom nordvestpassasjen så anbefaler jeg deg Thorkild Hansen sin reiseskildringsbiografibok om sjøkapteinen Jens Munk som forsøkte seg med dette i 1619 på befaling av Christian IV. Han har bokstavelig talt satt Danmark/Norge på det Canadiske kartet.

helt enig, det var en veldig fin lytteopplevelse med å høre forfatteren selv lese på dialekten. bra bonus med låtene. Beatles for de som var ungdom på åttitallet.

ja, den ble omtalt som lun, men jeg er ikke helt glad i det ordet. fin, varm, morsom og litt sår er bedre.

Leste den første delen på norsk, men så hørte jeg forfatteren lese fra boken og skjønte fort at det var to ulike tekster. Dialogene satt ikke som i den engelske og originale teksten. Når lysten kommer så fortsetter jeg på den engelske.